Trump etterlater en felle for Russland, Tyrkia og Iran i Syria

By Elijah J. Magnier: @ejmalrai

Translated by Abu Hedda

Den amerikanske presidentordren om tilbaketrekning fra Syria er blitt underskrevet, og indikerer at president Trump er fast bestemt på å få et par tusen amerikanske tropper i Syria hjem. Det er velkjent at vanlige tropper er mye mer sårbare under tilbaketrekking enn mens de er i strid eller mens de er utplasserte. Følgelig vil tilbaketrekningen, som ser ut til å skje til tross for utbredt skepsis til realiseringen i Syria og Irak, trolig ta mindre enn de annonserte 100 dagene å fullføre. USAs militære overkommando holder datoene hemmelige for å unngå tap. Selv om USAs tilbaketrekning er hjertelig ønsket velkommen av alle parter i og rundt Syria – med unntak av kurderne – har Trump med vilje etterlatt en meget kaotisk situasjon i Levanten, og setter en dødelig felle for Russland i utgangspunktet, men også for Iran og Tyrkia.

Å dømme utifra hva presidentene Trump og Erdogan sa til hverandre under sine siste telefonsamtaler, synes det som om amerikanerne har bestemt seg for å forlate Syria i Tyrkias hender. Dette er langt fra et uskyldig trekk. Faktisk har Pentagon med forsett  presset de tusen tusen ISIS-krigerne i området under sin kontroll fram mot elven Eufrat, som vender mot den syriske hæren og dens allierte på Deir-Ezzour-fronten. Dette betyr at i tilfelle av en rask amerikansk tilbaketrekning koordinert med Tyrkia, vil Ankara-troppene kunne flytte inn i den kurdiske-arabiske provinsen al-Hasaka, og begynner kanskje med å innta Manbij eller Tal Abiad, hvor de ikke står overfor noen motstand fra IS av den enkle grunnen at det ikke er noen IS-terrorister i området. De to byene er tusenvis av kilometer fra det IS-kontrollerte området langs Eufrat i Deir-Ezzour.

I tilfelle av et plutselig tyrkisk angrep må de kurdiske styrkene / YPG (syrisk PKK) skynde seg mot de fremrykkende tyrkiske troppene og forsøke å stagge dem, vente på den syriske regjeringens hjelp og la sivile flykte til Damaskus-kontrollerte områder eller mot irakisk kurdistan Et slikt trekk vil forstyrre det tyrkisk-russiske-syriske forholdet. Moskva har allerede advart Tyrkia mot å sende tropper inn i nordøst-Syria. Ethvert tyrkisk trekk, eller til og med fremrykning i Syria fra de jihadistiske militsene som er allierte med Tyrkia, samlet på grensen til de kurdiske kontrollerte provinsene, vil utløse en omrokkering i forholdet mellom Moskva og Ankara og mellom Moskva og Damaskus. En slik justering kan bare unngås dersom president Erdogan motstår fristelsen til å invadere og aksepterer Russlands klare preferanse om at USAs avgang skal etterfølges av diskusjoner om områdets fremtid.

Tyrkia overveide allerede før USAs avgjørelse – ifølge velinformerte kilder i Syria – å annektere deler av nordlige Syria i stedet for å okkupere det samme området. En eventuell okkupasjon av syrisk territorium vil generere internasjonale komplikasjoner og manglende anerkjennelse fra hele verden. Tyrkia har imidlertid lært fra Nord-Kypros at en annektering kan fortsette i flere tiår med bare sporadiske reaksjoner fra det internasjonale samfunnet. Russlands annektering av Krim kan bli tatt som en presedens.

Hvis Erdogan ikke koordinerer med Russland og Iran, åpnes Idlib-fronten. Grunner til å angripe mangler ikke siden jihadistene kontinuerlig bryter våpenhvilen som ble avtalt i Astana. En tyrkisk invasjon vil få den syriske hæren til å angripe Idlib, byen og landsbygda under jihadistisk kontroll, samtidig som den angriper IS ved Eufrat med sikte på en rask seier.

Eventuelle mulige fremtidige IS-massakrer og angrep i de kurdiske kontrollerte provinsene vil gi tilbakevirkende moralsk legitimitet til de siste årene av amerikansk okkupasjon av Syria territorium. Kommentatorer og de amerikanske myndighetene vil fortelle verden hvordan den ulovlige amerikanske tilstedeværelsen i Syria gjennom årene hadde tjent til å bekjempe terrorisme (IS).

I Damaskus er det en voksende forståelse mellom kurdere og regjeringsrepresentanter, ettersom forhandlinger fortsetter, om hvordan de vil møte IS sammen når USA trekker ut alle krefter, en tilbaketrekking som forventes gjennomført på mindre enn en måned.

Det er behov for militær koordinering for å skape en sikker passasje for troppene til å presse IS mellom to styrker på flere fronter langs elven Eufrat før den utvider seg mot det store åpne området rundt al-Hasaka. Det vil kreve støtte fra det russiske luftvåpenet, de syriske spesialstyrkerne, de iranske allierte bakkestyrkene og Hizbollah, for å delta i denne svært avgjørende kampen for å avslutte IS, en jobb som USA ikke ‘fant tid til’ i samme område iløpet av de siste to årene.

YPG vil finne seg å samarbeide med Russland etter å ha kjempet under amerikansk kommando i mange år. Samtidig vil flere syriske og allierte styrker bli presset mot Idlib for å hindre jihadister i å utnytte IS-utryddelsesoperasjonen til å angripe på en annen front.

For Tyrkia er enhver ensidig plan for å flytte inn i Syria uten å samordne med Russland ikke til deres fordel. USAs tilbaketrekking vil hverken åpne for at Tyrkia kan rekke fram til IS eller de rike olje- og gassfeltene i DeirEzzour, inkludert al-Omars rikholdige oljefelt og Conoco-gassfeltet. Disse vil bli satt som prioriterte mål og nådd av de syriske regjeringsstyrkene og deres allierte med det første etter at USA trekker tilbake sine styrker. I februar ifjor beordret Damaskus sine styrker til å krysse Eufrat i et forsøk på å angripe IS og få kontroll over de nevnte olje- og gassfeltene. Disse styrkene ble angrepet av den amerikanske koalisjonen, som resulterte i tapet av hundrevis av syriske og russiske Wagner-soldater (privat sikkerhetsfirma).

Kampferdighetene til de tyrkiske troppene var ikke så imponerende da tyrkiske styrker braste sammen med IS på mange fronter, inkludert Jarablus, Al Rai og Dabiq, i 2016. Ankara-styrkene klarte bare å kontrollere disse byene etter de gjorde en avtale med IS, som før dette klarte å absorbere den første bølgen av tyrkiske angrep og forårsaket alvorlige tap på de tyrkiske styrkene i løpet av de første ukene. IS trakk seg først ut da kampen var dømt til å tapes og de ble angrepet bakfra.

Det er sannsynlig at hverken den tyrkiske hæren og dens allierte eller den kurdiske YPG-militsen er i stand til å beseire IS alene. Den syriske hæren derimot, med hjelp av  sine allierte og russerne, har drevet IS ut av mange steder, inkludert Palmyra, Suweida og den omkringliggende steppen, spredt over titusenvis av kilometer i både urban krigføring og åpen krigføring i hele Syria.

Det er sikkert at kurderne har alt å miste fra Trumps beslutning om å trekke seg tilbake, da han daglig gir flere indikasjoner på at han ønsker å avslutte sin okkupasjon i nordøst-Syria til fordel for Tyrkia. De har hatt stor nytte av USAs tilstedeværelse, og tenkte at det aldri ville ende. Nå har de ikke mange valg med mindre de har utviklet selvmordstendenser, som deres tidligere beslutning i Afrin antyder, og hvor de tapte alt.

Den raske amerikanske tilbaketrekningen forventes å skape forvirring, og er nok også designet for å skape uro i trekanten Tyrkia-Syria-Irak i de første månedene. IS, Tyrkia og al-Qaida kan dra nytte av dette, og håper å utnytte situasjonen til sin fordel. Likevel vil denne tilbaketrekningen uten tvil være en langsiktig velsignelse for den syriske regjeringen, hvis embetsmenn ikke hadde våget å håpe på et slikt utfall. USA har vært en kilde til kontinuerlig ødeleggelse i Levanten og særlig i forhold til “Motstandsaksen”; De  har vært beskyttere av al-Qaida (i Idlib) og IS (i området Trump erklærer sin intensjon om å trekke seg fra) i Syria og Irak. Tilbaketrekningen er et tegn på at USA håndterer det faktum at landets hegemoni ikke lenger er ensidig. Russland går fremover mens USA trekker seg tilbake i Midtøsten.

This article is translated for free to many languages by volunteers so readers can enjoy the content. It shall not be masked by Paywall. I’d like to thank my followers and readers for the confidence and the support. If you like it, please don’t feel embarrassed to contribute and help fund it for as little as 1 Euro. Your contribution, however small, will help ensure its continuity. Thank you.