Israel øver seg mot S-300-systemet, og Russland utvider sin innflytelse mot Libanon

image-5-1024x640Av Elijah J. Magnier- @ejmalrai

Translated by:  Abu Hedda
Det israelske luftvåpenet gjennomfører intensive manøvrer med F-35 Adirs sammen med F-16-jagerfly over libanesisk luftrom for å motvirke trusselen fra S-300-luftforsvarssystemer levert fra Moskva til Damaskus, slik at Tel Aviv kan gjenoppta sin bombing av mål i Syria. Til tross for mangel på tilgjengelige data om S-300systemets effektivitet, representerer nærværet av disse missilene en fare for det israelske flyvåpenet og dets manglende respekt for libanesisk og syrisk luftrom. Det er klart at Israel ikke vil slutte å teste syrisk tålmodighet og bryte inn i landets luftrom med unnskyldningen: “beskytte sin egen nasjonale sikkerhet”.

Informerte kilder sa: “Tel Aviv og Moskva har aldri sluttet sin regelmessige samordning for å overvåke og unngå lufthendelser over Levanten. Nedskytingen av den russiske IL-20-flyet nylig, og dødsfallet til alle de 15 besetningsmennene ombord, tvang Israel til å formidle sine intensjoner lenge før Russland, for å sette sine jagerfly og personell i sikkerhet. Faktisk var det nedskytingen av IL-20 som ansporet Russlands levering av det etterlengtede S-300-systemet til Syria.

Selv om Russland har høyfrekvent VHF, sporingssystemer og radar som er i stand til å oppdage F-35 og gjøre det synlig, er det en annen sak å skyte ned flyet med S-300. Russlands svar på denne teorien? “La israelerne teste vårt system, og vi skal se resultatene”.

Israel kan imidlertid fly lavt, krenke libanesisk luftrom og unngå syrisk radar for å treffe mål i Syria langt unna. For å unngå dette altfor sannsynlige scenariet, må Syria etablere en rakettbeskyttet radardekning på den østlige kjeden av fjell på grensen til Libanon, for å kunne “se” alle israelske jetfly og luftbevegelser over Libanon og Israel til alle tider.
images-1
Den russiske holdningen har ikke endret seg, og de vil holde avstand til den israelske ><‘motstandsaksen’ (Iran-Syria-Hizbollah) kampen. Russland prøver sitt beste på å unngå fiasko i Midtøsten, og å pålegge fred – eller i det minste en ikke-krigstilstand. Dette er bekreftet av de mange Astana-møtene, og muligheten som ble gitt til Tyrkia for å redusere faren for jihadister i Idlib, for å unngå et stort angrep på byen og landsbygdene. Moskva tilbyr også en mulighet – gjennom aktiv forhandling – til USA om å trekke ut sine tropper fra Irak-Syria-krysset, al-Tanf, som har blitt en byrde for Washingtons styrker på grunn av tilstedeværelsen av titusenvis av syriske flyktninger som de må brødfø, gi legehjelp og beskytte. Videre har Russland aldri sluttet med sin kontakt med kurderne i al-Hasaka og Deir-ezzour (under amerikansk okkupasjon) for å holde forbindelsen åpen og klar for den dag USAs tilbaketrekking starter, og for å jobbe langsiktig med forsoning mellom den syriske regjeringen og kurderne.

Men dette er ikke den eneste russiske aktiviteten i Levanten: Russlands utenriksminister, Mikhail Bogdanov, har invitert mange libanesiske tjenestemenn og politiske partiledere til Moskva, og møter disse. Bogdanov, ifølge kilder som faktisk deltok i disse møtene, virker godt informert om libanesisk dynamikk og spør libaneserne om deres preferanse i forhold til den nye identiteten til den (nye) presidenten. Denne praksisen har ikke blitt utført av Russland i flere tiår, og indikerer i dag landets planer om å bli i Midtøsten, kanskje erstatte den amerikanske og EU sin rolle eller i det minste dele dominansen og innflytelsen i regionen.

Ifølge disse kildene snakket Bogdanov også om Hizbollah, og beskriver organisasjonen som komponert av “disiplinerte og store krigere”. Tusenvis av Hizbollah kjempet sammen med russiske styrker i Syria i de siste krigsårene.

“Hizbollah står i veien for Israels utvidelsesplaner i Libanon. Ikke desto mindre har Russland likevel ikke fiendskap mot Israel eller Hizbollah, men forsøker å bevare en fredelig status som pålegger et ikke-krigsforhold mellom Israel og Hizbollah “, sa kilden som siterer den russiske tjenestemannen.
5b6564f14ab40_
Kilder informert om Russlands politikk sa at Moskvas forhold til Iran og Hizbollah blomstrer når USA og Vesten etablerer et dårlig forhold til Russland. Det er derfor ikke riktig å regne med at Russland skal spille en aktiv rolle: Moskva har besluttet å holde staven i midten “.

Russland informerer ikke sine partnere i Syria om israelske intensjoner og bombing så lenge planen i Levanten ikke er berørt, og at den israelske bombingen er begrenset. Imidlertid har israelerne klart å ødelegge de fleste militære varehusene i Syria, noe som svekker forsvarskapasiteten til landet. Russland brakte inn S-300, ikke bare på grunn av nedskytingen av IL-20, men også for å gjenopprette og bevare denne balansen. Likevel sier kilder nær den syriske presidenten Bashar al-Assad at “Syria har mange kort som fortsatt skal spilles, med tiden”.

“En maktbalanse kan etableres mellom Israel og Syria, som ligner den som ble pålagt Hizbollah i 1996 og i 2006 (bombingsoppgjør da Israel bombet diskriminerende mål). Likevel er denne balansen for tidlig å pålegge Syria å på grunn av en ekstra faktor: USAs tilstedeværelse i al-Tanf og al-Hasaka. Dessuten er tyrkiske styrker fremdeles i Idlib, og faren fra jihadister er ikke over, sier kilden.

Israel vil finne det vanskelig å treffe målene i Syria nå, mens Damaskus har fingeren på utløseren til S-300 og andre anti-luft missiler. Det er ikke sikkert hvor lenge Moskva vil være i stand til å holde fast på sin nøytrale stilling, særlig nå siden landets innflytelsessfære ser ut til å vokse utover Syria og utvide seg mot Libanon.

If you read this reporting and you like it, please don’t feel embarrassed to contribute and help fund it for as little as 1 Euro. Your contribution, however small, will help ensure its continuity. Thank you.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.