Tyrkia, Israel og Iran: gevinster og tap? Vil Biden gå til krig eller forlate Midtøsten? (3/3)

Av Elijah J. Magnier:

Oversatt av Abu Huda

I løpet av det siste tiåret utforsket USA, Israel og deres allierte hver eneste vei i et forsøk på å underkaste Iran sin vilje, svekke eller til og med beseire “Den islamske republikken” og hadde i mange år som mål å endre det politiske regimet. Krigen mot Syria (en av Irans strategiske allierte), delingen av Irak, krigen mot Hizbollah, støtten til al-Qaida i Syria, tilretteleggingen for at IS skulle vokse uforstyrret, attentatene og sabotasjehandlingene, avvisningen av “Atomavtalen” og “maksimalt press-kampanjen” var de viktigste strategiene og de mest sårende verktøyene som ble brukt i et forsøk på å beseire Iran og landets allierte i Midtøsten. Etter et tiår med alvorlige og farlige forsøk og kriger, var disse strategiene vellykkede?

USAs “maksimale press” hadde som mål å redusere 80% av Irans oljeinntekter og klarte faktisk å «frata Iran 200 milliarder dollar i tapte valutainntekter og investeringer», som president Hassan Rouhani uttrykte det. Resultatet var veldig smertefullt for Iran og landets økonomi, spesielt under kampen mot Covid-19-pandemien. Den nåværende amerikanske administrasjonen, bare noen få uker før den trer av, bestemte at hele den iranske finanssektoren var en trussel, og tvang alle internasjonale og særlig europeiske banker til å stoppe alle transaksjoner med Iran. Men president Donald Trumps administrasjon var aldri helt fornøyde med å se Irans økonomi kollapse til tross for høy inflasjon og arbeidsledighet.

I mai og juni 2019 anklaget USA Teheran for å ha sabotert seks oljetankskip like utenfor Hormuz-stredet. Den 20. juni skjøt Iran ned en RQ-4A Global Hawk, en av Amerikas mest sofistikerte og dyreste droner, med sitt innenlands produserte mellomstore luftforsvarsmissil Khordad-3, som flyr over det iranske luftrommet. Trump snakket om mulig militær gjengjeldelse, men hevdet å ha avvist det i siste øyeblikk. Faktisk sendte Iran en melding til USA via den sveitsiske ambassaden i Teheran om at de ikke ville tolerere noe angrep mot sitt territorium og ville raskt svare mot de amerikanske militærbasene spredt over hele regionen.

Men president Trump våget å myrde lederen for “motstandsaksen”, den iranske brigadegeneralen Qassem Soleimani som ledet krigen mot “den islamske staten”, IS, det siste tiåret i Libanon, Syria og Irak. Det var et hardt slag for Iran som ble presset til å svare og våget å treffe den største amerikanske basen i Irak med dusinvis av presisjonsmissiler. Trump ble fanget mellom en all-out-krig som kunne påføre enorm ødeleggelse på begge sider, og tap blant amerikanske soldater som ville ha kostet ham gjenvalg for en andre periode (fordi han sterkt trodde at han var i posisjon til å beseire sin motstander Joe Biden). Det er også lett for USA å starte en krig, men det er langt fra å være en walkover når målet er Iran, og når de allierte i “Den islamske republikk” er spredt over hele Midt-Østen, klare til å delta i krigen. Det er heller ikke innenfor USAs kompetanse å avslutte en krig, og deres siste invasjonseventyr i Irak i 2003 var langt fra en suksess.

Iran mener Trump ønsket å starte en krig mot dem de siste dagene på kontoret for å få mer støtte innenlands og for å skjemme ut den nyvalgte presidenten Joe Biden og etterlate ham med en krig når han tar kommandoen over landet. I dette scenariet vil Trump se ut som en sterk president som slår tilbake mot Iran for deres oppnåelse av 20% berikelse av uran, og anklager Teheran for å ha brutt atomavtalen som USA allerede brøt i 2018 og trakk seg ut av ensidig. Hillary Clinton oppfordret Trump til ikke å gå i krig mot Iran og husets speaker Nancy Pelosi kjemper for å fjerne Trump før han starter en ny krig eller til og med lanserer en atombombe. Dette er nøyaktig som Irans utenriksminister Jawad Zarif uttrykte bekymring for: Trump som “fabrikerer et påskudd for å angripe Iran”.

Bombingen av USAs base uten å be om støtte fra sine allierte i forskjellige land i Midt-Østen ga Iran enorm anseelse og et kraftig løft av moral blant de allierte, og frykt blant landets fiender. Irans avskrekkelse viste hvor klar de væpnede styrkene var for krig, selv om landet ville ha blitt alvorlig skadet av USA som har stor ildkraft. Imidlertid demonstrerte Iran underjordiske ballistiske raketter som kunne skytes ut fra siloer, noe som gjorde det vanskelig for fiendene å fange opp eller nøytralisere dem. Denne avsløringen av mange underjordiske rakettlagre er også en indikasjon på at Iran ikke ønsker å gå i krig, en beskjed Iran har brukt for å demoralisere fienden og få dem til tenke seg om to ganger før de startet en militær aggresjon mot “Den islamske republikk”.

Iran ble også rammet av Israels attentat mot Mohsen Fakhri Zadeh, direktøren for atomforskningsprogrammet. På den annen side rekrutterte Iran den israelske tidligere energi- og infrastrukturministeren Gonen Segev som reiste til Iran to ganger under iransk pass og ble arrestert og dømt for spionasje og videreformidling av etterretningsinformasjon til Iran i løpet av seks års samarbeid med de iranske hemmelige etterretningstjenestene.