Israel har forsøkt å sette i gang en uønsket krig mellom USA og Iran

Av Elijah J. Magnier

Translated by: Abu Hedda

Det amerikanske militæret er i beredskap og har nylig sendt to B-52 bombefly og ubåten USS Georgia med nye væpnede styrker inn i Midtøsten. USAs president Donald Trump har lovet å ramme Iran “hvis en eneste amerikansk soldat blir drept i Irak.” I mellomtiden hevder amerikanske nyhetsrapporter at Iran forbereder et angrep mot amerikanske styrker for å hevne det ulovlige mordet på Revolusjonsgarden – Quds Brigaden, generalmajor Qassem Soleimani. Soleimani ble forræderisk drept av en amerikansk drone ved Bagdad flyplass for et år siden på ordre fra Trump og hans team. I virkeligheten ønsker ikke de to landene krig og sender meldinger gjennom mellommenn (Kuwait, Irak og Oman) om at de ikke ønsker en konfrontasjon, spesielt på dette tidspunktet, når Trump har mindre enn tre uker igjen i Det hvite hus.

Amerikanske tjenestemenn bekreftet direkte til Iraks statsminister Adel Abdul Mahdi at Israel de første månedene av 2019 sendte selvmordsdroner som ødela forskjellige lager som tilhørte de irakiske sikkerhetsstyrkene. I disse israelske angrepene ble mer enn 18 irakere som tjenestegjorde i hæren, det føderale politiet og de populære mobiliseringsstyrkene (PMF) drept, og mer enn åtte lagre med våpen og ammunisjon på stedene ble ødelagt. Forskjellige steder ble rammet nær hovedstaden Bagdad og i andre områder i den irakiske geografien opp til de irakisk-syriske grensene.

USA har gjentatte ganger brutt vilkårene for sin tilstedeværelse i Irak, ” å støtte de irakiske sikkerhetsstyrkene i deres kamp mot” den Islamske stat “(IS).” Siden USA kontrollerer det irakiske luftrommet, var det den amerikanske overkommandoen som tillot mer enn ni israelske droneangrep mot de irakiske sikkerhetsstyrkene, noe som gjorde dem direkte ansvarlige sammen med Israel for disse bruddene.

Ulike irakiske motstandsorganisasjoner reagerte mot USAs militære baser i Irak ved å skyte ut raketter i blinde, noe som resulterte i drapet på en irakisk-amerikansk entreprenør, Nawras Hamed, i desember 2019.

Noen dager senere ringte (tidligere) USAs forsvarsminister Mark Esper (tidligere) statsminister Adel Abdul Mahdi for å informere ham – ikke for å konsultere eller advare – om hans beslutning om å angripe PMF-basene i hevn for dødsfallet til den amerikansk entreprenøren. Abdul-Mahdi svarte (som Abdel Mahdi informerte forfatteren om) om at et slik åpent anslag fra USA var et brudd på den amerikansk-irakiske avtalen og Iraks suverenitet, og advarte Esper om at en voldsom reaksjon ville følge mot de amerikanske styrkene i Irak.

Esper ignorerte Abdul Mahdis advarsel: Amerikanske krigsfly angrep de  irakiske sikkerhetsstyrkenes baser, inkludert en på den irakisk-syriske grensen, og drepte 28 medlemmer av føderalt politi, hæren og de populære mobiliseringsstyrkene. Etter begravelsen avholdt kameratene en demonstrasjon foran den amerikanske ambassaden i Bagdad, og angrep inngangsdøren og porten, forårsaket materiell skade og viste sitt sinne og indignasjon over det ulovlige amerikanske drapet. Abdel Mahdi truet med å trekke seg hvis demonstranter ikke umiddelbart evakuerte omkretsen til den amerikanske ambassaden. Alle demonstranter dro og terrorbekjempelsesstyrker tok ansvaret for beskyttelsen av den amerikanske ambassaden.

President Donald Trump ringte statsminister Adel Abdul Mahdi klokka 21.00 lokal tid, 31. desember 2019. Trump spurte Abdel Mahdi (som informerte forfatteren) om angripernes identitet og om de var iranere. Abdul Mahdi bekreftet at de var følgesvenner av de drepte av USAs angrep, og at han hadde advart Esper om konsekvensene før angrepet. President Trump ba om inngrep fra Irak for å lette den USA-iranske spenningen og forhandle om en de-eskalering med Iran. Den irakiske statsministeren gikk med på å fungere som megler og ba kontoret sitt om å kontakte kontoret til generalmajor Qassem Soleimani for å invitere sin sjef til Irak på et offisielt oppdrag for å forhandle og overbringe den amerikanske meldingen.

Hajj Qassem forlot Teheran og reiste til Beirut 1. januar 2020, hvor han..