Russland, USA, Israel, Iran og Syria: En kontinuerlig kamp for å utløse eller unngå krig

Av Elijah J. Magnier: @ejmalrai

Translated by: Abu Hedda

Et syrisk forsvarssystem skjøt ved en feiltagelse ned et russisk Ilyushin IL-20M 90924 overvåkningsfly i Syria, med 15 soldater ombord mandag kveld, dagen etter at en israelsk F-16 ødela et iransk militærdepot ved flyplassen i Damaskus. Samtidig med nedskytingen av det russiske flyet, angrep fire israelske F-16 syriske og iranske militære mål rundt den nordlige delen av Latakia. Det syriske luftforsvaret besvarte rakettangrepet og traff det russiske flyet mens det var i landingsposisjon over Hamymeens militære flyplass. Dette skjedde bare timer etter at en avtale hadde blitt undertegnet mellom presidentene Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdogan for å stoppe krigføringen om Idlib og begrense muligheten for at den syriske hærens kaserner og militære flyplasser ville bli ødelagt av droneangrep. Hvem er pådriver for en større krig, og hvorfor lar Russland og Iran være å svare på de mange provokasjonene i Syria?

Krigstrommer hørtes høyt over Syria de siste månedene etter at Syria og landets allierte, hovedsakelig Russland, befridde de sørlige delene av landet og omdirigerte alle militærstyrkene mot den nordlige byen Idlib. Denne byen er under tyrkisk kontroll, men har under 2 millioner innbyggere, hvorav titusener er jihadister og tungt væpnede tyrkiske proxy-militser. USA og Europa uttrykte sin vilje til å bombe Syria “hvis kjemiske bomber blir brukt mot byen”. Det var en tydelig invitasjon til enkelte grupper i Idlib for å designe et angrep og gi USA og EU-styrker et påskudd for å slippe løs sin ildkraft og ødelegge den syriske hærens luftstyrke og flyplasser. Dette er faktisk nøkkelen til den russiske / syriske / iranske mangelen på reaksjon på Israels mange provokasjoner og den russisk-tyrkiske avtalen om å suspendere krigen i Idlib.

Kilder hos myndighetene uttalte at “Russland var alvorlig bekymret for den amerikanske  og europeiske intensjonen om å ødelegge den syriske hæren i tilfelle et iscenesatt kjemisk angrep. USA klarte å samle en koalisjon, inkludert Storbritannia, Frankrike og Tyskland, for å bombe Syria, noe som gjør det svært vanskelig for Russland å reagere militært. Putin er klar over USAs intensjoner og er ikke i Syria for å starte tredje verdenskrig, men for å stoppe krigen. Det går imot amerikanske interesser å se Syrias enhet gjenopprettet og at Russland utvider sin kontroll i Midtøsten.”

Den tyrkisk-russiske avtalen om å utsette slaget ved Idlib, velsignet av Damaskus og framkommet etter flere iranske meglinger, har som mål å holde Ankara nær Moskva-Teheran-Damaskus-linjen og å hindre en større krig i Syria. For eksempel tok det den syriske hæren tre år å forberede og utstyre Shuay’rat militærflyplassen, som ble bombet i vår, og tre minutter for USA å sette den ut av drift i ytterligere 3 år. Russland, Syria og Iran vil gjerne unngå ytterligere byrder på Syrias økonomi og kapasitet. Videre vil en svak syrisk hær gi flere incitamenter til over 60 000 – 70 000 jihadister og opprørere i Idlib og omegn om å bryte beleiringen og bevege seg mot Aleppo, utvide krigen og skape flere muligheter for fiender av syrisk enhet til å gjenvinne styrke.

Damaskus kan si seg fornøyd med å roe ned krigen og gi mer tid til Ankara, enten til å avvæpne jihadister, angripe dem eller å slå sammen mange av gruppene deres med sine allierte grupper. Den syriske regjeringen drar nytte av avtalen, hvis den blir fulgt opp, ved at alle tunge våpen konfiskeres av Tyrkia, slik det er fastsatt i avtalen, og dermed redusere den militære slagkraften til jihadister og opprørere vesentlig.

Det ble, på den annen side, ikke offentliggjort at Tyrkia garanterer at ingen kjemiske angrep vil finne sted i Idlib, og slik framprovosere den etterlengtede amerikanske/EU-bombingen mot Syria.

Søndag kveld skjøt Israel raketter mot et iransk cargo-fly på Damaskus flyplassen. De israelske missilene traff ikke flyet direkte, men slo ned ved siden av det, nær nok til å sette flyet i brann og drepte pilotassistenten. Dette var ett nytt type angrep fra Israel, den første i sitt slag mot et slikt mål i de 7 årene krigen har vart i Syria.

Ifølge beslutningstakere i Syria ba israelerne Russland om å “begrense flyten av våpen fra Iran til Hizbollah og Syria”. Moskva svarte Tel Aviv at denne kampen ikke er en del av deres virksomhet, og at de ikke er rede til å overvåke bevegelsene av våpen fra Iran til deres allierte.

Og da Iran ba Russland om å tvinge Israel til å stoppe angrepene i Syria mot deres allierte og deres styrker, ga Moskva det samme svaret: “Vi er ikke klar til å delta i deres kamp med Israel”.

Men etter at den iranske forsvarsministeren lovet å levere bakke-til-luft-raketter til Syria (Russland avstod fra å levere S-300-systemet) som ville være i stand til å true de israelske jetflyene over Syria og Libanon, bestemte Israel seg for å gå et skritt videre. Dette er grunnen til at Israel har bestemt seg for å bombe enhver forsendelse som kan styrke den syriske forsvarskapasiteten, samt alle våpenfabrikker i Syria som utvikler presisjonsraketter. Ifølge kilder i Syria, har Iran likevel importert nok teknologi og missiler til sine allierte, til at israelske jetfly ikke kan skade det syriske rakettforsvaret eller Hizbollahs forsvarsbatterier i Libanon.

“Selv om Iran mister 15 lastefly i Syria, vil dette ikke stoppe dem fra å gi den nødvendige hjelp til sine allierte”, sa kilden.

Noen få timer etter den russisk-tyrkiske Idlib-avtalen angrep israelske jagerfly et militært anlegg som jobber med å utvikle syriske forsvarsevner. Fire missiler traff målet og andre ble stoppet av det syriske rakettforsvarssystemet. Likevel ble et russisk overvåkingsfly også rammet av en syrisk rakett mens det forberedte landing 27 km fra Banias (hvor vrakrestene ble funnet).

“Russland betalte en tung pris for sin uvillighet til å påta seg rollen som supermakt i Syria og landets manglende evne til å hindre at eksterne krefter, USA, EU eller Israel, fra å bombe landets allierte i en stridssone under deres kontroll. For å beskytte en sone der amerikanske styrker var utplassert, angrep og drepte USA under Obama hundrevis av syriske soldater i Al Tharda-fjellene, og hundrevis flere i Deir-Ezzour og Al-Badiya. Derimot fløy israelske missiler over den russiske-syriske flyplassen i Hmaymeen og de amerikanske Tomahawks som bombet Shuay’rat-flyplassen fløy over hodene på russiske styrker, sa kilden som er en del av den russiske kommandoen i Syria.

Nedskytingen av det russiske flyet forventes å ha som effekt at Israel pålegges full koordinering og godkjenning med russerne for sine flyvninger over Syria timer før de slår til, for at Russland skal opprettholde sin nøytrale posisjon. Dette vil også gi Syria og landets allierte muligheten til å vente på israelske raketter og jagerfly,  og til å begrense skader eller fjerne sensitive våpen.

Moskva har betalt en pris, men Israel har mistet sin fordel, noe som tjener Russlands allierte. Den israelske ‘fotturen’ over Syria kan ikke ta slutt, fordi Israel aldri har møtt begrensninger når de hevder å “forsvare sin nasjonale sikkerhet”, som Tel Aviv alltid sier for å rettferdiggjøre krig eller aggresjon mot en annen stat eller gruppe. Israels manglende respekt for det syriske luftrommet vil nok ikke opphøre, men vil bli vesentlig sinket av de nye restriksjonene, nok til å tillate at Iran og allierte gjenoppbygger kapasiteten som har blitt ødelagt.

Iran, Russland og Syria stoppet ikke kampen mot Idlib – for å unngå krig – for å bli fanget i en ny krig utløst av Israel eller USA. Det er dette som gjør at Russland, Iran og Syria fratar USA, Israel og Europa ethvert påskudd for å utløse en krig, med kostnaden at de kan se svake ut for verden for øvrig. Disse svært risikable beslutningene er gjort for å tillate Syria å stå oppreist igjen. De er avgjørende for å hindre haukene i det amerikanske establishment. Og de er nødvendige hvis økonomiene i de tre landene skal blomstre i stedet for å kaste bort alle sine ressurser på en ubrukelig krig med Syria som utgangspunkt.

If you read this reporting and you like it, please don’t feel embarrassed to contribute and help fund it for as little as 1 Euro. Your contribution, however small, will help ensure its continuity. Thank you.