Tyrkia, Israel og Iran: gevinster og tap? Vil Biden gå til krig eller forlate Midtøsten? (1/3)

Av Elijah J. Magnier

Oversatt av Abu Huda:

Tyrkia har trått fram med stadig større styrke i Midt-Østen takket være krigene i Syria, Irak og Libya, og utfordrer USAs ensidige dominans av denne delen av verden. På den andre siden så har Jemen, Syria, Irak, Libanon, Palestina og Afghanistan kollektivt fremmet Iran som en regional makt som er umulig å ignorere. Iran har stått opp mot USAs hegemoni siden 1979 og fortsetter å vokse, til tross for USAs ultrastrenge sanksjoner. Og endelig, de nye alliansene Israel inngikk i 2020 med mange land i Midtøsten som allerede var vennligsinnede, ga Israel en mer robust posisjon i forhold til flere arabiske og islamske land, særlig mens de nyter ubegrenset amerikansk støtte og skjuler ulovlige operasjoner under president Donald Trumps administrasjon. Men den eneste håndgripelige gevinsten Israel fikk er landets forhold til Sudan; som allerede løsrev seg fra den palestinske saken og ”Motstandsaksen”. Da verden etterlot seg 2020, svevde fortsatt krigsspøkelset over Midtøsten (og er langt fra å falme bort). Den nye amerikanske presidenten vil bli tvunget til å møte utfordringene og bestemme i hvilken retning han vil lede USA: mot fred og dermed trekke ut amerikanske styrker (spesielt fra Syria og Irak)? Eller vil Biden velger å føre krig mot Irak og akseptere å se sine tropper angrepet i både Syria og Irak?

Syria var den viktigste, men ikke den eksklusive scenen. Iran, Tyrkia og Israel spilte viktige roller her ikke bare i 2020, men i løpet av det siste tiåret. Disse landene forventes å fortsette å ha innflytelse over utviklingen i Syria. 2011-krigen i Levanten var den mest ødeleggende Midtøsten noensinne har vært vitne til. Regionale og andre land deltok i å ødelegge Syria og landets stabilitet, av mange grunner. For å nevne noen få hovedmål:

1) Forebygging av den russiske strømmen av gass til Europa via Ukraina da USA tilbød et alternativ via Qatar (Qatar-Bahrain-Saudi-Arabia-Jordan-Syria-Tyrkia-Bulgaria-Østerrike-Tyskland) for å svekke Moskva og forhindre landets konsolidering og utsette utfordringen mot det amerikanske hegemoniet og tilbake til Midtøsten til etter 2022. 

2) Fjerne Russlands marinebase fra Syria og avslutte landets vindu mot Middelhavet. 

3) Svekke Iran ved å avslutte deres strategiske forhold til president Bashar al-Assad, bidra til å isolere Teheran ytterligere og gjøre landet mer sårbart for amerikanske sanksjoner og innføre deres diktat. 

4) Avbryte den kommersielle forbindelsen mellom Irak og Syria og silkeveien. 

5) Destabilisere Irak og Libanon og transformere disse landene til en scene for jihadister. 

6) Kutte våpenforsyningslinjen til libanesiske Hizbollah som går via Damaskus, for å svekke organisasjonen og avlaste Israel fra en kraftig trussel og samtidig eliminere Irans sterke arm (Hizbollah) i Midtøsten. 

7) Avslutte trusselen som Syria utgjør mot Israel og svekke den syriske regjeringen for å forhindre tilbakeføring av de okkuperte Golanhøydene og innføre en normalisering med Tel Aviv. 

8) Gi jihadister deres favorittland for Jihad (Bilad al-Sham, Levanten) og  samle så mange av disse som mulig på ett sted, og tilby ly til anti-Kina og anti-russiske jihadister for å samle erfaring i Syria, og bruke disse som en plattform for fremtidige angrep på Kina og Russland på hjemmebane.

Til tross for nesten ti års krig holdt de syriske myndighetene og hæren stand, og klarte å holde en stor del av landet samlet, og hadde også nytte av støtten fra deres allierte (Iran, Russland, Hizbollah og irakiske grupper) for å stå og kjempe mot den mangefasetterte internasjonale planen om å undergrave landet deres.

Tyrkia kom sterkere ut enn noensinne, okkuperte en stor del av Nordvest-Syria og hadde etablert en statisk tilstedeværelse i Irak, og er uvillig til å forlate begge land per idag. Det har klart å skape fullmektiger i Syria som kjemper under dets kommando i Syria, Libya og