Vanskelige forhandlinger mellom Libanon og Israel fremover

Av Elijah J. Magnier: @ejmalrai
Oversatt av Abu Huda

Midt i den innenlandske splittelsen mellom medlemmer av forskjellige politiske grupper i det libanesiske samfunnet, forbereder landet seg på å starte indirekte forhandlinger, og følge opp en ti år gammel grensekonflikt med Israel. Etter ni år med indirekte diskusjoner har begge sider blitt enige om et veikart forhandlet av den libanesiske parlamentspeakeren Nabih Berri. Forhandlingene om de endelige grensene forventes å starte fra 14. oktober i den libanesiske byen Naqoura, ved hovedkvarteret til FNs interimsstyrke i Libanon (UNIFIL) og i regi av FN. Forhandlingene er langt fra å være en libanesisk normalisering med Israel, og det er heller ikke en anerkjennelse av den israelske okkupasjonen av Palestina. Libanon signerte tidligere avtaler med Israel i 1949, 1996 og 2006, men anser likevel landet som en fiende. Imidlertid er det en liten mulighet for Libanon å snart ha en plass blant verdens gassprodusenter. Libanon kan ha startet energibanen, men landet har helt sikkert en veldig lang vei å gå, til tross for økningen i innenlandsk krangling. Fra første dag av forhandlingene vil Israel prøve – støttet av den amerikanske utsendingen David Schenker – å gi et falskt inntrykk til verden av at Libanon er på vei til normalisering med Israel. Det forventes at Israel prøver alt for å vise en tilsynelatende vennlig oppførsel med den libanesiske delegasjonen for å gjøre president Michel Aoun og hans viktigste allierte, Hizbollah, til skamme. Imidlertid, når det gjelder respekt for de libanesiske grensene, forventes det ikke at israelerne viser enighet i nær framtid.
President Aoun ønsker å sikre en avtale som gjør det mulig for Libanon å bli et oljeproduserende land. Avtalen om de israelsk-libanesiske sjø- og landgrensene vil hjelpe ham med å etablere denne arven og øke den libanesiske økonomiske troverdigheten, midt i den alvorlige krisen landet for øyeblikket opplever. Dette er imidlertid en felle han har gått i ved å fremkalle sin konstitusjonelle rett i henhold til grunnlovens artikkel 52, som gir ham rett til å forhandle og ratifisere internasjonale traktater etter avtale med statsministeren, selv om parlamentet til slutt skal godkjenne traktaten.
Fellen består i at president Aoun er mer sårbar enn Hizbollah for internasjonale skremsler, hovedsakelig fra USA. USAs assisterende utenriksminister David Schenker er ventet i Beirut mandag og vil være til stede ved åpningssesjonen. Det er liten tvil om at USA, spesielt den nåværende administrasjonen, ser etter noen “seire” (håndhilsing, bilder av den libanesiske og israelske delegasjonen, for å nevne noe) for å støtte president Donald Trumps gjenvalg. Også USA har som mål å hjelpe Israels statsminister Benjamin Netanyahu, som står overfor alvorlige utfordringer og innenlandske vanskeligheter. Videre vil USA beskylde Libanon for å være ansvarlige for brudd i forhandlingene hvis ikke Israel gis overtaket eller noen innrømmelser fra det libanesiske farvannet. Libanon krever internasjonal økonomisk støtte og lån fra Verdensbanke og vil være ekstremt sårbare for amerikansk utpressing.
USA har investert over 10 milliarder dollar for å motarbeide Hizbollah og “demonisere” organisasjonen. Uunngåelig har USA allierte i Libanon, og libaneserne er splittet politisk, og kritikk, utveksling av beskyldninger og angrep i media og sosiale medier er dagligdags. Denne typen maskin er klar til å rulle når USA trenger det og til å kjempe mot presidenten og svigersønnen hans som leder det store kristne partiet i Libanon (Tayyar al Watani al Hurr – Free Patriotic Movement – FPM) og frykter sanksjoner mot ham personlig og dusinvis av partiaktivistene hans.