En vekker for USA i Bagdad: vil Haidar Abadi bli Iraks Mohammad Morsi?   

Bagdad, Basra av Elijah J. Magnier: @ejmalrai

Translated by: Abu Hedda

Drakampen mellom USA og Iran påvirker Irak sterkt, et land som er skjørt, og som ikke har fått lov til å puste siden okkupasjonen av Irak i 2003, fram til i dag. Først kom USAs totale kontroll over Mesopotamia (Irak), og deretter ble al-Qaida i Irak til IS i en skjebnesvanger metamorfose, en terrorgruppe som faktisk ble støttet av noen av nabolandene. USA vendte i beste fall et blindt øye til IS sin vekst, en kreft som kostet landet hundrevis av milliarder dollar i krigen som måtte bli ført mot terrorismen. Da IS hadde en tredjedel av Irak under sin kontroll i 2014, begynte den innenrikspolitiske uroen å utarte i sør, og det var en mulighet for demagoger, såkalte “hyenepolitikere”, for å demonstrere sin innflytelse over befolkningen når et land er uten en regjering.

Den virkelige kampen finner nå sted mellom den amerikanske presidentenes utsending Brett McGurk og den iranske revolusjonsgardegeneralen Qassem Soleimani. Begge er i Bagdad, og forsøker å påvirke sammensetningen av den nye irakiske regjeringen. Dette gir en ny «irakisk motstand», men denne gangen er motstanden ikke bare rettet mot amerikanske styrker i Irak, men også mot de irakerne som søker ly under Trumps vinger. Fremtredende blant disse er den irakiske statsministeren som sitter på lånt tid, Haidar Abadi, beskrevet av noen som «fremtidens irakiske Mohammad Morsi» – en indikasjon på skjebnen han kan forvente i nær fremtid.

Den første advarselen, eller vekkeren, for USAs engasjement i irakisk politikk var når raketter traff den grønne sonen ikke langt fra den amerikanske ambassaden i den irakiske hovedstaden. Raketter, avfyrt av erfarne hender, falt på forlatt grunn, og tok sikte på ikke å forårsake noen menneskelig skade, men å sende en direkte melding til amerikanerne: “hendene av Irak!”, som en beslutningstaker i den irakiske ‘motstandsbevegelsen’ sa.

I mellomtiden gir situasjonen i Basra en mulighet for Sayyed Moqtada al-Sadr til å vise sin totale kontroll over ‘mannen i gata’ i det sørlige Irak, en makt han arvet fra sin avdøde far (Storayatollah Mohammad Sadeq Al-Sadr) og har brukt flere ganger tidligere.

Det er ingen tvil om at Irak for øyeblikket ikke har noen annen politisk leder som kan kontrollere gatas stemme som Moqtada gjør. Imidlertid viser hans impulsive reaksjonsmønster for å demonstrere denne kontrollen ikke noe strategisk formål; det spredte bare en felles frykt blant politikere, allierte og motstandere.

På 2000-tallet, da Al-Sadrs kontor ble satt i brann, beordret Moqtada – ifølge en sekretær fra hans indre krets – at alle BADR-kontorene i Sør-Irak skulle settes i brann (BADR ble ledet av Hadi al-Ameri). Selv om han ikke innrømmer ansvaret for slike angrep, gir Moqtada aldri glipp av en mulighet til å vise makten til hans mobb. Til tross for at hans rolle bak disse angrepene ikke er noen hemmelighet, er han avhengig av tilbakeholdenhet fra andre Shia-grupper som ikke vil stå opp mot ham, siden de frykter en Shia-Shia-kamp i Irak.

Nedbrenningen av rådhuset i Basra for noen dager siden var reaksjonen fra en sint mobb som ba om dekning av grunnleggende behov i livet (drikkevann, elektrisitet, jobbmuligheter, infrastruktur) som har manglet i mer enn tre tiår. To ganger tidligere har kontorene til AsaebAhl al-Haq, Kataeb Hezbollah, BADR, Sayyed al-Shuhada, Fadila og de andre gruppene som kjempet mot og beseiret IS blitt påtent. All denne pyromane aktiviteten antas å ha blitt begått på grunnlag av Moqtadas ordre.

“Sayyed wa’Ibn al-Sayyed” (Moqtada, sønn av Mohammad al-Sadr), som han kalles, tror feilaktig at han kan beseire alle grupper som er imot ham på en gang, bare fordi de ikke ønsker å blande seg inn i / starte en krig mellom sjiaer (som i Libanon på 80-tallet, mellom Hizbollah og Amal-bevegelsen). De forventes å akseptere materielle skader og redusert kampmoral, slik at Moqtada kan vifte sin påfuglhale.

I sitt siste communiqué advarte Moqtada alle parter “om å avstå fra forstyrrelser og å la sikkerhetsstyrkene håndtere Basra-uroen “og la til “Jeg vil vise det uventede “. I utgangspunktet er det dette Moqtada sier: “Ingen forventer det jeg skal gjøre! Du vil bli overrasket! “.

Moqtada inkluderte selvsagt ikke seg selv som en av disse ikke-offisielle partene. Han mener at han har rett til å fronte folkets krav, mens han – og hans løytnanter – nyter et overdådig liv i Najaf.

Han har etablert en forvirret allianse med den amerikanske kandidaten, Haidar Abadi. Det var tross alt Moqtada som kjempet mot amerikanske styrker i Irak i mange år, og trodde de var ute etter å drepe ham (han flyktet til Iran av den grunn) og ba om tilbaketrekking av alle utenlandske styrker fra Irak.

Abadi, ifølge en leder i den irakiske “motstandsbevegelsen”, vil sannsynligvis “ende opp i fengsel, som den egyptiske presidenten Mohammad Morsi, for å ha samarbeidet med Iraks fiender”.

Det kan ikke utelukkes at ‘motstandsbevegelsen’ bestemmer seg for å ta kontroll over situasjonen i Irak, mot en statsminister som sitter på lånt tid men som insisterer på å forbli i embedet med amerikansk støtte og innflytelse. Selv medlemmer av parlamentet som støtter USA kan miste sin immunitet hvis de anses å ha en opptreden som er i strid med interessene til deres eget land og til fordel for okkupanten. Ingen amerikanske baser vil bli tillatt i Irak, og ingen statsminister vil bli gitt rett til å la en fremmed makt diktere deres politikk til Irak “, sa den kjente lederen – som har bedt om anonymitet.

Med henvisning til kravet om at Iran har levert langdistanseraketter til Hashd al-Shaabi, sa kilden: “Det er USAs stil å fremføre påstander for å “begrunne framtidig aggresjon” mot Hashd og de gruppene som kjempet mot IS. Israel, med amerikansk støtte, har allerede bombet Hashd sitt hovedkvarter på grensen til Syria ved en anledning. En aggressiv krigshandling som knapt ble nevnt i vestlige medier. Den irakiske ‘motstandsbevegelse’ vil reagere på fremtidig aggresjon ved å angripe amerikanske baser i Irak. Vi trenger ikke avanserte raketter for å jage okkupanten fra Irak. ”

Likevel vil en ustabil politisk situasjon i Irak eller en borgerkrig være til fordel for USA og ikke Iran. Mange irakiske ledere er svært klar over dette. Det er uklart hvordan den USA-kritiske leiren kan lykkes i å motvirke det amerikanske forsøket på å bringe sin mann inn i statsministerembedet, og samtidig klare denne viktige og nødvendige skadebegrensningen.

If you read this reporting and you like it, please don’t feel embarrassed to contribute and help fund it for as little as 1 Euro. Your contribution, however small, will help ensure its continuity. Thank you.