Av Elijah J. Magnier: @ejmalrai
Translated by: Abu Hedda
Antoine Hayek, den tidligere fangevokteren i den israelsk-etablerte Kiyam internerings- og konsentrasjonsleiren i Libanon, ble funnet død i butikken sin i Miyu-Miyeh, øst for Sidon sør i Libanon, med to kuler i hodet. Det var ingen indikasjoner på hvem som sto bak dette attentatet. Hans død kom på tampen av avgjørelsen fra libanesiske myndigheter om å utøve press på sjefen for den militære domstolen for å løslate den israelske samarbeidspartneren Amer al-Fakhoury. Al-Fahkoury ble deretter levert til den amerikanske ambassaden og smuglet ut av landet. Den implisitte meldingen virker åpenbar: Hvis libanesiske myndigheter ønsker å forholde seg til tidligere israelske samarbeidspartnere på denne måten, vil andre israelske samarbeidspartnere betale prisen. Målene er mange og sårbare. Så hvem kan stå bak attentatet?
Antoine Hayek (58 år gammel) ble født øst for Sidon og meldte seg inn i det libanesiske politiet i en alder av 20 år. Han trakk seg tilbake med grad som Chief Warrant Officer og åpnet en liten dagligvarebutikk i samme område. Under den israelske okkupasjonen av Libanon i 1982 fulgte han Amer al-Fakhoury og jobbet under hans kommando i Kiyam interneringsleir. Hayek ble anklaget for å ha kastet en bombe inn i en celle under et fangeopprør den 25. november 1989 som drepte to medlemmer av Motstandsaksen: Bilal al-Samman og Ibrahim Abou al-Iz. Hayek fikk også tilnavnet «66 Volt» for sin hobby med tortur av fanger med høy elektrisk spenning i sensitive deler av kroppen. Den pro-israelske offiseren hadde ansvaret for å forhindre Røde Kors og humanitære frivillige organisasjoner fra å besøke fanger – som aldri kom til rettslig behandling og som alle var i varetekt for å utøve motstand mot den israelske okkupasjonen av Libanon. I 2001, et år etter israelsk tilbaketrekning fra Libanon, overga Hayek seg til libanesiske myndigheter. Han ble dømt til 10 års fengsel.
I 2006 signerte Hizbollah og Free Patriotic Movement en intensjonsavtale (MoU) der begge parter ble enige om (artikkel 6) om å gjøre det lettere å sende tilbake libanesiske kollaboratører, til Israel. Så hvorfor ble Hayek, en kristen samarbeidspartner med Israel, myrdet?
Lanseringen av Amer Fakhoury var et alvorlig brudd på avtalen fra 2006. Hvis de som ønsket å beskytte de kristne som samarbeidet med Israel, hadde respektert avtalen, ville de ikke ha presset hærføreren Joseph Aoun til å løslate Fakhoury. Aoun gjorde alt i sin makt for å overbevise militærdomstolen leder, general Hussein al-Abdallah, og gjennomføre løslatelsen av Fakhoury. Abdallah har også skylden for å gi etter for press. Han kunne ha trukket seg, men i stedet ga han etter for hærsjefens ønsker og beordret Fakhourys løslatelse. General Abdallah ønsket å trekke seg tilbake til utlandet. Han var dermed sårbar for press fra den amerikanske ambassaden, som truet med å legge ham til USAs terrorliste.
General Abdallah, en sjia, utsatte sin befalingsmanns ønsker, selv om militærdomstolen nyter immunitet. Abdallah ble nominert av parlamentspeakeren Nabih Berri, som er i stand til å beskytte ham.
Den libanesiske hæren er redd for å miste USAs militære bistand. Når vi ser nøye på USAs støtte, kan vi lure på hvorfor den libanesiske hæren trenger å bære en M4-karabin (kort og lett NATO-angrepsrifle) og ikke den vanlige M16-riflen, mer sammenlignbar med AK-47 Kalashnikov som libanesiske lagre er fulle av. Den libanesiske hæren opprettholder sjekkpunkter i Libanon og trenger ikke en rekke lette våpen. Videre, da USA tilbød et dusin Hellfire-raketter for å hjelpe den libanesiske hæren med å kjempe mot al-Qaida, innførte den amerikanske militærattachéen en regel om at ingen missiler ville bli avfyrt uten forkunnskap hos hans kontor. Den amerikanske militæroffiseren nektet en forespørsel om å eliminere Abu Malik al-Tal, al-Qaida Emiren i Arsal – fordi han kjempet mot Hizbollah. Amerikansk militær bistand virker mer orientert mot ødeleggelsen av libanesisk suverenitet enn mot nedkjemping av jihadister.
Det er ikke mulig å bygge et bærekraftig samfunn i Libanon når så mange politikere er proamerikanske og underordnet USAs vilje og dominans. Det er uakseptabelt at noen libanesiske tjenestemenn har tillatt den amerikanske ambassaden å krenke den libanesiske rettskjennelsen, ved ulovlig smugling av Amer al-Fakhoury ut av landet.
Amerikansk militærstøtte til den libanesiske hæren leveres «gratis», men er altfor kostbar. Militærtreningen USA tilbyr libanesiske offiserer er et prestisjekurs designet for å rekruttere offiserer og tilby dem økonomiske fordeler; det er ikke en opptrening de kan bruke for å forsvare landet. Libanon har ikke lov til å stå opp mot Israel og landets offiserer mangler den militære kapasiteten til å motsette seg den israelske hæren. I alle fall har Libanon ikke lov til å kjempe mot Israel, og Hæren har ikke lov til å motta våpen som kan være game-changere og representere en fare for de kontinuerlige israelske bruddene på libanesisk territoriale integritet, via sjø, land og luft.
Hva gjorde USA for å støtte Libanon som ville føre til at politikerne fulgte kravene? Tilbød USA økonomisk støtte for å lette den libanesiske økonomiske krisen? Eller hjelp til å bekjempe Coronavirus? Alt USA gjør er å innføre flere sanksjoner mot libaneserne, og true med å legge flere libanesere til sin liste over terrorister. Når det gjelder “Motstandsaksen”, er alle dens sentrale medlemmer på USAs liste, og denne amerikanske administrasjonen vil absolutt ikke forlate embedet før den fører ytterligere libanesere til listen, inkludert mange som ikke er koblet til Hizbollah. Hvorfor skal Joseph Aoun, hærføreren, bøye seg etter amerikanske innfall?
Mange libanesere har ingen følelse av lojalitet til landet, og utenlandske styrker kontrollerer mange libanesiske politikere. Hizbollah kan ha gjort en alvorlig feil ved å ikke utnytte sine seire over Israel, ISIS og al-Qaida i Syria og Irak. Disse seirene kunne ha lagt grunnlaget for grunnleggende politisk endring i landet, og marginalisert pro-amerikanske aktører i Libanon.
I Libanon ser ikke lenger motstandsaksen på sine politiske fiender som motstandere, men som fiender. Den libanesiske grunnloven bør skrives på nytt slik at hver gruppe blir representert i samsvar med faktisk størrelse. Ellers vil det være umulig å forme et grunnlag for motstand, og USA vil fortsette å utøve dominans over mange libanesere.
Denne artikkelen er oversatt gratis til mange språk av frivillige slik at leserne kan glede seg over innholdet. Den blir ikke låst bak betalingsmur/Paywall. Jeg vil takke følgere og lesere for tilliten og støtten. Hvis du liker det du liker, trenger du ikke bli flau over å bidra til å finansiere den for så lite som 1 Euro. Ditt bidrag, uansett hvor lite det er, vil bidra til å sikre kontinuiteten. Takk skal du ha.
Copyright © https://ejmagnier.com 2020
You must be logged in to post a comment.