Iran gjør Netanyahu forlegen og stiller Vesten opp mot veggen i Wien

In this photo taken and released on Saturday, April 10, 2021, by the Atomic Energy Organization of Iran, a newly domestic built IR-9 centrifuge is displayed in a ceremony to commemorate Iran’s new nuclear achievements in Tehran, Iran. Iran said Saturday it has begun mechanical tests on its newest advanced nuclear centrifuge, even as the five world powers that remain in a foundering 2015 nuclear deal with Iran attempt to bring the U.S. back into the agreement. (Atomic Energy Organization of Iran via AP)

Av Elijah J. Magnier.

Oversatt av Abu Huda:

Den islamske republikken viste seg å være en hai med skarpe tenner under forhandlingene med signaturlandene (Russland, Kina, Frankrike, Storbritannia og Tyskland) om Atomavtalen i Wien, og etterlot få valgmuligheter til forhandlerne. Iran viste hvor kompleks og fast deres  posisjon er overfor det mektigste landet i verden, og forbød den amerikanske utsendingen å slutte seg til meglerne i samme rom, fordi Donald Trump tilbakekalte atomavtalen fra 2015. Videre brukte Iran de israelske sabotasjeaksjonene mot atomanlegget i Natanz som en unnskyldning for å ramme Israel, USA og alle europeiske forhandlere som står sammen med amerikanerne. De brakte nyheten til Wien-forhandlingsbordet at de har begynt å berike uran til sin høyeste renhetsgrad noensinne på 60%, og mens de avanserte IR9-sentrifugene produserer 9 gram i timen (selv om Iran vil redusere produksjonen til 5 gram i timen de neste dagene) .

Denne nye iranske kapasiteten er pinlig for Israels statsminister Benyamin Netanyahu, som trodde han hadde kontroll over situasjonen, men som nå innser at han har skylden for Irans overraskende reaksjon som har forbedret deres forhandlingsposisjon sterkt. Europeiske forhandlere hadde ikke annet valg enn å bøye seg for Irans respons og gjengjeldelse. Det var et slag mot Netanyahu, som hadde skrytt av sin sabotasjeoperasjon i Natanzs, og sa at han personlig “aldri ville tillate Iran å oppnå militær atomkapasitet”. Amerikansk etterretning anslår feilaktig at Iran trenger ni måneder for å gjenopprette Natanzs sin produksjon. Både USA og Israel mente Iran er i en svak posisjon og krevde ni måneders forhandlinger, og at det derfor ikke er noen hast med å oppheve sanksjonene. Det tok Iran ni timer å bytte den gamle IR1-sentrifugen for en mer avansert IR6-sentrifuge som kan skille isotoper raskere enn den eldre, og gjenoppta produksjonen i et massivt slag mot Irans motstandere.

Statsminister Netanyahu mente mangelen på iransk gjengjeldelse mot sine tusen angrep i Syria mot mål som inkluderte iranske lagre og eiendeler, betydde at han kunne gjenta det samme scenariet mot Iran i teatret ved Hormuzstredet og i Rødehavet.

Netanyahu var et offer for sin egen bravado. Han brøt den israelske tradisjonen med å nekte ansvar for sabotasjeangrep utført av Mossad i utlandet. Iran overrasket Netanyahu og hans stabssjef, Aviv Kohavi, da et israelsk skip ble truffet av en rakett som ble skutt ut fra en drone i Rødehavet som ikke ligger langt fra Irans kontrollområde. Iransk etterretning demonstrerte effektiviteten av den tette overvåkingen av de israelskeide skipene som navigerer i Hormuzsundet og Rødehavet. Den iranske revolusjonsgardens (IRGC) marine viste kompetent gjengjeldelse under ordre.

De siste ti årene hadde den israelske statsministeren og hans militære rådgivere rett i å anslå at krigen i Syria var en mulighet til å ødelegge den syriske hærens kapasitet. Landet ble okkupert av Takfiri (IS og al-Qaida), Tyrkia og USA okkuperte nordlige områder, EU og USA sanksjoner ble pålagt sentralregjeringen, og 

Subscribe to get access

Read more of this content when you subscribe today.

økonomien var kritisk. Videre ønsket Russland for enhver pris å unngå en andre front mellom Syria og Israel. Moskva tilbød president Bashar al-Assad ubegrensede mengder luftforsvarsraketter og klarte å sikre godkjenning fra Assad for ikke å gå i krig med Israel i det minste til landet kommer seg på beina. Den syriske presidenten avviste flere iranske innspill om at avskrekking må pålegges – i likhet med den avskrekkelsen som har blitt etablert av Hizbollah i Libanon – ved å bombe selektive israelske mål, ved å på lignende måte bruke Syrias lager av iranske presisjonsmissiler for å forhindre ytterligere israelske brudd på deres suverenitet.

Likevel tok Netanyahu og hans team feil når de forventet at Iran ville avstå fra å gjengjelde for det israelske attentatet, samt sabotasje og angrep mot iranske skip den siste tiden. Iran har endret strategien for å unngå konflikt da de skjøt ned den dyreste amerikanske dronen og bombet den største amerikanske militærbasen i Irak, Ayn al-Assad. Iranske tjenestemenn hadde bestemt seg for å ta saken i egne hender og ikke be sine allierte om å kjempe på deres vegne.

Det faktum at Iran har blitt en regional stormakt med betydelig innflytelse i Jemen, Irak, Syria, Libanon og Afghanistan, betyr at Iran kan vise til sine allierte spredt rundt i innflytelsesområdet at de tør å kjempe mot det mektigste landet i verden ansikt til ansikt, og at de fryktløst slår tilbake mot USAs viktigste allierte i Midt-Østen, Israel.

Iran aksepterte den israelske utfordringen og benyttet muligheten da Israel erkjente sitt ansvar for sabotasjeangrepet i Natanz og mot det iranske skipet i Rødehavet. Iran har klart å vri trusselen til en mulighet og å pålegge forhandlerne i Wien sine betingelser. Netanyahu brant fingrene og innser nå i større grad at det å spille med Iran ikke er uten konsekvenser. Hans handlinger har svekket hans europeiske og amerikanske partnere i atomforhandlingene i Wien.

Den iranske delegasjonen sa til samtalepartnerne rundt bordet at de ikke har mye tid å tape, og at ethvert forsøk på å omgå forhandlinger ikke vil bli tolerert. Teheran viste sin evne til å utvikle militær atomkvalitet, utenfor enhver defensiv eller offensiv strategi.

Iran ba ikke om en garanti mot en annen Trump-lignende beslutning – som opphevet atomavtalen – i fremtiden fordi landets kjernefysiske evne er garantien. Iran ber ikke om en garanti fra Kina og Russland, som er under amerikanske sanksjoner. Iran brukte tålmodigheten i 2018 da de ventet i et helt år uten å bruke sin rett til gradvis å trekke seg fra JCPOA (Joint Comprehensive Plan Of Action / Atomavtalen). Iran trodde da at Europa kunne stå frem og holde på sine forpliktelser selv om USA trakk seg tilbake. Det var ikke tilfelle, og Teheran er nå klar over at Europa og USA har de samme målene skjult bak ulik oppførsel.

I dag er det kjent at Iran beriker uran opptil 60% og kan nå 90% iløpet av noen måneder. Dette betyr ikke at Iran nødvendigvis produserer atomvåpen, men det er nok til å krysse vestens røde linjer. Hvis de amerikanske sanksjonene ikke oppheves eller oppheves delvis, hvis avtalen blir opphevet eller andre sanksjoner blir innført i fremtiden, vil Iran vende tilbake i sin fullstendige kjernefysiske syklus uten advarsel.

De iranske forhandlerne ber om at alle sanksjoner oppheves. De vil legge fram en liste over sanksjoner som umiddelbart skal elimineres. Revolusjonslederen Sayyed Ali Khamenei instruerte forhandlerne om at Iran ikke er villige til å vise ytterligere velvilje, og de er heller ikke i stand til å ha forståelse for den amerikanske presidentens innenlandske krangling og kamp med de som står imot atomavtalen. Ballen er i USAs bane, og Biden har liten tid å tape. Denne gangen slikker Netanyahu sårene sine i stedet for å legge premissene.

Advertisements
Advertisements
Advertisements

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.