Demonstrasjoner i Libanon og Irak: USA, Israel og Saudi-Arabia er lei av Iran 1/4

Av Elijah J. Magnier, Beirut: @ejmalrai

Translated by: Abu Hedda.

USA, Israel og Saudi Arabia er lei av Iran og de iranske allierte i Midtøsten. 
Men til tross for krigføringen mot Syria, og Hizbollah i Libanon, og til tross for invitasjonen til den irakiske regjeringen til å nøytralisere al-Hashd al-Shaabi, samt ved å forsøke å undertrykke Gaza og dempe Houthiene i Jemen, var det ikke mulig å bryte de sterke alliansene til i Iran i Midtøsten. 

Via demokratiske valg klarte Irans allierte i Libanon og Irak dessuten å bli innvalgte som en del av parlamentene, og ha ministre i de respektive landenes regjeringer. I Syria leder også Irans sterke allierte president Bashar al-Assad landet til tross for årene med krig, og forsøkene, gjennom utenlandske og innenlandske inngrep, på å fjerne ham fra makten. 

Men sivile demonstranter – med legitime krav mot elitens korrupsjon i Irak og Libanon gjennom mange år- forårsaker ødeleggelser i disse landene, ryster stabiliteten og får Iran og landets allierte til å være på vakt. Møter holdes kontinuerlig av “motstandsaksen” for å evaluere situasjonen, mulige trusler og graden av utenlandske makters innflytelse i gatene, for å forsøke å dempe framstøtene fra fiendtlige krefter.

I Libanon, etter to ukers protester som dekket hele landet, tilbød den libanesiske statsministeren Saad Hariri seg å gå av og ble en overgangsfigur, og ledet et kabinett som også har trukket seg. Dette trekket har beroliget demonstranter i noen dager, men det er ikke sikkert at dette vil tilfredsstille Libanon sultne, arbeidsløse ungdommer og de som bestrider korrupsjon. De forventer at kravene deres blir behandlet også på mellomlang og lang sikt. Samtidig må den eskalerende statsgjelden regnes med.

Det er ikke klart at en ny regjering vil bli til denne måneden, eller til og med i månedene som kommer. Hariri diskuterte planene sine med de største politiske partiene og sa at han var villig til å danne et teknokratkabinett. Hans mål er å svare på noen av demonstrantens krav, men også å fjerne det sterke kristne parlamentsmedlemmet (MP) og utenriksministeren Gebran Bassil, som leder den største gruppen av parlamentsmedlemmer i landet. Hariris krav ble bestridt fordi “en politisk leder (han leder et stort politisk parti) ikke kan lede et ikke-politisk kabinett med mindre det er en blandet kontroll og styring mellom politikere og kvalifiserte teknokrater”. Andre alternativer er lagt på bordet, for eksempel å be Hariri om å danne en politisk-teknokratisk regjering for å bringe landet ut av dødvannet.

De innen- og utenrikspolitiske komplikasjonene er enorme, noe som på avgjørende måte påvirker suksessen eller fiaskoen for en fremtidig libanesisk regjering. Spesielt den amerikanske administrasjonen (som kunngjort av utenriksdepartementet) venter rett rundt hjørnet med å innføre ytterligere sanksjoner mot Libanon og spesielt mot Hezbollah-allierte. Også Bassil, presidentens svigersønn og en sterk alliert av Hizbollah, blir sett på av det amerikanske utenriksdepartementet som en persona non grata på grunn av hans eksplisitte støtte fra Washingtons erklærte fiende. Hizbollah, en politisk gruppe basert på sjia-innbyggerne, smidde en allianse med den sterkeste kristne politiske gruppen i landet. Denne alliansen er svært forstyrrende for alle Hizbollahs fiender fordi den gir Irans allierte Hizbollah en ikke-sekterisk dimensjon og en internasjonal støtte via de kristne fra Libanon. USA sitter igjen med en liten kristen alliert, Samir Geagea, som for mange år siden var den nærmeste israelske allierte og har blitt den kjæreste støttespilleren til Saudi Arabia. Geageas menn er spredt i Libanons gater, og forhindrer sivile i sin virksomhet og ber om at Hizbollah legger ned våpnene.

Dette presser Hizbollah til å holde sine allierte nær for å dele en felles skjebne, og befeste gruppens innenlandske tak på den politiske arenaen i landet. Dermed er spørsmålet å avklare her om fremtiden inneholder en vellykket regjering eller (som er sannsynlig) et politisk vakuum.

Generelt sett kommer den hardeste kritikken mot Hizbollah, Irans allierte i Libanon, og mot hans mektige væpnede milits, fra mainstream media, som synes det er besnærende å knytte Iran og dets allierte til enhver hendelse. I virkeligheten er det bare noen få stemmer, i Libanons gater, som protesterer mot Hizbollah. Disse kommer hovedsakelig fra områder som er under innflytelse av “Libanesiske styrker/Lebanese Forces”, ledet av Samir Geagea som er på USA og Saudi Arabias lønningsliste, og som har et klart mål om å øke hans image. Geageas statsråder tilbød å trekke seg den første dagen av protestene for å distansere seg fra regjeringen som han var en del av de siste årene. Han ble den eneste som trakk seg fra regjeringen. Hans menn stenger gatene i viktige deler av de kristendominerte områdene for å forbedre forhandlingsvilkårene hans i enhver fremtidig regjering.

Det som er uvanlig er rollen som den libanesiske hæren og dens øverstkommanderende i sjef general Josef Aoun spiller. Generalen er en slektning til den faktiske presidenten Michel Aoun. Faktisk er hæren registrert under koden for nødnummer 3, slik at den kan gripe inn for å beskytte landet fra interne og eksterne trusler. Kilder innenfor militærkommandoen sa: “General Aoun er under amerikansk press som ba ham om ikke å bruke hæren mot demonstranter selv om disse stenger hovedveiene som knytter hele landet fra sør til nord og øst. Delegasjoner fra den amerikanske ambassaden besøkte generalen regelmessig for å sikre at landet er “under demonstrantenes kommando” i stedet for sikkerhetsstyrkenes. Hærsjefens oppførsel er ydmykende for presidenten, en alliert av Hezbollah, fordi oppførselen skal indikere at presidentens mandat er ustabilt på grunn av hans politiske valg og kobling til Hizbollah, og som indirekte dermed burde bane vei for hærsjefen til å bli president i fremtiden.

Informerte kilder i Beirut mener stengningen av veiforbindelsen sør i Libanon og i Beirut (sjia-områder) og Bekaa-dalen ikke er uskyldige trekk. Målet er å bringe Hizbollah ut på gatene og utløse en ny borgerkrig i landet, og destabilisere Libanon i mange år fremover.

Hizbollah virker veldig klar over denne planen og dens negative potensiale.

This article is translated free to many languages by volunteers so readers can enjoy the content. It shall not be masked by Paywall. I’d like to thank my followers and readers for the confidence and support. If you like it, please don’t feel embarrassed to contribute and help fund it for as little as 1 Euro. Your contribution, however small, will help ensure its continuity. Thank you.

Copyright ©  https://ejmagnier.com, 2019

Advertisements

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.