USA kunngjør tilbaketrekking fra Syria: på tide for alle parter å revurdere sitt neste trekk

By Elijah J. Magnier: @ejmalrai

Translated by: Abu Hedda

Den plutselige kunngjøringen om den nært forestående tilbaketrekningen av amerikanske styrker fra Nordøst-Syria blir sterkt kritisert av amerikanske kommentatorer, tenktankanalytikere og mange amerikanske establishment-stemmer. De hevder at president Donald Trumps beslutning kan skape et vakuum som kjapt vil bli fylt enten av iranske militser eller av Tyrkia. Men den dypeste frykten for Trumps Washington-kritikere ser ut til å være at det syriske territoriet som okkuperes av amerikanske styrker, vil bli returnert til syrisk regjeringskontroll. Et annet svakt argument laget av mange av disse entusiastene er at områdene som for tiden er okkupert av USA, kan falle i hendene på terrorgruppene IS eller al-Qaida; sistnevnte opererer for tiden i tyrkiske okkuperte områder i Syria i den nordlige byen Idlib. Hvis denne bekymringen er ekte, hvordan forklarer Trumps kritikere da at USA enda ikke har fjernet ISIS-lommen langs Eufrat i provinsen Al-Hasaka under sin toårige okkupasjon i nordøst-Syria? Og til slutt har Trumps kritikere uunngåelig blandet alle de ovennevnte argumentene med deres favorittfobi, og hevdet at Russland og selvfølgelig Iran er de eneste landene som kommer til å dra nytte av dette ukloke amerikanske trekket.

Faktisk er tilstedeværelsen av amerikanske styrker i den syriske provinsen al-Hasaka og ved den irakisk-syriske grenseområdet ved al-Tanf en reell byrde for den amerikanske administrasjonen, og en farlig byrde på lang sikt. Tilbaketrekking fra den syriske hengemyra vil styrke den moralske og strategiske stillingen til USA i regionen. Mens president Trump klokt erklærer seier over ISIS som sitt ‘oppdrag utført-påskudd’ for å forlate Syria, vet regionale observatører at det er den syriske regjeringen, sammen med Russland, Iran og andre allierte, som har klart å beseire ISIS gjennom hele det syriske territoriet de okkuperer i dag.

I februar 2018, da syriske styrker prøvde å krysse Eufrat for å jakte på IS, angrep amerikanske styrker dem og ødela mange konvoier, noe som resulterte i at hundrevis av syrere og russiske entreprenører døde, styrker som kjempet for å fjerne IS.

Igjen, i juli 2018, da syriske styrker og deres allierte forsøkte å jakte på IS i den syriske steppen, flyktet IS i sikkerhet via 55km-sikkerhetsområdet som ble etablert av amerikanske styrker rundt al-Tanf-krysset, under beskyttelse av amerikanske våpen. Igjen ødela amerikanske og britiske styrker flere militære kjøretøyer som tilhørte den syriske hæren og deres allierte. Meldingen var klar: Ikke kom nær området under noen omstendigheter, uavhengig av IS’ operasjonelle nærvær i området.

Når Tyrkia angrep Afrin i januar 2018, støttet amerikanske styrker ikke YPG og PKK basert i de kurdiske nordlige provinsene, men lot deres skjebne bli felles med millioner av flyktninger internt fordrevet av krigen påført Syria. Kurderne nektet å la den syriske hæren stå imot den tyrkiske invasjonen på bekostning av å miste liv, rikdom og eiendommer. Kurderne i Syria fulgte samme vei som deres brødre i Irak, og trodde at USA ville støtte deres sak. De mislyktes med å forstå at de amerikanske myndighetene ikke er en veldedighetsinstitusjon og handler utifra egne interesser og ikke på vegne av kurderne eller for midtøstens befolkning generelt.

Amerikanerne stoppet ikke her: i august 2018 advarte de Russland og Damaskus mot ethvert angrep på den jihadistiske høyborgen i Idlib, med det fantastiske påskuddet om at den syriske regjeringen kunne finne på å bruke kjemiske våpen. De har tilbudt moralsk beskyttelse til tusenvis av jihadister, inkludert al-Qaida, basert i Idlib. USAs tilbaketrekking vil fjerne den amerikanske beskyttelsen av jihadistene, og gjøre deres overlevelse betinget av Tyrkias evne til å hindre dem fra å krenke den midlertidige avtalen om Idlib mellom Russland, Iran og Tyrkia.

Den amerikanske myndighetene mente aldri alvor med å bekjempe ISIS og al-Qaida. Da Obama regjerte, så han på mens IS vokste seg sterke i Irak i 2014-15, klar over at terrorgruppen ville ekspandere til Syria. Hans dype bekymring for miljøet førte til at han unngikk å angripe tusenvis av IS’ oljetrailere – og sikret dermed over 1 milliard dollar månedlig for terrorgruppen, blant andre inntektskilder – av frykt for å forurense luften over Syria og Irak.

Da Trump fikk makten, lovet han å trekke seg ut av Syria. Ikke desto mindre overbeviste krigshaukene i hans indre sirkel ham om å forbli i Syria mye lengre enn forventet. Han tilbød militær støtte til Israels luftvåpen ved å åpne for landingsrettigheter i al-Hasaka til Netanyahus jagerfly,  som en base for at de skulle angripe nærliggende mål: den syriske hæren, den iranske T4-basen og i juni 2018 kommandosentralen og kontrollbasen til irakiske al-Hashd al-Shaabi-sikkerhetsstyrker langs den irakiske-syriske grensen. Basen ble utslettet.

Bagdad klaget over USAs tilstedeværelse og bestemte seg for, under den nye statsministeren Adel Abdel Mahdi, å sende hoveddelen av Hashd al-Shaabi-styrkene til grenseområdet for å begrense de amerikanske og IS sine bevegelser i området.

I det sørøstlige Syria har USA blitt omringet av irakiske og syriske styrker, fast bestemt på å stoppe IS fra å krysse både Eufrat og grensen mellom Irak og Syria. I mellomtiden forsyner USA, til svært høye kostnader, titusenvis av syriske flyktninger i al-Rukban-flyktningleiren uten å oppnå noen fordeler med dette.

Som for de som naivt hevder at USAs tilbaketrekking ville føre til at Teheran og dets allierte styrker flyttet inn i Al Hasaka for å fylle tomrommet, så transporterte den islamske republikken Iran tusenvis av tonn missiler, våpen, mat, medisiner og all den grunnleggende infrastrukturen som var nødvendig for at den syriske staten skulle overleve i mange år, uten å ha brukt al-Hasaka, der USA er basert i dag. Selvfølgelig ville det være en seier for Iran for å se USA trekke ut sine tropper, fordi dette ville hjelpe deres hovedallierte, Bashar al-Assad, med å få kontroll over nesten en tredjedel av Syria med sine olje- og gassressurser, og stoppe Tyrkia fra å okkupere ytterligere territorium i nord.

USAs trekk vil være til fordel for Syria og syrerne mest av alt. Det vil gagne Russland og utsiktene til verdensfred ved å redusere mulighetene for konflikt mellom de to supermaktene, hvis styrker opererer i umiddelbar nærhet av hverandre. Det har allerede vært dødelige trefninger mellom USA og Russland i Levanten, mirakuløst nok uten konsekvenser til dags dato. Iran vil gjerne se at USA trekker seg ut fra Syria. USAs tilbaketrekking vil dempe Tyrkias bekymring for YPG-styrker som samarbeider med PKK over de tyrkiske grensene, og vil redusere sannsynligheten for utvidet tyrkisk okkupasjon av Afrin og Idlib. Irak vil dra nytte av ikke å måtte avsette så mange militære krefter for å observere USA, forsøke å begrense bevegelser av amerikanske styrker og potensielt kollidere med dem. Israels krigsførende regjering kan angre på tap av tilgang til amerikanske flyplasser som de kunne bruke for å fly over syrisk okkupert territorium. Uansett mangler ikke Israel støtte fra USA og dets allierte i Midtøsten som de kan bruke som støtteplattformer for sine egne mål og formål.

Alt ovenfor forutsetter en reell amerikansk tilbaketrekking fra Syria. Et slikt uttak av tropper kan ta det annonserte intervallet på 60 til 100 dager, men det kan også ta lengre tid. I hvert fall vil dette mellomspillet gi alle parter tid til å revurdere sin strategi. Det vil oppmuntre kurderne til å komme tilbake til Damaskus og gjenoppta ubetingede forhandlinger med regjeringen. Det vil gi Tyrkia tid til å tenke på sitt neste trekk, og tillate Syria å planlegge rekonstruksjon av resten av sitt okkuperte territorium i 2019. Hvis Damaskus og Moskva tror at de kan håndtere Idlib og al-Hasaka uten hjelp fra deres allierte, kan Iran forventes å begynne å trekke tusenvis av menn fra Syria, uten å si opp sin allianse med den syriske regjeringen. Hvis Trump ikke trekker ut styrkene likevel, har han sikkert klart å avlede oppmerksomheten fra Khashoggi-mordet og gitt rikelig med stoff til kurderne slik at de kan spekulere grundig på hva de kan forvente fra USA i fremtiden.

f you read this reporting and you like it, please don’t feel embarrassed to contribute and help fund it for as little as 1 Euro. Your contribution, however small, will help ensure its continuity. Thank you.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.