UNIFIL oppfattes å tjene Israel, så Hizbollah opprettholder avskrekkings-policy

Av Elijah J. Magnier: @ejmalrai

Translated by: Abu Hedda

Før de årlig fornyer mandatet for FNs midlertidige styrker i Libanon (UNIFIL), høres stemmer fra Israel og den amerikanske administrasjonen som ber om å utvide UNIFILs ansvar og plikter for å tjene Israels mål. Den amerikanske administrasjonen står skulder ved skulder med Israel for å prøve å oppnå på andre måter det den ikke kunne oppnå gjennom militær konfrontasjon. Målet er alltid å forkrøple Hizbollah og begrense bevegelsens sosiale og militære evner. Inntil dette målet er oppnådd, fornyes UNIFIL-mandatet årlig til tiden kommer da Israel ikke lenger trenger disse “fredsbevarende styrkene” i Libanon.

Kilder innenfor “Motstandsaksen” mener “tilstedeværelsen av UNIFIL sør i Libanon ikke vil endre seg så lenge den passer Israels interesser og mål. Ellers gjør ikke nærvær eller fravær ingen forskjell for Libanon og spesielt for Libanons innbyggere i sør. UNIFIL-offiserer observerer utviklingen og rapporterer hva de ser uten å gripe inn eller sette en stopper for daglige israelske brudd på libanesisk territoriums suverenitet over land, sjø og luft. Når Israel åpner grenseportene og soldater krysser grensene som bryter Libanons suverenitet, blir UNIFILs styrker kun etterlyst når offiserer fra den libanesiske hæren inntar kampstillinger overfor inntrengerne. Når Israel erklærer krig mot Libanon, registrerer UNIFIL stridsvognenes bevegelser og hovedkvarteret får instruksjoner fra den israelske hæren om hvor de kan eller ikke kan være til stede. Israel har til og med bombet UNIFIL-stillinger, under FNs sikkerhetsråds våkne, men impotente øyne: Israel høster fordeler, med ubegrenset støtte fra USA. “

I 1996 bombet Israel UNIFIL-basen ved Qana, sør i Libanon, og drepte 106 sivile og såret ytterligere 106, samt 4 UNIFIL-offiserer. De libanesiske sivile, eldre, kvinner og barn, trodde de var på et trygt sted og at de blå hjelmene ville beskytte dem mot israelsk bombing. De skjønte ikke hvor lite hensyn Israel viser overfor FN for sivile, så lenge landet nyter USAs beskyttelse ved FNs sikkerhetsråd. I 2006 bombet Israel den samme landsbyen og drepte 54 sivile inkludert 37 barn. Sikkerhetsrådets reaksjon var feig, bare en anmodning om opphør av krig og en verbal fordømmelse av Israel. Det ble ikke iverksatt tiltak mot handlingen, selv om den er anerkjent som en krigsforbrytelse.

“Israel vil at UNIFIL skal holde øye med Hizbollah, våpenlagrene og hvor lederne befinner seg. Innenfor UNIFIL-styrkene har deltakende land nære bånd til israelske etterretningstjenester. Videre inviterer israelske offiserer UNIFIL-offiserer til å tilbringe helgen på sin side av grensen. Dermed er det vestlige og Midtøstens samarbeid med Israel et kjent faktum. Dette er en av grunnene til at Israel oppfordrer UNIFIL til å bli ”, sa kilden.

Den israelske brigadegeneralen Assaf Orion fra reservestyrkene skrev at Hizbollahs “imponerende militære vekst fant sted til tross for to hindringer: dyp involvering i regionale stridigheter, spesielt i den syriske krigen, og UNIFIL-mandatet. Hezbollahs nåværende arsenal er beregnet å omfatte 130 000 raketter med forskjellig rekkevidde og stridshodestørrelser, i tillegg til angrepsdroner, kyst-til-sjø-raketter og overflate-til-luft-raketter. Denne enorme ildkraften overstiger de fleste nasjonalstaters.”

Dette er nettopp grunnen til at Israel leter etter en måte å motvirke Hizbollahs evne til å beseire seg, og åpne en sikker passasje for styrkene sine til å invadere Libanon og okkupere en del av landet, eller sjøområdene landet kontrollerer.

“Hizbollah bruker et budsjett som er dobbelt så stort som UNIFILs årsbudsjett på sine medlemmer og sivile institusjoner som støtter befolkningen. Derfor er det latterlig å betrakte beløpet UNIFIL bruker i Libanon som årsaken til den” aksepterte “tilstedeværelsen. Fravær av UNIFIL er uten betydning for Hizbollahs aktivitet. UNIFILs tilstedeværelse henger sammen med hvor stor fordel denne tilstedeværelsen gir Israel i utgangspunktet, ikke til “motstandsaksen” og dens kamp mot den israelske okkupasjonen. Dersom Israel erklærer krig mot Libanon, blir ikke UNIFILs tilstedeværelse tatt i betraktning. Derfor er disse styrkene ikke til stede for å beskytte landet. Israel mener imidlertid at det kan tvinge den libanesiske regjeringens arm for å endre engasjementsreglene og sette Hizbollah i et hjørne, pga. Libanons nåværende økonomiske vanskeligheter. Dette vil ikke skje fordi Hizbollah er en integrert del av det libanesiske samfunnet og dets institusjoner. Bevegelsen er integrert i nasjonalforsamlingen, i regjeringen og blant sikkerhetsstyrkene. Derfor er ethvert forsøk på å ramme eller isolere eller fjerne Hizbollah dømt til å mislykkes. “

Israel er godt klar over Hizbollahs militære evne og spesielt dens presisjonsmissiler med ødeleggende stridshoder. Dermed er muligheten for å starte en krig – selv om Hizbollahs ledere aldri utelukker denne muligheten – så lenge idet Hizbollah oppdaterer sitt arsenal. Dette er grunnen til at Israel trenger å se etter andre måter å forstyrre Hizbollahs moderne våpenforsyning. Når Israel og USA ikke klarer å nå dette målet, prøver de å nå ut til andre stater / venner for å motarbeide Hizbollah gjennom å sanksjonere samfunnet som er en del av og som beskytter Hizbollah. Dette samfunnet utgjør minst en tredjedel av Libanon, og teller ikke andre religiøse grupper som støtter Hizbollahs mål og beskytter Libanon når regjeringen ikke klarer det.

Israel er godt klar over Hizbollahs militære evne og spesielt dens presisjonsmissiler med ødeleggende stridshoder. Dermed er muligheten for å starte en krig – selv om Hizbollahs ledere aldri utelukker denne muligheten – så lenge idet Hizbollah oppdaterer sitt arsenal. Dette er grunnen til at Israel trenger å se etter andre måter å forstyrre Hizbollahs moderne våpenforsyning. Når Israel og USA ikke klarer å nå dette målet, prøver de å nå ut til andre stater / venner for å motarbeide Hizbollah gjennom å sanksjonere samfunnet som er en del av og som beskytter Hizbollah. Dette samfunnet utgjør minst en tredjedel av Libanon, og teller ikke andre religiøse grupper som støtter Hizbollahs mål og beskytter Libanon når regjeringen ikke klarer det.

Det nåværende forsøket på å endre mandatet og målene til FN-styrkene i Libanon er ikke noe nytt. Konfrontasjoner mellom den libanesiske befolkningen sør i Libanon og UNIFIL-styrkene fant sted ved forskjellige anledninger da FN-styrker prøvde å undersøke hus i flere landsbyer, men ble tvunget til å avslutte dette. Disse forsøkene klarte ikke å blokkere Hizbollah eller å endre karakteren av tilstedeværelsen av UNIFIL. Et annet forsøk på å lukke alle ulovlige grenseoverganger mellom Libanon og Syria ble ødelagt av USA selv. I mars i fjor landet et amerikansk fly ved den amerikanske ambassaden i Beirut og uten koordinering med libanesiske tjenestemenn smuglet ut en libanesisk statsborger ulovlig, Amer al-Fakhoury, som var anklaget for å være en israelsk samarbeidspartner. USA avslørte hvor lite landet bryr seg om libanesisk suverenitet og hvordan de i fullt dagslys kan smugle folk ut av Libanon uten hensyn til vertslandet.
–
Selv ikke USAs åpenlyse smugling av al-Fakhoury ut av landet kan ikke sammenlignes med veien Hezbollah har etablert mellom Syria og Libanon for å få inn sine mest moderne våpen. Den libanesiske regjeringen erkjente Hizbollahs rolle i å forsvare landet i sin ministerplan og dokumenter som ble presentert for og godkjent av parlamentet. Libanon – på grunn av USAs press som forhindrer at de har adekvate missiler for å stoppe Israels kontinuerlige krenkelse av suvereniteten – er avhengig av Hizbollahs militære kapasitet for å innføre stridsregler overfor Israel og dermed forhindre at landet okkuperer Libanon.

Hizbollah har i flere stadier bekreftet sin kapasitet til å sende kraftige meldinger til Israel hver gang Israel prøvde å endre regler for avskrekking. Israel har akseptert ydmykelsen uten å svare på Hizbollahs gjengjeldelse de siste månedene. Dette er grunnen til at Tel Aviv søker å finne andre alternativer for å presse fremover, for å gjøre jobben de ikke har oppnådd. Alle tidligere forsøk på å dempe Hizbollahs kompetanse har vært ineffektive, og det er ingen indikasjoner på at ytterligere innsats kan lykkes. For å stoppe Hizbollah, må Israel gi opp de okkuperte områdene og sine ekspansjonistiske mål. Dessverre er dette en politikk ingen israelsk leder noensinne kunne se for seg, fordi det er en fast del av israelsk ideologi å holde på de okkuperte områdene og leve i en krigstilstand. Denne faste israelske politikken er på sin side grunnlaget for Hizbollahs avskrekkingspolitikk og deres behov for å være allestedsnærværende.

Denne artikkelen er oversatt gratis til mange språk av frivillige slik at leserne kan glede seg over innholdet. Den blir ikke låst bak betalingsmur/Paywall. Jeg vil takke følgere og lesere for tilliten og støtten. Hvis du liker det du liker, trenger du ikke bli flau over å bidra til å finansiere den for så lite som 1 Euro. Ditt bidrag, uansett hvor lite det er, vil bidra til å sikre kontinuiteten. Takk skal du ha.

Copyright © https://ejmagnier.com 2020 

[wpedon id=”2575″ align=”right”]