«Talibans tilbakekomst er en kjensgjerning, og vi skal håndtere dem» … Men hva med Al-Qaida?

Av – Elijah J. Magnier,

Oversatt av Abu Huda:

“Taliban vant krigen, og vi må snakke med dem,” sa Joseph Borrell, EUs utenrikskoordinator, og innledet den første forsiktige, men positive europeiske holdningen til Taliban -bevegelsen. Taliban er nå herskere i Afghanistan og danner den nye regjeringen etter å ha kontroll over nesten 33 av de 34 afghanske provinsene. EUs offisielle anerkjennelse er i harmoni med Talibans talsperson Zabihullah Mujahid – som nylig dukket opp på en pressekonferanse etter tjue år i skjul. Zabihullah hevdet i sine utspill at “Afghanistan ikke vil være en trussel mot noe land.» Taliban indikerer at den gamle Taliban-bevegelsen – som ønsket å etablere en internasjonal islamsk stat – har forandret seg og nå tar sikte på å bygge et ‘islamsk emirat’ etter modellen til andre islamske land (Saudi -Arabia, Iran, et al) uten nødvendigvis å bli underlagt vestens krav og rammer.

I et forsøk på å trøste seg selv, begrunner NATO og dets 30 land at hensikten med å invadere Afghanistan – med ubegrensede ressurser – var å oppnå to mål: å beseire al -Qaida som var ansvarlige for angrepet 9/11 og bygge et moderne Afghanistan. Vestlige land hevder at det første målet er fullført, mens det andre målet har mislyktes.

Denne uttalelsen er imidlertid langt fra riktig. Det er sant at under sin første offentlige pressekonferanse bekreftet Zabihullah Mujahid at Taliban “ikke vil tillate noen grupper å ramme andre land i regionen eller internasjonalt.” Imidlertid nevnte han ikke tilstedeværelsen av Al-Qaida med Taliban, skulder ved skulder, i kampen mot NATO-styrker de siste tjue årene. I tillegg har Taliban løslatt tusenvis av Al-Qaida-fanger fra afghanske fengsler de siste månedene, hvorav det siste er Pul-e-Charki fengselet i Bagram, en base på grensene til hovedstaden Kabul.

Dette indikerer at tjue års krig som NATO førte for å eliminere al-Qaida-kampene sammen med Taliban har vært mislykket. Imidlertid var nødvendigheten av NATOs tilstedeværelse i Afghanistan ikke begrenset til å stanse al-Qaida. Afghanistan tilbød en svært betydelig geopolitisk posisjon siden landet grenser til Russland, Iran og Kina (og Pakistan, selvfølgelig).