Haidar Abadi valgte den amerikanske leiren og visste samtidig at han ikke kunne vinne en andre periode som statsminister. Han har skutt seg selv i foten!     

Av Elijah J. Magnier: @ejmalrai

Translated by: Abu Hedda

Det var ikke vanskelig å forutsi den irakiske statsministerens beslutning om å slutte seg til den ensidige amerikanske beslutningen om å pålegge sanksjoner mot Iran. Likevel, så lenge det ikke var offisielt uttalt, var det mulig for Haidar Abadi å late som ingenting. Men nå sier Abadi det selv høyt og tydelig: Jeg står sammen med USA mot Iran. Dette kan bare bety en ting: Statsministeren er allerede klar over at han ikke vil få en andre periode som statsminister i Irak.

Abadis Da’wa-parti, både sympatisører og ikke-sympatisører med Iran, fordømte alle sammen statsministerens beslutning om å stoppe all handel og utveksling av amerikanske dollar med Iran, en av flere amerikanske sanksjoner pålagt den islamske republikken. Videre har den irakiske regjeringen vedtatt å slutte å betale forfalte strømregninger til Iran fra flere provinser i sørsiden av landet. Elektrisitetsmangel i disse områdene er en hovedårsak til vedvarende irakisk uro. Dette er ikke alt: etter Abadis beslutning om om å overholde amerikanske sanksjoner, ba Mahmoud Sadeghi om utbetaling av 1,1 milliarder dollar i erstatning av den irakiske regjeringen, for krigen initiert av Saddam Hussein 22. september 1980.

Abadi viste igjen sin manglende evne til å ta en klar beslutning, en mangelfull evne som har vært tydelig på mange regjeringsområder. Hans offisielle uttalelse lovet motstand mot det han kalte strategiske og feilaktige sanksjoner mot Iran, men samtidig erklærte han at han er villig til å overholde dem “for å beskytte våre (irakiske) innbyggeres  interesser.” Folk i Abadis indre sirkel sier at statsministeren ” ikke mente å erklære økonomisk krig mot Iran, men finner det vanskelig å gå mot USA, hovedsakelig på grunn av behovet for å gjenoppbygge landet med penger fra nabolandene, penger som bare USA kan skaffe. ”

Amerikanske tjenestemenn møter Abadi regelmessig på hans kontor og i hjemmet hans  i den grønne sonen i Bagdad, og lovet økonomisk og politisk støtte fra de rike oljelandene i gulfen. USA og gulflandene vil gjerne se at Abadi vinner en andre statsministerperiode; De har støttet ham og Moqtada al-Sadr i håp om at de kan danne en ny koalisjonsregjering (165 parlamentsmedlemmer er flertallet som kreves.) Likevel har Moqtada utarbeidet en liste med 40 betingelser som kreves for at en ny statsminister kan forvente støtte fra dem: Abadi kan (selvfølgelig) ikke oppfylle disse..

Mange stemmer har blitt reist mot Abadis posisjonering imot Iran, stemmer som anklager statsministeren om at han handler utenfor sine fullmakter og absolutt ikke avspeiler det irakiske folks vilje. Politikere sier det er opp til parlamentet å avgjøre om de ensidige amerikanske sanksjonene skal overholdes eller ikke. Abadis provoserende oppførsel viser at han er fullt klar over at hans dager i regjeringen er talte.

Irakiske beslutningstakere i Bagdad sier: «Abadi støttes ikke av Marjaiya (sjia-ledelsen) fordi han er for svak. Han kan derfor ikke på en pålitelig måte tilby de nødvendige vitale tjenestene for å gjenoppbygge all infrastrukturen.»

“Marjaiya, samt Da’wa-partiet, støtter ikke Abadi. Videre er de ulike demonstrasjonene i landet en reaksjon på regjeringens inkompetanse i forhold til håndtering av diverse  presserende problemstillinger og oppfylle folks forventinger til restaurering av manglende tjenester og infrastruktur. Abadi er tilsynelatende også ute av stand til å avskjedige eller tiltale de som er ansvarlige for korrupsjon innenfor hans regjering, og særlig de ministrene som er medlemmer av Da’wa-partiet. Og statsministeren er ikke i stand til å samle en stor nok koalisjon til at hans parti kan danne en ny regjering med det nødvendige antall parlamentsmedlemmer. Videre vil hverken de viktigste sunnigruppene, kurderne eller de viktige Shia-partiene for enhver pris ønske Abadi i en andre periode som statsminister. Irakiske tjenestemenn sier at Abadi velger å gå bort fra regjeringen i harmoni med Vesten, i stedet for i konflikt, som hans forgjenger Nuri al-Maliki.

Haidar Abadi mener han forlater makten med en positiv merittliste knyttet til den islamske statens (IS) sitt nederlag i Irak. Det var imidlertid bare Marjaiya – hvis leder Grand Ayatollah Sistani dengang tok til orde for en generell mobilisering – som reddet Bagdad og inspirerte irakere til å ta opp våpen for å stoppe og senere beseire ISIS. Fortjenesten for dette tilhører ikke Abadi. Videre var Iran det første landet som reagerte raskt ved å sende våpen og rådgivere samt støtte Bagdad og Erbil, mens Obama-administrasjonen på en passiv måte iakttok IS sine fremskritt, med den tilsynelatende målsetningen om å se Mesopotamia (Irak) delt inn i tre land: Kurdistan, Sunnistan og Sjiastan.

Til tross for den manglende harmonien mellom Iran og Abadi, hadde ingen forventet at en sjia i myndighetsposisjon hverken ville danse fullstendig etter Irans pipe, eller å stå imot Iran fullt ut. Abadi synes å ha besluttet å forlate kontoret som “en helt”, i alle fall i amerikanske øyne, med et robust omdømme som “den som tok stilling” mot Teheran. Denne taktikken vil sikkert føre ham ut av den grønne sonen i Bagdad, og kanskje tilbake til Storbritannia hvor han kan leve fredelig, da han er innehaver av britisk nasjonalitet.

If you read this reporting and you like it, please don’t feel embarrassed to contribute and help fund it for as little as 1 Euro. Your contribution, however small, will help ensure its continuity. Thank you.