Er dette slutten for de irakiske militsene eller bare en “al-Sadr mediebombe” for å forhandle om hans politiske andel? 2/2

Av Elijah J. Magnier, oversatt av Abu Huda:

Det sjiitiske Sairoon-partiets leder Sayed Moqtada al-Sadr presenterte sin visjon om det nye kabinettets politiske veikart ved å angi vilkårene sine, og uforvarende åpne døren for forhandlinger med alle politiske partier. Moqtada sendte en positiv melding til alle land i regionen og internasjonalt om at hvis han utnevner statsministeren, bør forholdet til Bagdad kun være en bekymring for utenriksdepartementet, og at ethvert annet sideforhold til utlandet ikke vil bli tolerert. Dessuten har han bedt om en umiddelbar avvikling av all irakisk milits uten unntak – bare al-Sadr kan levere en slik utfordring til alle lokale militser – og beordret oppløsningen av sin egen mektige milits, “Liwa’ al Mawood” og “Saraya al- Salam” for å gå foran med et godt eksempel. Hans autoritative budskap er rettet mot land med innflytelse i Irak (Iran, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Tyrkia og USA) og til alle irakere som er villige til å slutte seg til hans mål om å danne den nye regjeringen under disse forholdene.

Et så ambisiøst mål er imidlertid langt fra å være umiddelbart oppnåelig, og det gir Moqtada to alternativer: droppe dannelsen av et “nasjonalt kabinett” med andre sjiagrupper eller delta i en politisk forhandling som fører til en avtalt deling av alle kabinettseter blant de politiske grupper slik det har vært det siste tiåret.

Sayed Moqtada forstår den nåværende dynamikken på den politiske arenaen der de fleste politiske partier foretrekker å utsette kunngjøringen av parlamentsvalgets endelige resultater for å gi nok tid til forhandlingene om formen på den nye regjeringen. Men hva om de sunnimuslimske og kurdiske gruppene nekter å følge etter?