Syria er ikke på Bidens prioriteringsliste

Av Elijah J. Magnier

Oversatt av Abu Huda

Det er lite sannsynlig at president Joe Biden vil sette Syria på prioriteringslisten sin, av den enkle grunn at ingen løsning så langt passer til USAs interesser. Følgelig forventes de amerikanske styrkene som okkuperer det nordøstlige Syria og Al-Tanf-krysset mellom Irak og Syria, og alle andre tiltak, å forbli uendret i det minste det første året av Biden-administrasjonen funksjon. Dermed vil Biden-administrasjonen sannsynligvis dra nytte av de amerikanske sanksjonene pålagt av Donald Trump, uten vesentlige modifikasjoner. Det er høyst sannsynlig at USA vil fortsette å lese lokal dynamikk feil, oppmuntre til konfrontasjoner og kunstige skiller blant befolkningsgrupper i samme land og opprettholde sin feilaktige tro på at de kan endre regimer med harde sanksjoner.

Det er virkelig viktige hensyn som USA trenger å undersøke før de tar noen skritt mot å endre status og politikk overfor Syria. USA vurderer først og fremst israelske interesser og Israels nasjonale sikkerhet i Levanten. Israel legger stor vekt på å ha de amerikanske styrkene tilstede som okkupanter i nordøstlige Syria og ved al-Tanf-krysset, for å forsinke eller prøve å forhindre strømmen av logistikk og handel mellom Beirut, Damaskus, Bagdad og Teheran. Imidlertid tok deres hjelpestyrker, de syriske styrkene og Irans allierte kontroll over grenseovergangen Albu Kamal som ligger nord for al-Tanf. Dette tiltaket ble orkestrert av den iranske generalen Qassem Soleimani (myrdet av USA i Bagdad i januar 2020) til de amerikanske styrkenes store overraskelse – og ødelegger Israels feiring av amerikansk kontroll over hovedkommunikasjonslinjene mellom Irak og Syria.

Tilstedeværelsen av de amerikanske styrkene i Syria gir moralsk, etterretningsmessig og militær støtte til Israel. De hevder at de har startet mer enn tusen raid siden begynnelsen av krigen i 2011 mot flere syriske mål. Israel er avhengig av de amerikanske styrkene i nærheten (til tross for de amerikanske basene i Israel) for å skremme Syria og forhindre lederen fra å innføre avskrekkingstiltak som svar på de gjentatte angrepene. USAs tilstedeværelse kan tjene til å overtale den syriske presidenten Bashar al-Assad til å tenke seg om før de går inn i en gjengjeldelseskamp eller skyter opp dusinvis av iranske presisjonsmissiler de har mottatt, mot Israel. Så langt har Israels krenkelse av Syrias suverenitet og sikkerhet kostet lite. Mangelen på en forholdsmessig respons fra Assad kunne bare generere enda mer kontinuerlige israelske angrep. Den syriske presidenten bestemte seg for ikke å følge etter det Hizbollah gjorde i Libanon, hvis trussel mot Israel forårsaket tilbaketrekningen av deres hær i seks måneder – den er fremdeles usynlig langs grensene – fra Libanons grenser av frykt for at en av soldatene deres vil bli drept, som lovet av generalsekretæren Sayyed Hassan Nasrallah.

Derfor vil Israel gjøre sitt ytterste for å utøve sin fulle innflytelse over Biden-administrasjonen for å forhindre at de amerikanske troppene trekker seg ut av Syria. Dette vil ikke medføre endringer i dagens situasjon for inneværende år, og det er virkelig vanskelig for USA å forlate den irakisk-syriske grenseovergangen.

Den andre grunnen er at Joe Biden anser Russland som en motstander. President Vladimir Putin beordret faktisk en utvidelse av den syriske flyplassen Hmeimim, som opererer under Russlands kommando og administrasjon i den vestlige syriske provinsen – for å være vert for strategiske bombefly som bærer atombomber. Dette betyr at Russland bygger en base som utfordrer den USA-tyrkiske basen i 

Subscribe to get access

Read more of this content when you subscribe today.

Incirlik, som huser fem tusen amerikanske soldater og lagrer femti atombomber som en del av NATOs reserver, for å motvirke Russlands anslag i tilfelle en atomkrig. Russland anser at Syria har blitt den framskutte fronten mot NATO, landets vindu mot Middelhavet og den betydeligste russiske marinebasen i Midtøsten.

Tidligere president Donald Trump beordret tilbaketrekking av en stor del av styrkene sine fra flere områder i det nordøstlige Syria i fylkene Hasaka, Deir Ez-Zor og Raqqa. Han gjorde også plass for det russiske militærpolitiet og den syriske hæren til å distribuere styrker i et større antall i disse provinsene og kontrollere flere posisjoner langs de syriske grensene til Tyrkia. Derfor er ikke Biden lenger i stand til å få full kontroll over disse provinsene før et eventuelt russisk-syrisk fremstøt, og må overlate det nordøstlige Syria til Russland og den syriske hæren. Derfor kan det være det beste tilgjengelige alternativet for den nye administrasjonen å holde situasjonen slik den er. Ellers, hvis den amerikanske presidenten pålegger de amerikanske styrkene å reise fra alle de okkuperte områdene i Syria, vil han bli beskyldt for å ha overlatt landet til Russland, en motstander av Amerika, og for å være ansvarlig for å ødelegge balansen mellom supermaktene og undergrave USA. interesser i Levanten.

Når det gjelder det kurdiske alternativet, kan ikke Biden, under israelsk press og påvirkning av den kurdiske lobbyen i USA, og på grunn av støtten den kurdiske saken har i Vesten, bare overlate kurderne til Tyrkias nåde, hvor de blir ansett som og forfulgte som terrorister. Syriske YPG – finansierte og bevæpnede av USA og noen europeiske stater – er PKKs syriske gren, Kurdistan Workers Party, som er på den europeisk-amerikanske terroristlisten (og den tyrkiske).

Så langt forhindrer USA disse kurderne i å forhandle med regjeringen i Damaskus om tilbakelevering av full kontroll over provinsene til staten. Etter amerikanernes ønske ville kurderne heller overlate byen Afrin til Tyrkia i stedet for å levere den til den syriske regjeringen. USA ønsket kompensasjon for Tyrkia, slik at de kunne holde direkte tilgang fra Afrin og Idlib for å dele Syria. Dette ville tilfredsstille tyrkerne, hvis ledere ikke setter pris på den amerikanske beskyttelsen av kurderne. USA ønsket også at Russland skulle forbli under press i et land som langt fra er samlet under en felles regjering i Damaskus. Å tillate Tyrkia å okkupere Idlib og Afrin og å la kurderne kontrollere landets primære olje- og jordbruksressurser har satt et betydelig negativt press på gjenoppbyggingen og velstanden i Syria etter ti års krig.

Biden-administrasjonen vil være under enormt press hvis president Biden bestemmer seg for å normalisere forholdet til president Assad. Dette ville gjøre det meningsløst for styrkene hans å forbli der. Videre ville Biden bli hardt angrepet av de fleste vestlige krigsherrer (som gjennom årene investerte mye for å få Assad veltet og installere et nytt regime, men mislyktes) hvis han gjenvinner positive kontakter med Assad. Derfor er det ikke et aktuelt valg for Biden å forlate kurderne.

Når det gjelder iransk tilstedeværelse, ønsker ikke Israel og Amerika at Iran skal forbli i Syria, men de har ikke verktøyene til å tvinge Irans allierte styrker og de iranske militærrådgiverne til å forlate landet. Russland har ikke overbevist Assad om dette alternativet fordi den syriske presidenten stoler på forholdet til Iran, og han stoler mer på Iran enn noe annet land. Teheran har ikke pålagt den syriske presidenten noe, som er bevisste på at de to lands skjebner er samlet. Derfor foretrekker han å holde alternativene åpne. Dermed forventes det ikke at Biden endrer sin posisjon i Syria og kan ikke se for seg noe scenario som fører til iransk tilbaketrekning fra Levanten – selvfølgelig med mindre USA også trakk seg ut samtidig. Likevel vil ikke den iranske innflytelsen i Syria endre seg, med eller uten tilstedeværelse av iranske militære rådgivere.

Når det gjelder Tyrkia, skal ikke USAs forhold misunnes. Biden ønsker at Ankara skal fjerne de russiske S-400-missilene. Imidlertid kan de ikke påføre noen endring i det tyrkisk-russiske forholdet fordi dette har nådd et avansert samarbeidsnivå. Det er en betydelig økning i handel og turistutveksling etterfulgt av bygging av Turkstream gassledningen som strekker seg fra Anapa på den russiske kysten til Tyrkia og Bulgaria og Serbia. I Syria ønsker president Erdogan, som leder det nest mektigste landet i NATO, at USA skal stoppe sin støtte til de syriske kurderne. Den tyrkiske presidenten ønsker at president Biden skal få soldatene sine ut av Syria og overlate det nordøstlige området til Tyrkia for å kunne annektere en del av Syria til landet sitt – slik han har gjort med Idlib og Afrin. 

Ingen gode alternativer er tilgjengelige for president Joe Bidens administrasjon. De forventes å opprettholde sanksjonene som tynger den syriske befolkningen og dra nytte av Trumpist- (Donald Trump) sanksjoner, “Caesar Civilian Protection (punishment) Act”. Den amerikanske presidenten håper situasjonen vil skifte på en eller annen måte for å forbedre USAs posisjon i Syria. Imidlertid har det syriske presidentvalget kommet nærmere, og naturligvis vil Assad ikke kollapse de neste månedene eller årene. Han er den som forble i sin stilling – i ti år – til tross for den ødeleggende krigen som mange vestlige og arabiske land har deltatt i. Den virkelige game-changeren ville være hvis USA ble tvunget til å forlate Irak og Syria, kanskje et realistisk resultat for fremtiden under den samme Biden-administrasjonen.

Advertisements
Advertisements
Advertisements

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.