Irak, av Elijah J. Magnier. Oversatt av Abu Huda:
Etter attentatet på brigadegeneral Qassem Soleimani, lederen for den iranske revolusjonsgarden – Quds Brigaden, lovet øverste leder Sayyed Ali Khamenei for verden, men fremfor alt for sine allierte, at USA ville betale prisen ved å måtte forlate Vest-Asia. Det Sayyed Khamenei sa gjenspeiler hans mening og ønsker som øverste leder. Disse ønskene faller ikke alltid sammen med staten Irans oppførsel, som må bygge et forhold til andre stater i henhold til Irans nasjonale interesser. Det er alltid en fleksibel linje mellom hva revolusjonslederen sier og hvordan han ønsker at den iranske regjeringen skal handle.
Subscribe to get access
Read more of this content when you subscribe today.
Når Sayyed Khamenei imidlertid bemerket at ingen direkte møter ville bli akseptert med mindre USA trakk tilbake de harde sanksjonene, trakk han en ubrytelig linje regjeringen vil måtte forholde seg til, uten nødvendigvis å inkludere alle sanksjoner, men absolutt de viktigste. Derfor ble det en indirekte dialog i Wien mellom iranerne og de som signerte JCPOA (atomavtalen), men de trakk seg ikke ensidig som tidligere president Donald Trump gjorde.
Selv om Sayyed Ali Khamenei ikke kunngjorde noen tidsramme for tilbaketrekning av alle amerikanske tropper fra Vest-Asia, er det ingen tvil om at Iran er klare til å sitte ved samme bord som fienden hvis resultatet kan bidra til å lette den økonomiske situasjonen i Iran. For Iran er den amerikanske administrasjonen, uavhengig av om den som sitter øverst i pyramiden er republikansk eller demokrat, ikke pålitelig. Den kan tilbakekalle internasjonale avtaler, uten å se bort fra folkeretten. Imidlertid har Irans øverste ledere Ayatollah Khomeini og Sayyed Ali Khamenei under mange omstendigheter tillatt staten å møte amerikanerne for å favorisere Irans interesser, selv om skyggen av krig med USA fra Irans perspektiv alltid vil sveve over landet som så lenge amerikanske styrker er i området.
De iranske tjenestemenn er klar over at Biden-administrasjonen står overfor mange innenlandske og utenlandske utfordringer, med Russland og Kina, som haster. For Teheran representerer deres situasjon imidlertid den første hastesaken, og de er ikke villige til å forstå rekkevidden av Bidens prioriteringer. Dette er grunnen til at Teheran ikke vil la USA hvile i Irak, og hvorfor de fortsetter å støtte sine egne allierte i Jemen, Syria, Libanon og Gaza.
I Irak fremmer tjenestemenn noen “kosmetiske grep” for å pynte på USAs styrke-tilstedeværelse, som et kompromiss mellom hva Iran vil og hvor irakere mener at deres interesser ligger. Å foreslå å erstatte de amerikanske troppene med et “europeisk NATO” er en måte å fortelle Bidens administrasjon at tilbaketrekning egentlig ikke er på den irakiske agendaen. Med eller uten en atomavtale kan USA bare drømme om et fredelig Mesopotamia for sine styrker i de kommende månedene hvis uttaket ikke blir oppnås eller erstattet av et “europeisk NATO”.
Total overholdelse og tilbakevending til atomavtalen vil imidlertid utvilsomt bremse den irakiske motstandens aggresjon mot de amerikanske styrkene, som mer enn noensinne ikke vil overlate Mesopotamia til Kina, Russland og Iran.
You must be logged in to post a comment.