Hvordan kan Iran overbevise Biden om at han må prioritere å gjenoppta atomavtalen? (2)

Av Elijah J. Magnier: @ejmalrai

Oversatt av Abu Hedda

Mange land i Midt-Østen mener at det nåværende settet med konflikter i Syria, Irak, Jemen, Palestina og Libanon kan løses når USA og Iran sitter ved forhandlingsbordet, selv om Saudi-Arabia og Israel foretrekker krig mot Iran for å lamme landets militære og økonomiske evner. USAs “maksimale trykk”, det tøffeste noensinne noe land i verden har vært utsatt for, greide ikke å underkaste Iran de amerikanske diktatene, verken det å redusere Irans missilprogram, eller endre støtten til Irans mektige Midtøsten-allierte. Derfor ville bare krig, i forestillingene til saudiene og Israel, bryte båndet mellom Iran og landets partnere (Hamas, den palestinske islamske jihad, Hizbollah, den syriske presidenten Bashar al-Assad, mange brigader i Hashd al-Shaabi og den irakiske motstandsbevegelsen, samt Houthiene i Jemen). Krigen mot Iran er imidlertid ikke et rasjonelt amerikansk alternativ på grunn av de høye kostnadene en slik krig vil medføre, fordi Iran og allierte grupper og land har oppnådd et avansert væpningsnivå, og Teheran går mot en mer avansert atomkompetanse. Har Iran nok kort til å legge på bordet til å framtvinge en tidlig forhandling med den nyvalgte presidenten Joe Biden og unngå forsinkelser i å oppheve de harde sanksjonene?

Irans fastboende representant ved den internasjonale atomenergiforeningens, ambassadør Kazem Gharibabadi, erkjente at landet hans hadde omgått rammen av 2015-USA ulovlig brutte”atomavtale”, også kjent som Joint Comprehensive Action of Action (JCPOA) som bare tillater uranberikelse med første generasjons IR-1 maskiner. FNs atomvåpeninspektorat fikk lov til å inspisere Natanz underjordiske drivstoffanrikningsanlegg (FEP) for å finne ut at Teheran hadde tredoblet lageret sitt ved å mate uranheksafluorid (UF6) gassråstoff i en kaskade på 174 avanserte urananrikede sentrifuger, IR-2m.

Irans utenriksminister Jawad Zarif forklarte landets plan: “Hvis USA oppfyller sine forpliktelser i henhold til FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2231, vil vi oppfylle våre under JCPOA.”

“Vi har besluttet å boikotte enhver forhandling med den nåværende administrasjonen (v. Donald Trump) før det amerikanske presidentvalget. Trump brøt ikke bare atomavtalen og påla Iran maksimalt økonomisk press, men myrdet også brigadegeneral Qassem Soleimani. Denne ulovlige kriminelle handlingen lukket døren for enhver mulig dialog. Irans fortsatte brudd på kjernefysiske grenser etablert av JCPOA-avtalen avhenger nå av reaksjonene fra den nye amerikanske administrasjonen ledet av Joe Biden. I mellomtiden beveger vi oss jevnt og trutt mot å øke kapasiteten opp til 20% beriket urankvalitet. Hvis USA ønsker å forhandle, vet lederen hvor de skal starte: respekter JCPOA først, så snakker vi ”, sa en beslutningstaker i Teheran.

Iran har ikke til hensikt å skjule økningen av sin kjernefysiske evne, som gjør at Europa og USA kan forhandle hvis de ønsker det. De har ikke tenkt å forhandle under maksimalt sanksjonspress og samler nok sterke kort til å sitte ved bordet hvis Biden er villig til å gå tilbake til avtalen signert av Obama og de fem faste medlemmene av FN, pluss Tyskland. Iran har den nødvendige besluttsomhet for å nå 90% beriket uranevne, kjent som “våpennivå” hvis sanksjonene vedvarer.

President Trump forhandlet ikke med Iran, men avviste atomavtalen, innførte sanksjoner og inviterte senere Iran til å snakke og trodde han hadde overtaket og at Iran bare ville følge etter, ydmyket. Til tross for åtte forsøk klarte ikke Trump å få et positivt svar fra noen iransk tjenestemann: ingen ønsket å føre en dialog med den nåværende amerikanske administrasjonen hvis leder har sabotert en internasjonalt anerkjent avtale og mistet all troverdighet.

De iranske tjenestemennene satt ikke inaktive under Trumps maksimale presskampanje: en avtale på 400 milliarder dollar i samarbeid med Kina i løpet av 25 år ble signert for å forbedre Irans militære, sikkerhets-, kommunikasjons-, tele-, transport- og energikapasitet. Utviklingen av Chabahar-Zahedan-jernbanene og havnene Bander-e-Jask og Chabahar (ved Omanbukten) i den sørøstlige provinsen Sistan-Baluchestan tillot Kina å få fotfeste i disse strategiske havnene i bytte mot at president Xi Jinping skulle få tilgang til Irans olje- og gassressurser. Chabahar havn er ikke bare spart av USAs maksimale sanksjoner på grunn av betydningen som humanitært knutepunkt til Afghanistan, men fungerer som et alternativ til å omgå Bandar Bushehr, ved Hormuzsundet, som en annen utvei for å fortsatt eksportere olje i tilfelle en krig mellom USA og Iran. Iran forventet at Trump skulle bli gjenvalgt og var utvilsomt overbeviste om den høye muligheten for krig med USA ved ytterligere fire år med Trump i presidentskapet. Irans allierte i Libanon, Syria og Irak var også klare til å kjempe mot USA og Israel hvis USA noen gang angrep Iran, siden disse danner en allianse: “Motstandsaksen”.