
Av Elijah J. Magnier: @ejmalrai
Oversatt av Abu Huda
Siden seieren til den “islamske revolusjonen” i Iran i 1979 har slagordet “Verken øst eller vest, men en islamsk republikk” vært utbredt. Dette slagordet representerte ønsket til avdøde Imam Khomeini, som hadde som mål å befri Iran fra utenlandsk kontroll og fra supermaktene som hadde styrt Iran i flere tiår. Følgelig forbyr den iranske grunnloven etablering av enhver utenlandsk militærbase på iransk jord (artikkel 3/5). Imidlertid, ved å trekke seg fra atomavtalen (JCPOA) som tidligere president Barack Obama hadde signert, har den nåværende amerikanske administrasjonen ledet av president Donald Trump presset Iran inn i armene til Russland og Kina. Teheran har nå signert strategiske og kommersielle militære samarbeidsavtaler med 25 års varighet med begge de to stormaktene. Gjenoppbyggingen av det kinesiske og persiske imperiet skjer på bekostning av det amerikanske imperiet og som et resultat av dets svakhet.
I 2018, da president Trump reverserte atomavtalen som USA hadde signert med de fem faste medlemmene av FN og med Tyskland (kjent som 5 + 1), begynte den amerikanske administrasjonen å innføre harde rullerende sanksjoner mot Iran, de strengeste siden 1979. Faktisk ble de første amerikanske sanksjonene mot Iran innført av president Carter i november 1979 ved kunngjøring nummer 12170. Imidlertid etterlot president Trumps sanksjoner ingenting i Iran bortsett fra selve sanksjonene og luften som iranerne puster inn.
Subscribe to get access
Read more of this content when you subscribe today.
I dag gjenoppretter Kina sin ære og innflytelse med sikte på ytterligere utvidelse av innflytelse, utveksling av erfaringer og rikdom. Landet utvikler relasjoner til mange land, inkludert Irans store innflytelsesområde i Midtøsten. Kina var i stand til å skape en balanse som man aldri har sett før i Midtøsten, å utvikle økonomiske og handelsmessige forbindelser med Israel og med Iran samtidig, der USA ikke har vært i stand til eller uvillig til å gjøre det.
Europa har mistet vinduet mot Iran, og Amerika har mistet kraften i arbeidet med å eliminere og isolere Iran. Trump venter fortsatt ved telefonen på en samtale fra Teheran, men telefonen ringer ikke så lenge atomavtalen er i søpla. Trump har tilsynelatende sterke sjanser til å bli gjenvalgt i ytterligere fire år. Imidlertid vil Iran ikke undertegne noen avtale med ham en måned etter gjenvalget, som han måtte håpe. Iran vil stenge døren til USA så lenge Trump forblir ved makten, med mindre han gjenoppretter avtalen og gir garantier. Beslutningen om å vende seg mot Kina er irreversibel, selv om døren ikke for alltid vil være stengt for USA.
USAs tap av innflytelse på verdensscenen har blitt en realitet, og fremveksten av andre krefter, Russland, Kina og Iran, er umulig å ignorere. Innflytelsen fra disse landene kan ikke lenger være begrenset, takket være strategiske feil og dårlig forvaltning av USAs utenrikspolitikk!
You must be logged in to post a comment.