Uansett hva de amerikanske alternativene er, kan ikke Irans kjernefysiske kompetanse fjernes.

Skrevet av Elijah J. Magnier,

Oversatt av Abu Huda:

Iran har returnert til forhandlingsbordet i Wien mandag etter nesten fem måneders opphold. De indirekte amerikansk-iranske samtalene kolliderer med Teherans lager av anriket uran, som nylig utgjorde 60 prosent, med totalt 23 kilo. Dessuten insisterer Iran på sin berettigede eskalerende holdning på grunn av den amerikanske administrasjonens brudd på atomavtalen, som rev opp avtalen i 2018, beskrev den som “den dårligere avtalen noensinne”, og innførte og beholdt maksimale sanksjoner gjennom to administrasjoner, mens Europa inntok en passiv, tilskuerstilling. Selv om EU-statene som har undertegnet atomavtalen klarte seg med å mekle mellom Iran og USA og har foreslått en gjennomførbar plan fremover, forhandler Iran fra en sterk posisjon, noe som gjør eventuelle innrømmelser til den motsatte siden i Wien mye vanskeligere. USA kan kanskje bremse det iranske atomprogrammet, men vil aldri kunne frata Iran kunnskapen de har tilegnet seg gjennom flere tiår.

Det er ingen tvil om at Teheran tjente på de israelske sabotasjeaksjonene mot Karaj-komplekset som ødela i det minste et overvåkingskamera satt opp av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Følgelig tillot ikke Iran internasjonale monitorer å erstatte det defekte kameraet, noe som gjorde IAEA misfornøyde og det ble skapt en blindsone. Iran er imidlertid opptatt av å ikke presse IAEA-delegatene utover sine grenser for ikke å sende uønskede rapporter til FN. Hvis det var tilfelle, ville de amerikanske eller europeiske sanksjonene forbli (hvis europeiske statsmedlemmer bestemmer seg for å sanksjonere Iran) uten å nå FN eller omfavne Kina og Russland, Irans mer betydningsfulle støttespillere og strategiske partnere.

I verste fall, hvis ytterligere sanksjoner pålegges Iran eller selv om USA bestemmer seg for det (mest usannsynlige) krigsalternativet, vil ingen tiltak kunne endre eller forringe Teherans atomvitenskapelige evner og kunnskap. Iran har utviklet avanserte sentrifuger som vil tillate landet, når som helst, å produsere et atomarsenal hvis de blir bedt om det. Selv om ‘Wali’ al-Fakih’ Sayed Ali Khamenei hadde utstedt en fatwa som forbød jakten på rene atomvåpen, ville vesten gjøre klokt i å ikke presse Iran til å bygge atombomber fordi de føles som en eksistensiell trussel.