Hizbollah i skvis: mellom sitt eget samfunn og sine hjemlige allierte


Av Elijah J. Magnier: @ejmalrai

Translation: Abu Hedda
Generalsekretæren for libanesiske Hizbollah, Sayyed Hassan Nasrallah, nyter uten sidestykke stor støtte blant sjiaene i Libanon, samt “motstandsaksen” han leder. Han er den mest berømte lederen i Libanon og blir høyt respektert og aktet av både tilhengere og fiender, særlig Israel. Siden den økonomiske situasjonen i Libanon har blitt kraftig forverret, er han ikke lenger i en misunnelsesverdig posisjon og vil trenge eksepsjonelle ferdigheter for å holde Libanon samlet i en tid hvor hans antatte politiske allierte viser uvennlig oppførsel. Hizbollahs tilhengere og Hizbollahs politiske allierte er ikke lenger i harmoni. Spenningene når nå enestående nivåer, ikke bare på sosiale medier, men også når det gjelder politiske valg. Årsakene er mange.

Sayyid Nasrallah har ubestridt innflytelse over sine støttespillere i den grad de fleste av dem gjenspeiler ordet “Sayyid” – som han blir kalt av sine tilhengere som også bruker forkortelsen “Samahto”, de arabiske begrepene som betyr «eminense», en religiøs tittel. Talene hans blir et veikart for tilhengere, analytikere, journalister og politikere, og detaljer om hans politiske synspunkter og ideer gjentas på de fleste medieplattformer.
Men dette forhindrer ikke at medlemmer av samfunnet som dyrker Hizbollah – hvorav Hizbollah er en integrert del – fra å være uenige i Sayyids uttalelser med hensyn til hans politiske bånd til sine allierte, særlig det største kristne partiet “Tayyar al Watani al-Hurr ”, Free Patriotic Movement (FPM). Faktisk har Hizbollahs tilhengere bestemt seg for å omgå Sayyids anbefalinger og “ri natten som å ri på en kamel” (et uttrykk brukt av Imam Hussein Bin Ali til sine tilhengere dagen før det siste slaget ved Karbala, da han inviterte tilhengere til å forlate stedet nattestid for å unngå blitt sett av fienden og unnslippe døden dagen etter). På sosiale medier pågår det en annen krig der Hizbollahs tilhengere friskt lufter ut frustrasjonene sine, og utfordrer bevegelsens politiske preferanser og komfortsone.


I en av sine siste taler understreket Sayyid viktigheten av å moderere sosiale medier-plattformutveksling mellom allierte på alle sider, og bekreftet at båndet til hans allierte er robust og i god stand. Sayyid Nasrallah ønsket å dempe det nåværende spenningsnivået som følge av en serie hendelser som fant sted i Libanon. Ingen tvil om at Hizbollahs leder håpet å takle det virkelige problemet mellom allierte fra en annen vinkel, vekk fra offentlige plattformer.
Men la oss se på hva som virkelig skjer i Libanon. Det er ingen skjult agenda bak denne artikkelen og ingen intensjoner om å gi drivstoff til eksisterende innenlandske forskjeller. Hensikten er å avsløre en realitet som libaneserne oppdager i denne perioden med økonomisk nød som landet har opplevd i flere måneder. Nivået på spredning har steget til det punktet hvor det har blitt uunngåelig. Det er på tide å ta tak i denne splittelsen.
Libanon har vært i en tilstand av skarpt uenighet siden folk tok til gatene i fjor for å kreve forbedrede levekår og uttrykke sin forakt for politikerne som er ansvarlige for flere tiår med korrupsjon og vanstyre. Dette gjorde alle politikere på den tiden livredde, fordi de innså at det libanesiske folket gjorde opprør mot dem alle, og de sto anklaget som ansvarlige for tre tiår med tyveri, manglende jobbmuligheter, urettferdighet, vanstyre og korrupsjon.
Som med lignende demonstrasjoner i Irak, forsøkte den amerikanske ambassaden å undergrave den populære bølgen av protest for å avlede demonstranter mot Israels mest fryktede fiende, Hizbollah.

Subscribe to get access

Read more of this content when you subscribe today.

Advertisements
Advertisements
Advertisements

Den nåværende libanesiske regjeringen ledet av Hassan Diab har bestemt seg for å ikke gi opp Vesten, men å spre sine alternativ og å raskt anspore samarbeidet med Kina. Det signeres også avtaler med Irak om å importere drivstoff og bensin i bytte mot libanesisk landbruksvarer og lokale produkter med sjenerøse betalingsbetingelser. Libanesere mottar allerede medisin og mat fra Iran. Hungersnød er ikke overhengende ettersom Hizbollah støtter sjia-befolkningen med jordbruk, og tilbyr gjødsel og andre ting landbruket har behov for.
Muligheten for borgerkrig er fjern. Ingen kan stå imot den libanesiske væpnede styrken og Hizbollah. Begge enhetene representerer en mur mot enhver mulighet for en borgerkrig hvis eksistens hovedsakelig er begrenset til sosiale medier.
Hizbollah viser høy toleranse selv mot de libanesere som dukket opp foran den amerikanske ambassaden i Beirut og tilbød sine kondolanser til de amerikanske marinesoldater drept i Beirut under selvmordsbomangrepet i 1983, utløst av USAs bombing av flere libanesiske lokasjoner og for å ha tatt del i borgerkrigen. Selv om disse demonstrantene representerer et folkloristisk show og deres vekt i den libanesiske politikken er ubetydelig, oppfører ikke Hizbollah seg som den ultimate dominerende kraft på bakken eller regjeringen, selv om de har den sterkeste militærstyrken i landet og er en del av den største politiske koalisjonen .
Hizbollah har alltid utmerket seg med å trå varsomt innenfor de innenlandske og regionale minefeltene, og snu oddsene mot fiendene til rett tid. Nåværende allianser i Libanon har blitt rystet av en økonomisk krise som forventes å vare i mange år. Denne krisen vil helt sikkert teste Hizbollahs diplomatiske evner og samholdet i blant medlemmene.

Til leserne mine: Jeg kan ikke lenger gi åpen tilgang til artiklene mine. Nyhetsbransjen har blitt knust av nyliberalisme og COVID-lockdowns. Dessverre har jeg ikke noe annet valg enn å be om individuell støtte. Når du abonnerer, støtter du den undersøkende journalistikken som er nødvendig for en solid forståelse av hva som skjer i Midt-Østen. Takk til de som kan bidra.

Copyright © https://ejmagnier.com   2020 

Advertisements
Advertisements
Advertisements

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.