Syria: Vil den store Midtøsten-krigen starte i Levanten?

Av Elijah J. Magnier: @ejmalrai

Translated by: Abu Hedda

Verden er preget av uro. 2020 har allerede brakt store flere kriser, med det iransk-amerikanske sammenstøtet i Irak som etterfulgte USAs attentat mot generalmajor Qassem Soleimani, og COVID-19-pandemien og en økonomisk katastrofe som rammet alle kontinenter og krevde livet til rundt 400 tusen mennesker rundt om i verden, og koster titalls millioner jobber. Ingenting av dette hindret imidlertid Amerika i å innføre enda flere sanksjoner mot Iran, Syria og Venezuela. Iran – som allerede var under maksimale sanksjoner siden 1979 – sendte fem tankskip til Venezuela for å bryte embargoen på komponenter og reservedeler som var nødvendige for å bearbeide den venezuelanske oljen som har særdeles lav oktan. Parallelt med USAs implosjon på grunn av demonstrasjoner forårsaket av dypt forankret rasisme og urettferdighet, tar andre fronter form i skyggene, for å forhindre krig eller for å utløse en større militær konfrontasjon.
En sannsynlig front er Levanten, der det gjøres forberedelser for å konfrontere Israel og avslutte landets fortsatte brudd på Syrias suverenitet og bombing av hundrevis av mål i Syria gjennom krigen. Denne spesielle saken kan bringe Midt-Østen inn i full krig; en feil kan bli dødelig og dra regionen inn i et massivt sammenstøt der Syria ikke vil være alene.

Det er velkjent at Israel besitter enorm ildkraft og sterke militære styrker for land-, sjø- og luftkamp, ​​og er bedre rustet enn noen annen hær i Midt-Østen. Det er også kjent at Israels viktigste fiende og mareritt, libanesiske Hizbollah, besitter sofistikerte våpen, væpnede droner og landbaserte cruise-missiler med lang rekkevidde. Hizbollah har også langtrekkende strategiske anti-skip missiler, anti-tank laserledede missiler, anti-luftangrep raketter for lav og middels høyde, samt presisjonsmissiler. Disse er innstilt på presist fastsatte mål over hele den palestinske geografien som kontrolleres av Israel, inkludert havner, flyplasser, militære forlegninger, infrastruktur, skip, oljerigger og helikoptre eller jetfly som er operative i middels høyde. Tusenvis av Hizbollahs spesialoperasjonsstyrker, al-Ridwan, har aldri en tapt en kamp siden deres første engasjement i Syria.

Israel har aldri sluttet å skaffe seg den mest moderne militære teknologien, men de har ikke klart å utvikle sin kampånd. De har ingen nylig ervervet militær erfaring på slagmarken, fordi den siste kampen de kjempet var i 2006, som ble ansett som den andre krigen mot Libanon (etter den første invasjonen i 1982) som resulterte i israelsk fiasko på mange nivåer. I mellomtiden utviklet og styrket Israels fiende, Hezbollah, sin kampånd etter at bevegelsen deltok i mange sammenhengende år i et veldig bredt geografisk militærteater (Syria og Irak) som anslås å være nesten 12 ganger større enn Libanon og 60 ganger bredere enn det stridsområdet hvor de konfronterte Israel, i sørlige Libanon og Bekaa-dalen.

Hizbollah kjempet sammen med konvensjonelle hærer (syriske, russiske og irakiske), og fikk slagmarkerfaring mot væpnede grupper som ble trent og bevæpnet av CIA og andre jihadister tilknyttet Al Qaida og ISIS, og besitter høyt utviklede kampferdigheter (kombinert med klassiske ferdigheter og geriljakompetanse) og høy åndelig motivasjon, langt mer motiverte enn de israelske soldatene. Disse jihadistene kjempet mot den amerikanske hæren under hele okkupasjonen av Irak og i Syria, og fullførte sin reise med å kjempe mot de irakiske og syriske hærene og mot forskjellige organisasjoner, noe som ga dem betydelig kamperfaring, et ønske om martyrdød og avansert geriljakamptaktikk.
Imidlertid var disse gruppenes nederlag i Syria noe som knuste Israels håp, som uttrykt av forsvarsminister, Moses Ya’alon, som sa at han foretrakk “IS’ sitt ‘nærvær ved Israels grenser, ikke Iran og dets allierte.” Israel angrep syriske fly, artilleri og etterretningsevner til støtte for jihadistene, spesielt i Quneitra-områdene der Khaled bin Walid-hæren som lovet troskap til IS ble utplassert, og i områder gunstige for al-Nusra/al-Qaida i Daraa og andre sørlige regioner .

Israel var imidlertid ikke fornøyd med disse angrepene. Israelske jetfly slo til dypt inne i Syria i Damaskus, Homs, Hama, Al-Qaim, ørkenen i Badia, og ethvert område der det er militære lagre og raketter som Iran leverte til Syria for å støtte den syriske hæren og utstyre luftforsvaret med.

Israel var i stand til å ramme og ødelegge et stort antall av disse lagrene. Dette fikk Iran til å endre sin våpenlagringspolitikk for den syriske hæren. Syria har bygget strategiske lagre i fjellet og under bakken i siloer, og venter på det passende øyeblikket for å innføre en avskrekkingsbalanse – som svar på hundrevis av israelske raid – et øyeblikk som ennå ikke har kommet. Den syriske prioriteringen er fortsatt frigjøring av de fortsatt okkuperte områdene, hovedsakelig i Afrin, Idlib og omgivelsene, uten å utelukke de amerikansk okkuperte olje- og gassfeltene nordøst i Syria.

I Idlib og omegn har den tyrkiske hæren opprettet store militærbaser. Grupper av Hayat Tahrir Sham (al-Nusra tidligere) og Ansar al-Din (al-Qaida og restene av IS) eksisterer fortsatt i og rundt de etablerte tyrkiske militærbasene.

Iran ønsker imidlertid ikke lenger å akseptere israelske angrep på sine lagre uten noen respons. Iranske rådgivere (noen hundre) står ikke fritt til å svare på disse angrepene fordi avgjørelsen hviler hos den syriske presidenten Bashar al-Assad. Assad og hans allierte er klar over at enhver iransk respons fra Syria mest sannsynlig ville dratt USA inn i kampen for å støtte sin allierte Israel og ha innvirkning på det forestående amerikanske valget, til fordel for president Trump. Trump, som har massive problemer med å styre sine utenriks- og innenrikssaker, er langt fra trygg på å få tilbake setet i Det hvite hus i ytterligere fire år.

Derfor har Iran besluttet – ifølge private kilder – å evakuere stedene hvor rådgiverne holder til, ikke for tilbaketrekning eller for omdisponering, men for å finne baser i den syriske hærens forlegninger. Hizbollah har overtatt de fraflyttede iranske bygningene. Russland har blitt informert om endringen slik at informasjonen skulle nå Israel, som koordinerer med Moskva og deres base i Syria (Hmeimim militære flyplass, nord-vestlige Syria) hver gang Tel Aviv sender flyene sine til Syria for å treffe visse mål. Det ble enighet mellom Israel og Russland om at Moskva og Hmeimim skulle bli informert om detaljene i eventuelle tidspunkt for bombeangrep før de skjedde, for å unngå ulykker, spesielt etter at Russland anklaget Israel for bevisst å ha dekket seg bak flyene deres for å villede det syriske luftforsvaret, som dermed skjøt ned en Ilyushin -20 og drepte 15 russiske offiserer i september 2018. Russland på sin side informerer den syriske hæren og dens allierte om kommende israelske angrep. Moskva nekter å være involvert i Iran-Syria-Israel-konflikten. Russland har strategiske interesser overfor alle krigførende parter og er ikke part i “motstandsaksen”.

Russland har informert israelske ledere om dette trekket av iranske rådgivere og deres tilstedeværelse blant de syriske hærenhetene. Russland advarte Israel om ikke å ramme den syriske hæren under noen omstendigheter, og informerte dem om at de iranske basene er blitt overlevert til Hizbollah.

Det virker åpenbart at Hizbollah ønsker å befri Syria og Iran fra ansvaret for å svare overfor Israel. Israel er klar over at ethvert angrep mot Hizbollahs menn i Libanon eller Syria vil føre til en direkte respons langs de libanesiske grensene og inne i Palestina. Dette betyr at Israel må tenke seg nøye om før bombing av Hizbollah-mål, fordi gjengjeldelse vil følge, og forhindre et USA-israelsk svar mot Syria. Hizbollah er dermed en ny “stridsregel” i Syria som fjerner Israels frihet til å krenke Syrias suverenitet.

Før et luftangrep rettet mot spesifikke mål i Syria, sørger Israels droner for at disse stedene er frie for iranske rådgivere, og at den russiske advarselen når fram til de berørte for å evakuere personell og redusere skadeomfanget. Israel følger den samme praksisen når de angriper Hizbollahs biler eller lastebiler, og varsler sjåfører og passasjerer på forhånd. Israel avfyrer et missil, og ved den siste anledningen to missiler, foran bilen eller lastebilen slik at passasjerene forstår at de bør forlate kjøretøyet og ta avstand for å tillate Israel en sikker bombing. I dette tilfellet kan Hezbollahs avskrekkende respons kanskje være unødvendig fordi det kun er materielle tap.

Den israelske ministeren Naftali Bennett har uttalt at Israel ville ramme en lastebil og la fem andre lastebiler passere. Israel ser etter å unngå ytterligere forlegenhet fra Hizbollah-avskrekking som skjedde da Israel prøvde å sende selvmordsdroner til forstedene i Beirut i fjor. Derfor er det sannsynlig at israelske angrep mot Syria vil avta i antall, eller Israel vil stole på sin etterretningsinformasjon før de treffer noe Hizbollah-mål for å sikre at det er fritt for menneskelig tilstedeværelse, for å unngå tap og følgelig ytterligere ydmykelse som har blitt pålagt den israelske hæren de siste månedene på den libanesisk-palestinske grensen.

Israel vandrer gjennom et strategisk minefelt. Faren for Israel ligger i enhver potensiell feil som kan drepe Hizbollah-medlemmer i Syria. Et slikt utfall ville føre til en opptrapping som kan føre til at Midtøsten-regionen rammes av en større og mer omfattende krig. Tidspunktet vil ikke være til fordel for Israel og landets allierte Donald Trump. Hans presidentskap er allerede involvert i utenlandske kriser med Russland, Kina, Iran, Venezuela, og også innenlands på grunn av Corona pandemien og den dårlige håndteringen av denne, pluss konsekvensene av nye opptøyer og rasemessig uro etter politidrapet på en svart amerikaner – og i tillegg tapene av amerikanske jobber i antall som overstiger femti millioner.

Hizbollahs nye regler for engasjement, gruppens avanserte våpen og enestående militære erfaring utgjør en betydelig avskrekkelse. Likevel kan kriger starte ved en feiltakelse. Vil Israel gjøre en så dødelig feil?

Denne artikkelen er oversatt gratis til mange språk av frivillige slik at leserne kan glede seg over innholdet. Den blir ikke låst bak betalingsmur/Paywall. Jeg vil takke følgere og lesere for tilliten og støtten. Hvis du liker det du liker, trenger du ikke bli flau over å bidra til å finansiere den for så lite som 1 Euro. Ditt bidrag, uansett hvor lite det er, vil bidra til å sikre kontinuiteten. Takk skal du ha.

Copyright © https://ejmagnier.com 2020