En amerikansk-israelsk konflikt i Sudan: statskupp eller omstilling av partnerskapet?

Skrevet av – Elijah J. Magnier,

Oversatt av Abu Huda:

I 1992 spurte jeg presidenten (speakeren) for det nasjonale overgangsrådet, Mohamed Al-Amin Khalifa, på kontoret hans i Khartoum: Hvem styrer Sudan, Omar al-Bashir eller Hasan al-Turabi? I løpet av den perioden hadde al-Turabi fortalt meg da jeg besøkte huset hans i Sudans hovedstad at han trodde “en offiser (al-Bashir) med ansvar for landet ville glede Vesten”. Men den sudanesiske speakeren svarte meg: “Gud er herskeren over oss alle”. Nesten tre år har gått, og Sudan er uten både parlament og speaker. I dag er Sudan igjen styrt av militæret, som har vendt seg mot den sivile partneren i regjeringen.

Regimet til Omar al-Bashir ble styrtet i april 2019, slik at generalløytnant Abdel Fattah al-Burhan overtok makten i navnet til et “høyere overgangsråd” sammensatt av sivile og militære. Med ankomsten av en overgangsregjering som forbereder kommende parlamentsvalg i 2023, fant statsminister Abdalla Hamdok og hans ministre seg i militærets grep, med generalløytnant Al-Burhan som enehersker over Sudan. Varetektsfengslingen av statsministeren og de fleste av hans kabinettmedlemmer – utenriksminister Mariam al-Sadiq al-Mahdi er en av de få som ikke er i varetekt – fant sted bare én time etter at han roste general Al-Burhan. Hamdok ble arrestert og anklaget for «oppvigleri og rasisme som har som mål å skape borgerkrig, kapre revolusjonen og ramme de væpnede styrkene».

Generalløytnant Al-Burhan ga sine ordrer om å arrestere statsminister Hamdok og mange av hans ministre og andre politiske partiledere. Militæret stormet bygningen til radio- og TV-hovedkvarteret i byen Omdurman. Al-Burhan sparket seks sudanesiske ambassadører, i USA, EU, Qatar, Sveits og Kina, som kritiserte handlingen hans.

Israel støtter den militære regjeringen ledet av Al-Burhan. Selv om USA støttet Sudans 15. statsminister Hamdok, kastet den sudanesiske hærens ledelse ham først i fengsel, men satte ham deretter i husarrest. Han fikk lov til å motta en telefon fra USAs utenriksminister Anthony Blinken og ønske vestlige diplomater velkommen i huset sitt. Den amerikanske intervensjonen oppnådde den midlertidige løslatelsen av statsministeren fra fengselet uten lokale besøkende tillatt og tungt bevæpnede vakter rundt hjemmet hans. Mange land støtter statskuppet, og mange andre er imot det.

Regionale makter som Egypt, Saudi-Arabia og Emiratene – som anser den militære ledelsen som en sjelden ikke-islamsk hersker og har gode bånd med Israel – ønsker å ekskludere islamistene og venstresiden, representert av statsministeren, fra innflytelse. De, inkludert Israel, foretrekker i stedet å stå ved siden av en solid sudanesisk militær hersker. UAE og Saudi-Arabia har gitt det sudanesiske militærrådet 3 milliarder dollar i bistand. Disse landene oppfatter islamistene – støttet av Qatar og Tyrkia – som en trussel mot deres monarki og styre, og Egypt anser det muslimske brorskapet som en terrorgruppe. De utnytter den forverrede økonomiske situasjonen for å støtte militærkuppet ledet av generalløytnant al-Burhan, utstyrt med makt til å endre det «konstitusjonelle dokumentet» uten konsultasjon eller ansvarlighet.

I løpet av 1990-tallet, under president Omar al-Bashir, var Sudan vert for Osama Bin Laden og var en av de ledende våpenleverandørene mellom Iran og palestinerne i Gaza. Under generalløytnant al-Burhan, i november 2020, besøkte den første israelske delegasjonen Sudan for å diskutere samarbeid om matsikkerhet, vannforsyning, landbruk og helsevesen. I fjor besøkte generalløytnant Al-Burhan Entebbe, Uganda, og møtte Israels statsminister Benjamin Netanyahu etter at «Gud ga ham et positivt signal» om å avholde møtet med sin nye israelske partner.

Den femte oktober besøkte en israelsk delegasjon Khartoum, møtte generalløytnant Al-Burhan og noen av hans rådgivere, og holdt lange møter med tjenestemenn som forberedelse til fremtidige gjensidige besøk for å styrke forholdet. Tel Aviv hadde sendt forsendelser av mel til Khartoum (og De forente arabiske emirater) verdt