Av Elijah J. Magnier: @ejmalrai
Translated by: Abu Hedda
Rett etter midnatt lokal tid i dag, slo iranske langdistansemissiler av typen «Fateh 313” til mot militærbaser i Irak som er vertskap for en betydelig konsentrasjon av amerikanske styrker, sammen med andre allierte. Det iranske angrepet var gjengjeldelse for USAs attentat mot den iranske Revolusjonsgarden/Quds-brigadens General Sardar Qassem Soleimani og hans følgesvenner, drept av en amerikansk drone på flyplassen i Bagdad i forrige uke. Den iranske gjengjeldelsen bærer med seg flere strategiske meldinger til Midt-Østen for år 2020 og i mange år fremover. Hva er disse meldingene? Hva vil komme av Irans åpne angrep på det mektigste landet i verden?
En høyt rangert iransk tjenestemann kontaktet den irakiske statsministeren Adel Abdel Mahdi etter midnatt for å informere ham om at Iran hadde bestemt seg for å gjengjelde for attentatet mot generalmajoren. Iran sa at det ville ramme en konsentrasjon av amerikanske styrker i Irak, uten å treffe noen irakiske styrker.
Statsminister Adel Abdel Mahdi svarte – ifølge velinformerte kilder i Bagdad – at “denne handlingen kan føre til ødeleggende resultater på Midt-Østen, og at Irak nekter å bli et teater for en USA-Iran krig”. Den iranske tjenestemannen svarte at “de som startet denne syklusen av vold er USA, ikke Iran; avgjørelsen er tatt.”
Statsminister Abdel Mahdi informerte de amerikanske styrkene om den iranske avgjørelsen. USA erklærte unntakstilstand og varslet alle USAs baser i Irak og regionen i forkant av angrepet.
Iran bombet den viktigste amerikanske militærbasen i Irak, Ayn al-Assad, hvor USAs overkommando hadde samlet det største antallet styrker, spesielt de siste dagene. Mange amerikanske baser, spesielt i sjia-kontrollerte områder og rundt Bagdad, ble av sikkerhetsmessige grunner evakuert til Ayn al-Assad, en base som har anti-atomangrep tilfluktsrom. Ayn al-Assad ligger i Al-Anbar-ørkenen, nær den irakisk-syriske grensen. Dette er den samme basen som dronene som myrdet Soleimani og hans ledsagere på flyplassen i Bagdad, tok av fra. Iran bombet også en annen amerikansk base i Erbil, Kurdistan.
Iran kopierte stilen som amerikanerne brukte for å kommunisere sin beslutning. 30. desember 2019 kontaktet den amerikanske forsvarssekretæren, Mark Esper, statsminister Abdel Mahdi og informerte ham – uten å be om hans tillatelse – om USAs intensjon om å bombe irakiske styrker (Popular Mobilization Force – PMF). Fem baser tilhørende de irakiske sikkerhetsstyrkene ble ødelagt, 79 militsmedlemmer, føderalt politi og irakiske hæroffiserer ble drept eller såret.
Esper ga lite tid (en halvtime) til statsministeren for å informere styrkene sine. Iran ga Abdel Mahdi en halvtime før bombingen av amerikanske styrker og oppskytingen av mellom 16 moderniserte multi-stridshode “Fateh 313”-raketter mot basene i al-Anbar og Erbil.
Irak har mistet suvereniteten midt i Iran-USA-slaget. Irak kan gjenopprette kontrollen over landet sitt først når de amerikanske styrkene forlater Irak slik det irakiske parlamentet har bestemt. Avgjørelsen kom som et svar på attentatet mot generalmajor Qassem Soleiamni, som tjenestegjorde som utsending i en diplomatisk sammenheng denne gangen.
Soleimani ble offisielt invitert av den irakiske regjeringen i 2014 da Irak ba Iran om å sende 100 iranske rådgivere til Irak for å bekjempe ISIS. Han hadde irakisk immunitet og ledet den iranske etterretningscellen i Bagdad, ikke langt fra den amerikanske ambassaden, i koordinering med russiske, syriske og irakiske myndigheter. Han var en diplomat som hadde diplomatpass og ble bedt om å møte statsministeren i Irak dagen etter klokka 08:30 for å motta en melding fra Saudi Arabia. Statsminister Abdel Mahdi gikk med på å spille en meglingsrolle mellom Iran og Saudi-Arabia og dette var i påvente av Irans fredsinitiativ til de arabiske lederne. Soleimani ankom Irak etter en anmodning fra president Trump om å roe ned spenningen overfor Iran. Det var en tur med flere formål.
Iran brukte sine presisjonsmissiler da de bombet IS og separatistgrupper i Kurdistan 18. september i fjor, da rakettene nådde det ønskede målet. I går kveld brukte Iran krysserraketter med betydelige stridshoder, mot mål designet for å unngå store menneskelige skader og for å sende en klar melding til president Donald Trump. Det var få om noen ofre. USA delte ikke informasjon om ofre.
Iranerne brukte ikke raketter fra underjordiske siloer, men sendte åpenlyst sine raketter mot de to amerikanske operasjonsbasene i Irak. Iran ga rom for de-eskalering fordi en utvidet krig uten tvil vil sette hele Midt-Østen i brann.
President Trump la til rette for det iranske regimet slik at det måtte svare på USAs attentat på generalen. Det iranske utenriksdepartementet hevdet at “80 amerikanske tjenestemenn ble drept”, en melding som gledet den innenlandske iranske opinionen og nasjonalfølelsen, manifestert av millioner av folk som hedret Soleimani på gata. Det tjente også til å samle offentlig støtte bak regimet, i tilfelle amerikansk gjengjeldelse som ville krevd ytterligere iransk gjengjeldelse som kan føre til krig.
Den iranske beskjeden er også rettet til de amerikanske Demokratene, for å tas i bruk mot den amerikanske presidenten som hadde lovet at soldatene hans ikke ville være i fare i løpet av hans periode. I stedet risikerer han livet til tusenvis av soldater i et enkelt anslag mot eller konfrontasjon med Iran og dets allierte i Midtøsten.
Iran valgte å også å angripe den amerikanske basen i Erbil for å sende en klar melding. Ifølge iranske tjenestemenn hadde dette til hensikt at USA skulle forstå at i tilfelle overkommandoen deres bestemmer seg for å forlate Irak og samles i Erbil, er ikke tilstedeværelsen i Kurdistan langt fra deres raketter, samt at amerikanske soldater ikke vil være trygge noe sted i Irak.
Irans bombing avslører at USAs avskjæringsraketter ikke fungerte i Ain al-Assad, og at nok et betydelig angrep med presisjonsmissiler kunne skape en massakre hvis det hadde vært intensjonen bak angrepet.
Dette er den andre responsen på attentatet mot Qassem Soleimani. Den første kom fra det irakiske parlamentet hvis resolusjon krever tilbaketrekking av alle utenlandske styrker fra landet. Det andre kom fra president Hassan Rouhani som sa: “Du har klart å kutte av hendene til Qassem Soleimani (treffet kvestet den iranske generalen), vi skal kutte bena deres (tvinge dere ut) fra Midtøsten.”
Dette er langt fra det siste iranske anslaget mot amerikanske styrker i Midt-Østen. Hvis president Trump bestemmer seg for å avstå fra gjengjeldelse, vil Iran ikke lenger ramme de amerikanske styrkene direkte og ta ansvar etterpå. Iran og dets allierte forventes likevel ikke å slutte å plage de amerikanske styrkene hvis de blir i Irak.
En annen melding ble sendt til Israel: den nyutnevnte sjefen for IRGC-Quds Brigaden Ismail Qaani møtte alle de palestinske gruppene i Teheran. Ifølge en velinformert kilde lovet Iran “ubegrenset støtte til alle palestinske grupper inntil de når målet”. Iran kunngjorde faktisk at «Israel er medansvarlige med USA i attentatet mot Soleimani”.
Tiden da USA kan slå til mot andre land uten å bli angrepet tilbake virker å være forbi. Siden Pearl Harbor er dette første gang et land tar ansvar for å ha truffet et amerikansk mål. Denne alvorlige og kompliserte situasjonen kan ta slutt hvis det skjer en total tilbaketrekning av amerikanske styrker fra Irak. Dette steget, som allerede er offisielt bedt om av det irakiske parlamentet, kan skåne amerikanske tjenestemenns liv.
USA er i stand til å bruke bare det irakiske luftrommet og unngå landtransport. Men landet befinner seg per idag i et sterkt fiendtlig samfunn i Irak der hver eneste amerikanske soldat, offiser eller diplomat er et potensielt mål. Etter de fiendtlige kunngjøringene fra flere grupper i Irak, er det klart at det ikke lenger er noe trygt sted for amerikanske styrker i landet. Attentatet mot Soleimani stengte alle veiene til denne amerikanske administrasjonen for all mulig forhandling med Iran. Russland og Kina venter bak døra for å flytte inn og fylle tomrommet.
Denne artikkelen er oversatt gratis til mange språk av frivillige slik at leserne kan glede seg over innholdet. Den blir ikke låst bak betalingsmur/Paywall. Jeg vil takke følgere og lesere for tilliten og støtten. Hvis du liker det du liker, trenger du ikke bli flau over å bidra til å finansiere den for så lite som 1 Euro. Ditt bidrag, uansett hvor lite det er, vil bidra til å sikre kontinuiteten. Takk skal du ha.
Copyright © https://ejmagnier.com 2020
You must be logged in to post a comment.