Over 100 dager etter attentatet mot Soleimani: Nådde USA sine mål? 2/2

Av Elijah J. Magnier: @ejmalrai

Translated by: Abu Hedda

President Donald Trump henrettet den iranske Revolusjonsgardens generalmajor Qassem Soleimani (Quds-brigaden) etter en oppfordring fra Israels statsminister Benyamin Netanyahu. Israel turte aldri å myrde Soleimani, selv om den iranske offiseren aldri var under radaren i på alle reisene hans frem og tilbake fra Iran til Beirut, Damaskus, Bagdad, Erbil og andre stater.

Natten den første januar kom Soleimani tilbake fra Beirut etter et besøk hos generalsekretær Sayyed Hassan Nasrallah. Som hver morgen da han var i Syria, ba han alle offiserene sine som var bosatt i Levanten, møte like etter morgenbønnen. Den morgenen holdt han på uvanlig lenge med alle offiserene sine, i over 12 timer, før han reiste til Damaskus flyplass for å fly til Bagdad.

Netanyahu var for slu til å myrde Soleimani direkte eller å godta et attentat mot ham i Beirut eller Damaskus; han er klar over at raketter ville falle et minutt senere på Israel. Både Netanyahu og Trump mente – ifølge kildene – at den irakiske arenaen brant under iranernes føtter.

I Irak var det store demonstrasjoner i hele den sørlige delen av landet under Sjia-majoritetsdominans, inkludert i Bagdad, hovedstaden. USA kan ha trodd at Iran ikke lenger hadde privilegier i Irak, spesielt da et titalls unge menn tenkte på de iranske konsulatene i Karbala og Najaf. Men folk på gaten protesterte mot irakiske politikeres korrupsjon, mangelen på jobbmuligheter og mangelen på grunnleggende infrastruktur, ikke mot Iran.

USA trodde feilaktig dagene til den populære mobiliseringsstyrken (PMF) – takknemlig for Irans umiddelbare militære støtte i de første dagene av IS` okkupasjon av en tredjedel av Irak da USA nektet å skynde seg å beseire terrorgruppen og nektet levering av betalte for våpen til Bagdad – var talte. Den amerikanske administrasjonen som ligger rundt 10 000 km unna Irak mente tilsynelatende at dens hegemoni burde være uten sidestykke, ubestridt og anerkjent som den eneste autoriteten i Midt-Østen. Faktisk satte USA igang en vellykket mediekampanje mot PMF, og beskrev den som en “iransk milits”.

Imidlertid var demonstrasjonene i sjia-byene i Irak i strid med Irans ambisjoner om irakisk stabilitet. Demonstrasjonene ble hensyntatt til det punkt at selv den høyeste religiøse autoritet i Irak, Sayyed Ali Sistani gikk sammen om kravene deres og ba om – og oppnådde – fratredelsen av statsminister Adil Abdul Mahdi. Den konstitusjonelle makten var ugyldig, og landets stabilitet var kritisk truet. Alle sjia-lederne klarte ikke å bli enige om en person til å lede landet. Soleimani klarte ikke å overbevise dem om å velge en kandidat som nøt flertallets støtte. Dette var tidspunktet da USA myrdet Soleimani og al-Muhandes.

Attentatet presset over en million irakiske demonstranter ut på gatene, demonstrerende mot USAs tilstedeværelse i Irak og sørget over deres leder al-Muhandes som hadde kjempet mot IS i årevis. For første gang var alle grupper, politiske partier og organisasjoner samlet under ett slagord: De amerikanske styrkene fra Irak må fjernes. I det irakiske parlamentet møtte faktisk 173 medlemmer og stemte for tilbaketrekking av troppene. Prisen for å myrde Soleimani og Muhandes var langt fra billig. Bordet ble snudd på president Trump og hans allierte Netanyahu. Ingen demonstranter gikk ut på gatene etter den datoen.

Trump ga PMF og Iran et reelt løft av støtte, den samme Trump som trodde de iranske allierte ville bli foreldreløse uten de to lederne. Faktisk dukket flere irakiske organisasjoner opp i løpet av de siste ukene som avslørte sin militære kapasitet ved å dele drone-videobilder av den mest bevoktede amerikanske ambassaden i Bagdad og den amerikanske basen Ayn al-Assad. En annen gruppe viste to IED-er som eksploderte med ett minutts intervall mot lastebiler som fraktet amerikanske militære kjøretøy.

Politisk grep president Barham Saleh muligheten til å velge en anti-iransk og en pro-amerikansk kandidat, Adnan al-Zurfi. Dette var da den iranske nasjonalrådslederen Admiral Ali Shamkhani, etterfulgt av Ismail Qaani, besøkte Iraq. Al-Zurfi ble fjernet og erstattet av en statsminister akseptert av Teheran. Amerikanske tropper ble trukket ut fra 6 baser, og ingen amerikansk soldat kan nå gå i gatene i Irak eller kjøre rundt uten å være et vandrende mål.

På den palestinske fronten møtte Qaani Hamas, “Islamsk Jihad”, den Populære Palestinske fronten og alle de palestinske gruppene som opererer i Gaza. Det første møtet fant sted i Teheran etterfulgt av andre møter i Damaskus og Beirut. Qaani er fast bestemt på å støtte palestinerne mer enn noen gang. Israel er klar over den palestinske militære kapasiteten, og er oppmerksom på at enhver fremtidig konfrontasjon vil være kostbar.

Trump ville at attentatet mot Soleimani skulle være en «game-changer». Han endte opp i en åpen krig med Irans allierte i Irak i stedet. Generalsekretæren for Hezbollah Sayed Hassan Nasrallah sa: “Prisen for attentatet på Soleimani vil være tvungen retrett for de amerikanske troppene fra Irak”. Dette betyr at alle amerikanske soldater har blitt et potensielt mål. Dette er Trumps strålende Midtøsten-politikk i aksjon!

Trump ønsket å endre stridsreglene og hadde som mål å vinne alt. Han ender opp med å be fra irakerne om en “hederlig tilbaketrekning fra Mesopotamia.” Attentatet mot Soleimani ga “Motstandsaksen” det Iran aldri ville ha våget å be Irak om å stemme for (USAs tilbaketrekning). Tapet av Soleimani og Muhandes har virket som et skritt for å støtte Iran på flere fronter. Iran kom tilbake til sin tidligere beste policy: nyt mens du samler suksesser utløst av USAs fiaskoer i Midtøsten.

Denne artikkelen er oversatt gratis til mange språk av frivillige slik at leserne kan glede seg over innholdet. Den blir ikke låst bak betalingsmur/Paywall. Jeg vil takke følgere og lesere for tilliten og støtten. Hvis du liker det du liker, trenger du ikke bli flau over å bidra til å finansiere den for så lite som 1 Euro. Ditt bidrag, uansett hvor lite det er, vil bidra til å sikre kontinuiteten. Takk skal du ha.

Copyright © https://ejmagnier.com 2020