Hva ønsker Frankrike fra Libanon og Hizbollah, og vil de lykkes med sine mål? (1/3)

Skrevet av Elijah J. Magnier: @ejmalrai

Translated by: Abu Hedda


Den første septemberdagen kom den franske presidenten Emmanuel Macron til Libanon med flere eksplisitte og implisitte meldinger som han ønsket å sende i forskjellige retninger. Når det gjelder hva kommer ut av besøket hans, så uttrykte den franske presidenten det tydelig da han sa at Libanon skulle opprette en regjering så snart som mulig for å kunne dra nytte av internasjonal økonomisk støtte. Når det gjelder de implisitte meldingene, fokuserte Macron – til tross for sitt møte med representanten for “Hizbollah” i det libanesiske parlamentet (13 parlamentsmedlemmer), MP-en Muhammad Raad – på Hizbollahs væpnede tilstedeværelse.

Faktisk prøver Frankrike å innføre samme tilnærming som Hizbollah har brukt i flere tiår for å vinne hjerter og sinn hos en stor del av befolkningen. Macron tar sikte på å bekrefte Frankrikes styre over Libanon ved å omfavne den myke tilnærmingen, hvis han kan. Den franske presidenten drar faktisk fordel av den mislykkede amerikanske politikken i Libanon for å dempe “motstandsaksen”. Videre prøver Macron å omdirigere de libanesiske økonomiske-kommersielle energikontraktene til Frankrike (snarere enn til Tyrkia, Russland, Iran, Kina og De forente emirater). Og til slutt, vil franskmennene ha sitt eget etablerte vindu mot Middelhavet gjennom havnen i Beirut og presse den tyrkiske ekspansjonistiske trusselen ut av Libanon. Mange “fugler i en smekk”, hvis Macron lykkes.
Den første september 1920 kunngjorde den franske generalen Henri Gouraud, militærsjefen og høykommissæren for Libanon og Syria, fødselen av “staten stor-Libanon”. Han besøkte graven til den muslimske erobreren Salah al-Din al-Ayyubi ved siden av Umayyad-moskeen i Damaskus og sa: «Våkn opp, Saladin, vi har kommet tilbake. Min tilstedeværelse her markerer en seier for korset over halvmånen (Mayer Karlandand Brysak Shareen, (2008). King Makers: The Invention of the Modern Middle East, NY: Norton).
President Macron landet i Libanon med sin agenda for å prøve å erobre de muslimske sjiaene, men i et enestående trekk for en europeisk leder møtte han Hizbollah to ganger, en gang rett etter havneeksplosjonen og igjen den første september. I det første møtet vurderte Hizbollah – ifølge informerte kilder – den private dialogen som veldig positiv. Bare det å møte den franske presidenten er faktisk en betydelig anerkjennelse, spesielt siden europeiske land som Storbritannia, Tyskland og andre anser Hizbollah som en terrororganisasjon (eller i det minste dens militære fløy). Frankrike mente imidlertid at møtet med Hizbollah, kongemakeren i Libanon, var uunnværlig for å få tilgang til Libanon og vende tilbake til landet senere via en bredere og mer aksepterende dør. Frankrike gjør en eksepsjonell innsats, spesielt siden de militante fløyene som sluttet seg til Hizbollah etter slutten av den libanesiske borgerkrigen (1989) var ansvarlige for attentatet på den franske ambassadøren Louis Delamar i 1981, bombingen av den franske ambassaden i 1982 og bombeangrepet mot de franske militærbrakkene i Beirut i 1983.
Macron nevnte ikke Hizbollahs våpen ved sitt første besøk. Snarere stilte han spørsmålet ved det andre besøket ved å henvende seg uten å utøve noe press. Han vet at tiden ennå ikke er kommet for å ha en mer aggressiv tilnærming fordi Frankrike ennå ikke har oppnådd noen ….

Subscribe to get access

Read more of this content when you subscribe today.

Advertisements
Advertisements
Advertisements

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.