Russland utvider sin kontroll over syrisk territorium og viser muskler overfor Hizbollah i grenseområdene.

Av Elijah J. Magnier: @ejmalrai

Translated by: Abu Hedda

Russiske militære politistyrker har nå etablert åtte faste posisjoner langs frigjøringslinjen fra 1974 på Golan, og har dermed etablert en sterk tilstedeværelse med UNDOF-observatørstyrkene. Videre ankom en russisk styrke under ledelse av en general, for andre gang i år, til de libanesiske Hezbollah-styrkene ved den syrisk-libanesiske grensen ved al-Jodeideh. Russerne ønsket å etablere kommunikasjonsutstyr, antenner og elektronikk i området Hizbollah kontrollerte. Den libanesiske organisasjonen opprettholder en betydelig styrke i området etter å ha bekjempet al-Qaida og ISIS tidligere i år.

Tilstedeværelsen her sies å innrette seg på å hindre smugling av våpen og transitt av jihadister mellom de to landene. Det er tydelig at Russland sakte men sikkert utvider sin kontroll over Levanten (Syria). Det er imidlertid fortsatt uklart hvor langt den russiske presidenten Vladimir Putin er villig til å gå.

Høyt plasserte syriske kilder bekreftet at “en russisk general kom til Hizbollahstyrkene i Al-Jodeideh og ba om å få etablere kommunikasjonssystemer i forbindelse med at de russiske styrkene etablerte seg i området med en militærbase i Hmeymim, en base som regnes for å være navet for hele den russiske og syriske militæroperasjonen siden midten av 2015. Den russiske styrken ønsket å bruke Hizbollahs område, men ble bedt om å velge en annen beliggenhet som var mye høyere og lenger unna. Etter en rask inspeksjon av stedet aksepterte den russiske generalen tilbudet og etablerte sine menn i en viss avstand fra Hizbollah “.

Ifølge kildene er det titusenvis av russiske tropper spredt over hele det syriske territoriet, med unntak av nordområdene som er okkupert av Tyrkia og USA.

Det er ingen tvil om at russerne har blitt  enige med USA om at Levanten er deres operasjonelle scene og inflytelsesområde. Dette vil føre til en økning av russiske styrker over hele Syria, uten unntak. Dette betyr også at Moskva ikke i det hele tatt vil akseptere tilstedeværelsen av al-Qaida eller “Hurras al-Deen” eller hvilket navn gruppen enn gjemmer seg bak, og derfor vil arbeide for å fjerne deres kontroll over landområder de kontrollerer per idag (selv om eliminering av ideologien deres som sådan ikke er mulig).

I sør trakk alle de allierte (Hizbollah og Iran) sine tropper tilbake fordi årsaken til deres tilstedeværelse er fjernet etter frigjøringen av alle grenseområdene og eliminering av ISIS i Quneitra-lommen. Disse styrkene har nå inntatt nye posisjoner mot ISIS øst for Suweida-provinsen og i Al-Badiya-steppen for å eliminere den siste ISIS-tilstedeværelsen i området. Idlib-kampen ser ut til å ha blitt satt på vent for å gi den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan tid til å omgruppere sine stedfortreder-militser og fjerne al-Qaida fra territoriet som Tyrkia kontrollerer i Nordøst-Syria.

Sør-Syria er igjen under den syriske regjeringens kontroll, og de syriske styrkene forblir bare i provinsene Suweida, Daraa og Quneitra, slik tilfellet var før 2011, året da krigen mot Syria startet. Tilstedeværelsen av iranske rådgivere fortsetter i de syriske militæravdelingene, og de bidrar med råd og koordinering opp mot sentralkommandoen  og ledelsen i de ulike provinsene.

Russiske styrker har rekkevidde helt til fjerne områder av Syria, selv om disse områdene ikke nødvendigvis er utsatt for direkte trusler akkurat nå. Den russiske militærledelsen regner ikke Hizbollah som fiender, tvert imot, som en russisk general fortalte Hizbollah-styrkene i al-Jodeideh: «Dere er våre allierte, vi vil være ved deres side og vi ber dere ikke om å fjerne dere» .

Hizbollah opplevde dermed at de ikke var truet og ba sin ledelse om råd. Et annet område ikke veldig langt borte fra det som ble valgt av generalen, ble utpekt for ham som egnet for å etablere kommunikasjonsutstyr. Dette er nettopp hva generalen gjorde og han etablerte avdelingen sin på et høyere punkt enn Hizbollahs.

Det er ikke klart om Russland noensinne vil be Hizbollah om å forlate Syria eller i det minste fjerne seg fra den syrisk-libanesiske grensen. Hvis Moskva en dag bestemmer seg for å overta hele den syrisk-israelske ‘porteføljen’ (finne en fredsavtale og sørge for israelsk tilbaketrekning fra okkupert territorium), er det mest sannsynlig at et slikt vågalt skritt vil mislykkes. Israel er ikke klare for en fredsavtale eller for å gi tilbake slike ressursrike og strategiske høydedrag som Golanhøydene utgjør, til Syria. Dette utgjør dermed et felt hvor den russiske presidenten kanskje ikke kommer så veldig langt, og må kanskje avstemmes med realiteten av den svært kompliserte ‘Midtøsten-porteføljen’ som Russland i praksis har vært borte fra siden 1990. Å håndtere eller påvirke Hizbollahs tilstedeværelse i Syria i særlig grad i nær fremtid er ikke realistisk for russerne, selv om den libanesiske organisasjonen ikke har til hensikt å konfrontere Russland eller konkurrere med russerne i Levanten.

Israel er ikke bare uvillig til å gi slipp på de okkuperte områdene i Syria og Libanon, men høyner tvert imot sine krav. Iløpet av Netanyahu-Lavrov-møtet ba Israel om tilbaketrekking av alle iranske styrker, fjerning av alle langdistanse- og presisjonsraketter fra Syria, og opphør av alle våpenforsendelser fra Syria til Libanon-Hizbollah.

Russland kan ikke og vil ikke be Iran om å forlate Syria, med bakgrunn i at Teheran er en del av den strategiske alliansen med president Assad innenfor “Motstandsaksen / the axis of resistance”. Videre kan ikke russerne be Syria om å ruste ned, fordi det er det samme Russland som forsyner og utruster den syriske hæren med våpen. Russerne kan ikke be Damaskus om å stoppe forsendelsen av våpen gjennom sitt territorium heller, fordi både Syria og Hizbollah er knyttet sammen av svært sterke bånd. Faktisk åpnet den syriske presidenten Bashar al-Assad sine varelager for Hizbollah i 2006 når de trengte bistand, og organisasjonen ivret på sin side for å støtte Assad i krigen som landet ble påført.

Russland sliter også med Israels kontinuerlige bombing og ulovlige inntreden i det syriske luftrommet. Videre fortsetter Tel Aviv å si at de har “retten til å forsvare seg” ved å bombe mål i Syria.

Selv om kampen om Idlib har blitt utsatt for å gi Tyrkia en mulighet til å “rense” byen for al-Qaida først, er kampen mot IS fortsatt igang og vil ta sikte på å hindre gruppen fra å ha kontroll over enhver del av syrisk territorium. Det siste kapittelet om krigen i midtøsten er imidlertid ikke skrevet. Siden Russland vil fortsette sitt engasjement i midtøsten betyr det at stormaktsinnflytelsen deres overskygger alle regionale makters innflytelse. Tilstedeværelsen av titusenvis av russiske tropper er en bekreftelse på dette. Russland vil klare å fjerne USA fra Syria, men det betyr ikke at russerne har blitt den eneste partneren for landene i midtøsten.

If you read this reporting and you like it, please don’t feel embarrassed to contribute and help fund it for as little as 1 Euro. Your contribution, however small, will help ensure its continuity. Thank you.