Av Elijah J. Magnier.
Oversatt av Abu Huda:
Iranske og vestlige delegasjoner vendte tilbake til sine hovedsteder etter den tredje Wien-runden, med optimisme i uttalelsene fra tjenestemennene som var samlet. Irans viseadministrerende utenriksminister Abbas Araqchi ga positiv informasjon om USA som løftet sanksjoner mot energi, økonomiske sektorer, skipsfart, transportfrihet, banker og overfor mange iranske personer. Forhandlingene har nådd et nivå der utarbeidelsen av komplekse avtaletekster ligger på bordet. Det var også samtaler om at USA frigjorde mer enn 90 milliarder dollar holdt tilbake fra iranske midler og ytterligere 20 milliarder frosset i Irak, Korea og Kina som stammer fra oljeinntektene. Ingen detaljer har blitt diskutert så langt om renten på disse verdiene som ble holdt i mange år på grunn av amerikanske sanksjoner.
Subscribe to get access
Read more of this content when you subscribe today.
Det ble også snakket om muligheten for å utveksle 18 iranske fanger som holdes i Amerika, inkludert 7 i kritisk helsetilstand, og andre iransk-vestlige dobbeltnasjonalitetsinnehavere (amerikanske og britiske) som er arrestert i Iran for anklager om spionasje. Dette er et gammelt iransk krav om at Iran insisterer på å avslutte alt i en og samme byttehandel.
Etter å ha opphevet sanksjoner mot enkeltpersoner og akseptert alle krav, ligger imidlertid det største problemet i Irans forespørsel om å sikre at oppheving av sanksjoner vil foregå i en bestemt tidsramme. I henhold til en bestemt forhåndsavtalt tidsplan vil Iran sikre at alle frosne midler vil komme tilbake til sentralbanken. Land over hele verden vil få lov til å handle med Iran i alle sektorer uten frykt.
Iran har aldri bedt om gjenopprettelse av diplomatiske forbindelser med USA, men heller om opphevelse av sanksjonene som er pålagt landet siden 2015 og som president Barack Obama gikk med på å avbryte. Videre ønsker Iran å oppheve alle ekstra sanksjoner som er lagt til av Donald Trump da atomavtalen ble revet fra hverandre i 2018.
Forhandlingene har nådd et rimelig nivå, selv om Iran fortsatt nekter å kommunisere med USA direkte fordi USA ikke lenger er en partner i JCPOA og at samtalene kan sprekke når som helst. Det amerikanske flagget ble fjernet fra forhandlingsrommet på anmodning fra Iran. Den iranske delegasjonen understreket behovet for at den amerikanske delegaten ikke skal være til stede på det samme hotellet der forhandlingene pågår inntil Det hvite hus kunngjør slutten på alle sanksjoner. Dette er tidspunktet USA vil bli en Atomavtale-partner igjen.
En iransk beslutningstaker i Iran sa at “revolusjonslederen, Sayyed Ali Khamenei, ikke vil gi ubegrenset tid til å forhandle i Wien. Dette er den siste måneden før kunngjøringen om at Atomavtalen er klinisk død hvis alle iranske forhold er ikke oppfylt. ” Kilden hevder at “Iran vil ikke akseptere den amerikanske unnvikelsen som krevde lindring av sanksjonene ved å løfte de som er knyttet til atom-porteføljen og iverksette andre sanksjoner relatert til Irans missilevne, Revolusjonsgarden og andre sektorer til en fremtidig forhandling skal etableres senere. Enten oppheves alle sanksjoner, eller så oppnås ingen avtale fordi mellomløsninger ikke aksepteres.”
Mange indikasjoner tyder på at USA har til hensikt å inngå avtalen med Iran og innfri den forrige forpliktelsen som ble signert i 2015. Israel er forberedt på dette trekket etter Mossad-direktør Yossi Cohen, den nasjonale sikkerhetsrådgiveren Meir Ben-Shabbat og andre militære og høyere sikkerhetsoffiserer haddemøte med amerikanske tjenestemenn. Israelerne klarte ikke å overtale USA til å forlate avtalen med Iran.
Biden-administrasjonen anser atomavtalen som nødvendig for å beskytte Israel ved å forhindre at Iran oppnår 90 prosent urananrikelse, noe som gjør det enkelt å skape en atombombe. Israel ønsker å beholde de harde sanksjonene mot Iran og ramme atomreaktoren deres.
Iran har de ballistiske- og presisjonsrakettene som gjør det mulig å slå tilbake med et avgjørende slag mot de amerikanske basene som er utplassert i Midt-Østen, i tilfelle krig. Videre kan Iran stole på styrken til sine allierte utplassert i Gaza, Libanon, Syria, Irak og Jemen, som kan bli med på slagmarken om nødvendig. Derfor er det ikke mulig å føre krig mot Iran. Det etterlater USA med få valg: det beste kan være å respektere avtalen, oppheve sanksjonene og sørge for at Iran ikke får militær atomkapasitet. Dette er Bidens logikk og tilnærming for å sikre Israels sikkerhet og USAs interesser. Iran har vist at de pålegger USA sine betingelser og blir behandlet som likeverdig fordi de har sterke kort på hånden.
Imidlertid kan Israel ikke gå i krig med Iran alene og vil være avhengige av trekke inn USA. Iran har vist at landets strategiske tålmodighet er erstattet av strategisk avskrekkelse. Flere anslag manifesterte dette, og «rakettmeldinger» ble utvekslet i Hormuz-stredet og Rødehavet. Det var sterke indikasjoner på at Iran ikke vil holde tilbake ved israelske overtredelser. Når Israels statsminister Benjamin Netanyahu presenterte seg som en alternativ makt til USA i Midt-Østen og bli en supermakt, ble han rammet av et rakettangrep nær Dimona-atomreaktoren. Derfor er det ingen tvil om at Israel kan trakassere Iran i Syria med nettkrigføring og attentater. Det er også riktig å si at Iran har makt til å rette lignende hybridkrigføring mot Israel.
Det er en avgjørende måned for å indikere i hvilken retning forhandlingsskipet mellom Iran og Amerika skal seile. Det er i begge parters interesse å oppnå en avtale, men alt tyder på at Iran ikke vil rykke fra sitt standpunkt og vil holde fast på sitt før de aksepterer USA tilbake som en partner i atomavtalen. Ballen er i Bidens banehalvdel nå, og tiden er ikke på hans side.
You must be logged in to post a comment.