Hvorfor er NATO fortsatt fiendtlige mot Russland, og spiller Midtøsten en rolle i dette?

Av Elijah J. Magnier,

Oversatt av Abu Huda.

Russland har suspendert sitt forhold til NATO, tilbakekalt sin utsendte stab i Brussel, og beordret NATO-offiserer i Moskva til å forlate og stenge NATOs informasjonskontor der. Dette steget kom imidlertid som svar på NATOs beslutning om å utvise åtte russiske offiserer og halvere størrelsen på NATO-delegasjonen deres. Ikke desto mindre har Russland og de 30 landene som utgjør NATO fortsatt diplomatiske utsendinger, og ambassader i Moskva, og Russland har ambassader i alle disse landene. Russland-NATO-samarbeidet ble opprinnelig suspendert i årevis på tidspunktet for den ukrainske krisen i 2014. Hva er årsaken til NATOs nåværende fiendtlighet mot Russland? Er den berettiget? Har Midtøsten en rolle i det?

Da NATO ble opprettet i 1949, like etter andre verdenskrig og under den kalde krigen mellom USA og det tidligere Sovjetunionen, hadde Washington overordnet kontroll over flere europeiske land. USA utplasserte titusenvis av militært personell over det europeiske kontinentet fordi de anså seg som Europas frelser fra Hitlers Tyskland.

USA etablerte et stort antall militærbaser i Europa for å «motvirke den kommunistiske trusselen». Under dette påskuddet grunnla USA 119 baser i Tyskland alene, 44 i Italia, 25 i Storbritannia, 21 i Portugal og 11 i Belgia (Frankrike ba de amerikanske styrkene om å forlate landet, og den endelige tilbaketrekningen skjedde i 1967). USA mente at det europeiske kontinentet representerer den første fronten i et atomangrep, som skal lanseres av mange land som svar på en forestilt hypotetisk russisk flerfront-atomangrep mot amerikansk territorium.

Dermed skapte USA en fiende, Russland, og Europa fulgte etter for å erklære sin fiendtlighet til Moskva, selv om det europeiske kontinentet har gode forbindelser med Russland. Volumet av handelsutveksling mellom Russland og Europa i 2020 utgjorde 174,3 milliarder dollar.

Frankrikes president Emmanuel Macron sa at “Europa kan ikke lenger stole på at Amerika forsvarer NATO-allierte fordi det de er vitne til er at NATO er hjernedødt. Europa må våkne opp … og må begynne å tenke på strategi som en geopolitisk makt. “

Den franske presidenten var ikke alene om å kritisere den amerikanske rollen og mangelen på solidaritet og jevnbyrdighet mellom NATO-landene. Den ensidige amerikanske beslutningen om å forlate Afghanistan vakte sinne i mange EU-medlemsstater som er til stede i Afghanistan, og blant de amerikanske styrkene: de følte seg forlatt. USA klarte faktisk ikke å dele tilbaketrekningsbeslutningen og prosedyrene med sine allierte.

Så det er slik at Europa ikke lenger ser nødvendigheten av å fungere som USAs skjold for å beskytte dem mot Russland, som Europa anser som en økonomisk partner og ikke en fiende som kun skal være mål for konfrontasjon, spesielt når de amerikansk-russiske militærkontaktene og samarbeidet alltid har blitt opprettholdt. 

NATO er langt fra å være homogene fordi deres legitime rolle er å presentere ulike interesser overfor det som angivelig er en felles fiende: forskjeller er faktisk registrert mellom EU-stater og USA og mellom USA-EU og Tyrkia, det nest viktigste NATO-medlemmet. USA-tyrkiske forhold ble verre etter at Ankara kjøpte russiske S-400-missiler, og USA straffet dem ved å nekte salg av F-35 til Tyrkia.