Erdogan har ikke innvendinger mot at Damaskus overtar kontroll over al-Hasaka, men kurderne må velge mellom lojalitet mot Syria eller nederlag stilt overfor Tyrkia

Elijah J. Magnier: @ejmalrai

Translated by: Abu Hedda

Etter president Trumps beslutning om å trekke tilbake amerikanske styrker fra det okkuperte nordøst-Syria, har kurderne i al-Hasaka de siste to dagene forhandlet med den syriske regjeringen om hvordan man kan spare provinsen fra en mulig tyrkisk invasjon. Syriske general Ali Mamlouk, den syriske presidentens spesielle sikkerhetsrådgiver, sier at “han snakker med den kurdiske delegasjonen for å finne en måte for den syriske hæren til å distribuere sine styrker langs grensen med Tyrkia, og som en konsekvens dermed stoppe en mulig tyrkisk invasjon av Nordøst-Syria “, bekreftet en kilde nær beslutningstakerne i den syriske hovedstaden, Damaskus.

Ifølge kilden: i begynnelsen av forhandlingene gjentok den kurdiske delegasjonen sitt kjente mantra og ba om at den syriske arabiske hæren skulle beskytte den syriske grensen (og kun denne) fra tyrkerne, samtidig som de skulle la kurdiske YPG beholde sin egen militære organisasjon i provinsen al- Hasaka. Damaskus avviste dette forslaget og istedet foreslo en spesiell status for den kurdiske administrasjonen i Syria, og åpnet veien for at medlemmer av YPG kunne bli med i den syriske hæren i en spesiell kurdisk og arabisk kontingent.

“Det vil ikke være noen annen hær på det syriske territoriet, enn den nasjonale syriske arabiske hæren”, var president Bashar al-Assads instruksjoner til den syriske delegasjonen som var involvert i dialogen med kurderne, ifølge denne kilden.

Om muligheten for at tyrkiske styrker fortsetter inn i Manbij og deres massive utplassering i den nærliggende provinsen, bekreftet kilden at «Russland informerte president Erdogan om at de ikke vil akseptere noen invasjon av provinsen, og at det vil være opp til den syriske hæren å flytte inn hvis USA trekker ut sine tropper fra det okkuperte området “.

Det er klart at Erdogan, mens han samler sine egne styrker og sine syriske allierte (Euphrates ShieldSultan Murad, Noureddine Zinki, Jaish al-Islam et al.), holder sine muligheter åpne. Hvis USA ikke trekker seg, vil Tyrkia flytte inn i Manbij. Ellers virker den tyrkiske president i harmoni med den russiske beslutningen, uvillig til å ødelegge det sterke bindingen og strategiske forholdet han har konstruert med både Iran og Russland i det siste året. Den tyrkiske presidenten hadde avtalt med Russland om å vente noen måneder før han tok kurderne fatt. Han hadde ingen innvendinger mot at en syrisk hær flytter inn i al-Hasaka, forutsatt at kurderne blir avvæpnet.

For en stund har kurderne i al-Hasaka beskyttet de amerikanske styrkene – ikke mer enn 4000/5000 menn i en region på 5000 kvadratkilometer – fra angrep fra IS, arabiske stammer og allierte i den syriske staten. De samme kurderne ser nå ut til å være villig til å la den lokale syriske hæren overta al-Hasaka frivillig og la sine militser bli Damaskus “lojale undersåtter”. De har kanskje endelig lært leksa, at de amerikanske myndighetene ikke er en pålitelig eller troverdig strategisk partner. Inntil nå har kurderne vært forberedte på å stole på et fremmed land, inkludert Israel, for å gi dem uavhengighet, i stedet for å være lojale mot Syria, landet som har vært vertskap for dem i flere tiår. Kurderne har ingen venner, unntatt fjellene – og ingen lojalitet overfor Syria.

Til tross for dette vil den syriske hæren definitivt samarbeide med kurderne for å knuse IS: restene av IS- styrkene spredt langs østsiden av Eufrat – mellom kryssild fra begge av Eufrats bredder. Det er liten tvil om at Pentagon har bevisst presset ISIS langs elva for å skape trefninger med den syriske hæren og dens allierte. Målet var å skape en “IS-buffersone” mellom de amerikanske styrkene og den syriske hæren. Videre er tilstedeværelsen av ISIS langs Eufrat på østsiden en invitasjon til opprør mot ethvert syrisk forsøk på å åpne den kommersielle landruten mellom Syria og Irak gjennom Albu Kamal.

I dag er kurderne svakere enn noensinne, og synes å ha mistet den privilegerte posisjonen de hadde under amerikansk beskyttelse. Hvis denne amerikanske tilbaketrekningen blir implementert, vil de enten falle i hendene på Tyrkia – deres nederlag i Afrin-enklaven er fortsatt sterkt levende i deres minner – eller de må godta vilkårene som blir foreslått av Damaskus. USA bekrefter igjen overfor sine allierte sin gylne regel: stilt overfor amerikanske interesser, er alle partnerskap og allianser forbigående og underordnet.

This article is translated for free to many languages by volunteers so readers can enjoy the content. It shall not be masked by Paywall. I’d like to thank my followers and readers for the confidence and the support. If you like it, please don’t feel embarrassed to contribute and help fund it for as little as 1 Euro. Your contribution, however small, will help ensure its continuity. Thank you.

Advertisements

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.