Av Elijah J. Magnier
Oversatt av Abu Huda:
Atomavtalen undertegnet av den tidligere amerikanske presidenten Barack Obama i 2015 ser ikke lenger ut til å være ansett som en gyldig avtale for Iran og er utvilsomt ansett som utilstrekkelig for USA. Washington og europeiske parter i avtalen foreslår endringer i avtalen for å inkludere Israel og Saudi-Arabia og Irans rakettprogram før de hever alle sanksjonene, sanksjoner som er pålagt av alle amerikanske presidenter siden 1979. Iran ber om å få verifisert den konkrete fjerningen av alle sanksjoner før de returnerer til fullt samsvar. Derfor, under president Joe Bidens nye administrasjon, tjener ikke atomavtalen lenger Irans mål, interesser eller nasjonale sikkerhetsmål på grunn av fravær av tillit til USAs forpliktelser. Som en konsekvens vil Bidens administrasjon miste muligheten til å tvinge “Den islamske republikk” til å respektere atomavtalen. Washington ser ut til å tro at mangel på heving av sanksjoner kan være en vellykket måte å innføre nye betingelser overfor Iran. Denne typen resonnement vil bare presse Teheran til å løpe raskere vekk fra ethvert engasjement og utvikle sine kjernefysiske evner til et «point of no return». I dette tilfellet vil den amerikanske administrasjonen bare ha noen få valgmuligheter igjen, inkludert muligheten for å angripe iranske kjernefysiske anlegg for å bremse tempoet i tilgangen til atomkraft, en rød linje som ikke kan krysses ifølge Biden og Israel.
Den iranske øverste lederen Sayyed Ali Khamenei bekreftet at “hvis praktisk talt alle sanksjoner blir kansellert, vil vi gå tilbake til vår etterlevelse av atomavtalen. Washington bør oppheve sanksjonene først. Parten med rett til å sette betingelser for atomavtalen er Iran fordi vi har oppfylt alle våre forpliktelser, mens alle andre land ikke har gjort det. ” Sayyed Khamenei er den eneste personen i Iran som bestemmer utenrikspolitikken, og alle strategiske avgjørelser knyttet til Iran og forholdet til omverdenen.
En beslutningstaker i Iran sier: “Sayyed Khamenei mente at USA først skulle oppheve alle sanksjoner som ble pålagt Iran og bevise at beslutningen er gjennomført. Det må omfatte tillatelse fra alle europeiske og andre stater til å etablere kommersielle avtaler med Iran, i I tillegg vil Iran ha vanntette forsikringer om at USA ikke vil vende tilbake til sanksjoner eller tilbakekalle noen annen amerikansk presidents fremtidige avtale slik Donald Trump gjorde. Derfor kan Iran ikke angre trinnene som er tatt for å øke berikelsen til 20 prosent og vi vil gradvis trekke oss fra enhver traktat med mindre det blir klart at alle parter har overholdt avtalen til punkt og prikke, uten modifikasjoner. ”
I Iran fortalte Sayyed Khamenei sine nære medhjelpere at “mange europeiske stater styres av hyklere som adlyder USAs diktat, selv når lederne sier noe annet” og at “USA og Europa ikke har interesse av å se et sterkt Iran”. Det er liten tvil om at Iran vil bli
Subscribe to get access
Read more of this content when you subscribe today.
sterkere økonomisk hvis alle amerikanske sanksjoner blir opphevet. De amerikanske sanksjonene mot Irans oljeeksport begrenset salget fra rundt 2,3 millioner fat per dag til 700 000 BPD. Irans valutainntekter er redusert, og den lokale valutaen har forverret seg betydelig. Imidlertid ble Irans ikke-oljeeksport rapportert til å være over 25,1 milliarder dollar i 2020. Videre har Irans allierte i Midt-Østen fortsatt å betale lønn i amerikanske dollar til titusenvis av deres allierte militser: så vi kan si at Trumps mål om å dempe Irans regionale makt har mislyktes.
Sayyed Khamenei sa til de iranske tjenestemennene at de “burde oppføre seg som om de amerikanske sanksjonene ikke vil bli fjernet under Biden-administrasjonen. Det er ingen forskjeller mellom den nåværende amerikanske presidentens oppførsel og andre.”
De iranske lederne mener at USA ikke vil trekke seg tilbake fra de fleste sanksjonene som gjør at Iran kan komme tilbake til det internasjonale markedet. Derfor har Iran selv registrert flere brudd i avtalen ett år etter USAs ulovlige tilbaketrekning. Iran utløste også tvisteløsningsmekanismen i fjor som beskrevet i paragraf 36 i JCPOA (atomavtalen kjent som den felles omfattende handlingsplanen) – men til ingen nytte. Imidlertid er Iran ikke villig til å forlate sin overholdelse av JCPOA, så de strategiske allierte, Kina og Russland, begge faste medlemmer av FNs sikkerhetsråd, forblir på sine standpunkt. Kina og Russland er enige med Iran om nødvendigheten av USAs “ubetingede” retur til JCPOA så tidlig som mulig.
USA lider ikke av sanksjonene de har pålagt Iran, snarere det motsatte. Mens han “nyter” Trumps harde sanksjoner, ber Biden Iran om å først vende tilbake til sine forpliktelser. Logisk, hvis USA mener Irans beslutning om å forby atomvåpen, og forby utvikling og bruk av masseødeleggelsesvåpen, hvorfor skulle sanksjonene snart oppheves? Hvorfor ikke forhandle med Iran under byrden av lammende straffer? Dette er imidlertid et farlig spill fordi Fatwaer endres etter omstendigheter og nødvendigheter.
Sayyed Khamenei fortalte sin indre krets at “noen iranske tjenestemenn opptrer på en skuffende måte”. Han mener at den som forestiller seg at Bidens politikk overfor Iran vil være annerledes enn forgjengerne, er “naiv” og ideen om at den nye presidenten vil oppheve sanksjonene er en “villfarelse”. “Det er på tide å lukke forhandlingsdøren til USA og at Europa forplikter seg til en avtale som de selv har brutt og ikke fulgte”, siteres Sayyed Khamenei.
Det virker tydelig at det ikke vil være noen atomavtale snart mellom Iran og USA. Anta at Biden insisterer på å ta ombord Israel og Saudi-Arabia i en ny oppdatert JCPOA-avtale og endre noen av bestemmelsene. I så fall gjør han en alvorlig feil. I årevis prøvde Trump å forhandle om de samme endringene, men klarte ikke å nå sitt mål, og Iran foretrakk de harde sanksjonene. Sayyed Khamenei har satt grensene for problemet: ”Ingen endring eller forhandling før og med mindre USA løfter sanksjonene først. Iran bør fortsette med sin innenlandske økonomiske politikk som ikke er avhengig av oljesalg. “
Så hvorfor skulle Iran faktisk svare på Bidens krav når det har avvist slike lignende krav som Trump ba om? Hvorfor støtte Bidens vellykkede valg ved å avvise Trumps siste forsøk på å forhandle med Iran for å kapitalisere på hans fremtidige presidentvalg?
Svaret kommer fra iranske tjenestemenn: “Trump og Biden er to sider av samme sak. Men Trump drepte generalmajor Qassem Soleimani, og følgelig var den naturlige kursen for ham å forbli ved makten i ytterligere fire år uten tvil en krig. Iran er klar over at alle amerikanske administrasjoner, siden 1979, har mestret og hatt glede av sanksjonskunsten siden seieren til den “islamske revolusjonen”. Uansett hvilken fremgangsmåte Biden har til hensikt å vedta, har USAs totale tilbaketrekning fra Vest-Asia blitt øverst på listen over prioriteringer for Iran og dets allierte i regionen. Midtøsten er derfor sårbar og åpen for alle muligheter. ”
You must be logged in to post a comment.