Frigjørelsen av Idlib: Tyrkia er i veien, mens Russland slakker ned farten

Av Elijah J. Magnier:   @ejmalrai

Translated by: Abu Hedda

Tyrkia presser ytterligere forsterkninger av tropper, kommandostyrker og stridsvogner  inn i den nordlige syriske byen Idlib og i områdene rundt, med ett bestemt mål: å avverge angrepet mot byen fra de syriske styrkene og deres allierte støttet av Russland. Ankara utnytter faktisk den russiske nedtrappings-strategien til å befri byen fra jihadister (inkludert al-Qaida), en nedtrapping som skjer på grunn av USAs trussel om å bombe den syriske hæren og regjeringens styrker under påskudd av at de benytter kjemiske våpen. Dette “kjemiske våpenet” har blitt en del av kampen for Idlib, brukt som et verktøy til å føre krige mot Syria akkurat nå som krigen holder på å komme til en ende.

Russland anser tyrkiske forsterkninger som et brudd på den tyrkisk-russisk-iranske Astanaavtalen, som begrenset antall tyrkiske observasjonsposter og den militære tilstedeværelsen rundt byene og landsbygda i Idlib. Videre vurderer Russland at Tyrkia ikke effektivt oppfyller sine forpliktelser til å fullstendig stoppe tilstedeværelsen av jihadister, spesielt overfor al-Qaida-gruppen, stasjonert i byen og rundt den. Faktisk har den tyrkiske presidenten Erdogan bedt om en utvidet frist til å møte de russiske og iranske kravene knyttet til Idlib. Denne forsinkelsen er blitt avvist av regjeringen i Damaskus, hvis ledere tror dette er kontraproduktivt for landets interesser (om å frigjøre hele Syria) og vil ytterligere bekrefte oppfattelsen av den russiske presidenten som nølende, noe som tilsynelatende skyldes den amerikanske trusselen.

Beslutningstagere i Damaskus sa: “Tyrkia har tilbudt Russland beskyttelse av deres militærbase i Hmaymeem ved å hindre ytterligere droneangrep mot denne. Den russiske basen har vært utsatt for angrep fra over 55 væpnede droner, som alle ble skutt ned av det russiske forsvarssystemet rundt basen som ligger på den syriske kysten. Faktisk er Russland selv forberedt på å angripe landsbygda i Latakia for å skape en sikkerhetssone for sin base og fjerne tilstedeværelsen av jihadister som har tatt på seg ansvaret for de fleste angrepene. Så Russland har avvist det tyrkiske tilbudet og bedt Ankara om å overholde avtalen og eliminere jihadister fra byen Idlib ved hjelp av tyrkisk innflytelse for å unngå angrep. Damaskus mener at Tyrkia vil annektere Idlib, og avviser derfor noen som helst avtale med Tyrkia utover den som allerede er signert i Astana, som besto av en forpliktelse til å “fjerne alle jihadister “.

Videre, ifølge kildene, lovet Tyrkia å inkludere Jabhat al-Nusra, også Hay’at Tahrir al-Sham, i en felles hær i Idlib for å tilfredsstille de russiske kravene og vise sin kontroll over jihadistene. Ankara bringer inn mer militært personell – ifølge Tyrkia, for å støtte alle tyrkiske proxy-grupper i deres kamp mot jihadistene som nekter å overgi seg eller fusjonere med de andre gruppene. Ifølge nylig informasjon fra tyrkisk etterretning til Russland og Iran, er den tyrkiske hæren villig til å angripe en gruppe som nekter å underkaste seg Tyrkia. Videre virker det som om hundrevis av jihadister har forlatt Syria for en annen destinasjon. Ankara legger til rette for denne utvandringen av jihadister: ellers er den overhengende trusselen at disse “må kjempe og dø i Idlib “.

Tyrkia ber om mer tid, for å forsinke angrepet mot Idlib. I mellomtiden er Syrias allierte fast bestemte på å kontrollere landområdene rundt Idlib, inkludert landsbygda i Hama og Latakia. For dette formålet, og på grunn av frykt for et mulig angrep på Aleppo fra jihadister som en måte å avlede angrepene fra det syriske styrkene, sender de allierte nå et stort antall styrker for å grave seg ned for defensive formål rundt Aleppo.

Syrias allierte og Damaskus selv anser at Russland har redusert tempoet i angrepet mot Idlib, slik at Tyrkia kan ta opp sine bekymringer om nødvendigheten av angrepet med hele verden. Tyrkia oppfordret USA til å ta seg tid til å forberede sine sett av mål i Syria, i tilfelle de bestemmer seg for å bombe landet. Tyrkerne har også presset det internasjonale samfunnet, hovedsakelig europeerne, til å gripe inn for å hindre en mulig “flom av flyktninger og jihadister mot Europa i tilfelle et angrep på Idlib”. I dag har de to supermaktene (Russland og USA) gjennomført militære manøvrer i Middelhavet ved den syriske kystlinjen og i det sørlige Syria (Al-Tanf). Så de er faktisk “på kanten av en avgrunn” mens de viser muskler til hverandre.

Ifølge mine kilder ber Tyrkia om “Mer tid til å løse situasjonen i Idlib uten krigshandlinger. De foreslår også å løse problemet med titusener av sine væpnede proxy-militser når den politiske forsoningsprosessen har modnet ytterligere. Alle disse faktorene indikerer sterkt at Tyrkia ikke er villig til å forlate Syria “.

Moskva har betydelige strategiske interesser sammenflettet med Ankara (handel, salg av våpen, pluss salg av energi), samt med Teheran (handel og energiutveksling – en konsekvens av den tyrkiske avvisningen av amerikanernes unilaterale sanksjoner mot Iran). President Erdogan spiller på dette strategiske forholdet for å stoppe slaget om Idlib. Ikke desto mindre opprettholder både Russland og Iran et dypere strategisk forhold til Syria, hvor ønsket om å få slutt på krigen og sørge for en total frigjøring av Syria er mye sterkere.

“Det er ingen planer om å angripe Idlib by akkurat nå”, sier kildene. Frigjøringen av landsbygda i Hama, Latakia og Idlib er hovedmålene. De nesten to millioner syriske sivile innbyggerne forventes ikke å reise til Tyrkia eller Europa. De inviteres til å forlate alle områder som er under jihadistenes kontroll, (hovedsakelig al-Qaida m. partnere eller gruppens væpnede supportere), og flytte inn i byen Idlib som vil være under tyrkisk kontroll. Det som fortsatt er klart er at President Assad ikke er klar til å oppgi Idlib til president Erdogan, ved å starte angrepet alene og dra alle sammen motvillig etter seg ut på slagmarken.

If you read this reporting and you like it, please don’t feel embarrassed to contribute and help fund it for as little as 1 Euro. Your contribution, however small, will help ensure its continuity. Thank you.