Irak står overfor mangel på politiske allianser – regjeringsdannelser utsettes (1/2)

Skrevet av – Elijah J. Magnier,

Oversatt av Abu Huda:

Irak forbereder seg på den øverste valgkommisjonens kunngjøring av det endelige resultatet av parlamentsvalget etter en manuell omtelling av et stort antall kretser, basert på innvendinger og klager fra partier og uavhengige kandidater i flere valgkretser. Kunngjøringen forventes imidlertid ikke å gi noen vesentlig endring i de første resultatene som tidligere ble annonsert. Det betyr at den sadristiske bevegelsen, tidligere statsminister Nuri al-Maliki, parlamentspeaker Muhammad al-Halbousi, og den kurdiske lederen Masoud al-Barzani og de uavhengige vil inneha de viktigste setene i det irakiske parlamentet. På dette tidspunktet, hva vil være de sjiamuslimske opposisjonsfraksjonene og partiene – som tapte flere seter enn de hadde tidligere – sitt neste trekk? Vil Sayed Moqtada danne en nasjonal regjering som han tidligere annonserte?

De ulike kurdiske partiene ble ikke enige om en felles agenda og hvordan posisjoner i det nye kabinettet skulle fordeles for å forhandle med den betydelige sjiablokken som skal velge den neste statsministeren og de andre presidentene (i republikken og Representantenes hus). Dessuten har de store sunni-blokkene ennå ikke blitt enige om en enhetlig forståelse, og det gjorde heller ikke sjia-blokkene, som fortsatt opererer  bak kulissene og stiller resultatene i tvil. Sjia-gruppene krever enten gjenvalg – noe som ikke er mulig – eller at de inkluderes i det nye kabinettet for å akseptere valgresultatene.

Sjia-grupper, dvs. “Asa’ib Ahl al-Haq” og “Hizbollah – Irak”, demonstrerer fortsatt utenfor den grønne sonen, det tryggeste området for statlige institusjoner, utenlandske ambassader og politiske partiledere. Disse sjiapartiene krever omtelling eller at det avholdes nytt parlamentsvalg, som allerede har kostet 800 millioner dollar. En slik forespørsel er imidlertid ikke rasjonell fordi de viktigste vinnergruppene nekter å gjennomføre en ny valgprosess som anses som lovlig og regulær. Mangelen på suksess for mange grupper skyldtes mange faktorer:

Det første punktet var spredningen av stemmer (for partier som presenterte tre i stedet for bare én kandidat til samme parlamentsplass) som påvirket “Al-Fateh-alliansen” og andre fraksjoner som ikke klarte å forstå den nye valgloven.

Det andre punktet er ønsket fra det irakiske folket om å avvise tilbakeføringen til maktens tinder for de kjente og «beryktede» politikerne som styrte landet det siste tiåret. Hvis mulig, ser irakere etter et lederskifte, selv om den sadristiske bevegelsen var til stede i alle tidligere regjeringer. Det er også viktig å vurdere den lave valgdeltakelsen i parlamentsvalget som nådde, som offisielt annonsert, 41 %. Anta at prosentandelen er riktig og ikke lavere enn oppgitt. I så fall tyder det likevel