Den syriske hæren entrer Manbij etter Trump følger opp vedtatt tilbaketrekning; Neste land ut: Irak

Av Elijah J. Magnier – midt-østen analytiker @ejmalrai

Translated by: Abu Hedda

Det amerikanske presidentflyet landet i ly av mørket på den irakiske militærbasen Ayn al-Assad i vestlige Anbar med Donald Trump om bord. Men da flyet tok av tre timer senere, etterlot Trump en politisk-parlamentarisk protokoll-storm i Mesopotamia (Irak) da parlamentsledere ba om at de 5200 amerikanske soldatene der skulle forlate landet. Ingen av de tre irakiske lederne (Statsminister Adel Abdel Mahdi, parlament-speaker Mohammad al-Halbusi, president Barham Salih) kom for å motta Trump, fordi de alle avviste de amerikanske vilkårene for et slikt møte. 

Trump virker for øvrig fast bestemt på å forlate Syria uten å legge seg opp i hvem som skal kontrollere territoriet han etterlater: I morges ankom den syriske hæren byen Manbij etter en avtale mellom kurdiske ledere og regjeringen i Damaskus. Vil han også ende opp med å forlate Irak før slutten av hans periode i januar 2021?

Noen få timer før Trumps ankomst fortalte den amerikanske ambassadøren Douglas Silliman statsminister Abdel Mahdi at Trump ville motta ham på den amerikanske delen av basen, og at Trump heller ville ikke reise til Bagdad for en rask mottagelse eller til den irakiske siden av Ayn al-Assad-basen, av sikkerhetsgrunner. Dermed ble statsministeren behandlet med større respekt fra de irakiske politikerne for at han takket nei til den amerikanske invitasjonen, som den irakiske presidenten og speakeren også gjorde.

Trumps forakt for diplomatisk protokoll når han lander i et selvstendig land, har forvirret lokale politikere, organisasjonsledere og parlamentsledere. De følte seg fornærmet og har bedt om tilbaketrekking av amerikanske styrker fra landet. Andre truet med å tvinge amerikanske tropper ut av landet.

Qais al-Khaz’ali, leder av en parlamentarisk koalisjon og leder av “Asaeb Ahl al-haq” (ansvarlig for å drap på amerikanske soldater under okkupasjonen av Irak mellom 2003 og 2011), sa “Irak vil reagere ) gjennom et parlamentarisk krav om at du trekker ut troppene dine, og hvis du ikke reiser, har vi (krigsfaring) erfaring for å tvinge deg ut “.

Spenningen ble økt av Trumps kunngjøring at han planlegger å beholde sine styrker i Irak, og kan gjøre operasjoner inn i Syria fra de irakiske basene. “Hizbollah Irak” reagerte umiddelbart ved å forplikte seg til å “kutte hånden som vil ramme Syria fra irakiske baser”.

Den amerikanske presidenten ser ut til å holde sitt løfte om å trekke seg fra Syria, i hvert fall i tilfelle Manbij. USA kunngjorde en “organisert uttrekning”, som betyr tilbaketrekking i samordning med Tyrkia, slik at Ankaras styrker kunne erstatte de amerikanske troppene som gjør retrett. Tyrkia har forberedt seg på å komme inn i Manbij og Tal Abiad ved å samle tusenvis av styrker og proxy-militser som står ved grensene til den syriske provinsen. Ikke desto mindre ga avtalen torsdag kveld mellom den syriske regjeringen og YPG-kurderne grønt lys til den syriske hærens 1. og 5. divisjon for å ta tilbake Manbij og heve de russiske og syriske flaggene over byen. Denne utviklingen blokkerer veien for Tyrkia og militsene til å bevege seg videre inn i provinsen. Beslutningen ble kommunisert til Tyrkia via Russland.

Moskva står i vei for enhver endring i styrkeforholdene på bakken, og nekter Tyrkia kontroll over ytterligere syriske landområder som ikke allerede er inkludert i “Astana-avtalen”, som innrømmet Tyrkia midlertidig jurisdiksjon i regionen Idlib. Russland mener at det bør være en naturlig overlevering av de kurdisk kontrollerte områdene til den syriske hæren som følge av USAs tilbaketrekking. Damaskus og Teheran er krystallklare på dette: bare syriske styrker bør erstatte amerikanske tropper i al-Hasaka-provinsen.

Videre er Damaskus sine styrker fortsatt basert i Qamishli og kan lett ta over kontrollen over alle stillinger der når USA trekker ut sine okkupasjonstropper fra det nordøstlige Syria. Allerede er det observasjonssteder (landsbyer) under kontroll av den syriske hæren, noen med russiske observatører, i forskjellige landsbyer rundt Manbij. Disse representerer en klar melding til Ankara om at ingen tropper kan forflyttes uten en russisk avtale, ellers blir de bombet og angrepet. Syrisk kontroll over Manbij er en gamechanger og en klar indikasjon på at regjeringen i Damaskus vil ta kontroll over al-Hasaka-provinsen for å konsentrere seg om Idlib senere, etter USAs tilbaketrekking, ved hjelp av Moskva.

Russerne har innkalt til et viktig møte mellom presidentenes utsendinger, utenriks- og forsvarsministrene og lederne av etterretningstjenester fra både Russland og Tyrkia på lørdag i Moskva for å snakke om USAs tilbaketrekking og rollen til de respektive partene. Et annet møte er planlagt mellom Tyrkia, Russland og Iran i Moskva om noen uker. Målet er å forhindre splittelse mellom disse lederne som kan utløses av USAs tilbaketrekking fra okkupert Syria. 

Damaskus avviste tilstedeværelsen av den lokale kurdiske administrasjonen på sin side og ble enige om å avvæpne kurderne, et tyrkisk og syrisk krav, etter å ha slått IS. Faktisk vil kurderne hjelpe den syriske hæren mot  IS langs elven Eufrat der et siste slag forventes å begynne snart for å avslutte IS sin kontrollen over området. Ettersom IS ikke lenger har amerikansk beskyttelse, er slutten på deres okkupasjon av en siste del av syrisk territorium nært forestående. 

Tyrkerne hevdet under forhandlinger med Russland at USA ikke ville tillate de syriske styrkene å erstatte dem etter amerikansk tilbaketrekning. Tyrkia hevdet at eventuelle endringer i avtalen som ble etablert mellom Trump og Erdogan, kunne endre USAs beslutning om å trekke seg tilbake. Damaskus og Teheran er virkelig ivrige etter å se amerikanske tropper forsvinne fra Syria, men ikke ved å overlevere det frigjorte området til Tyrkia samtidig. Russland støttet Damaskus på denne holdningen.

Ankara var faktisk bekymret for at den ensidige beslutningen om å bevege seg inn i det kurdiske kontrollerte området, kunne utløse russisk angrep mot sine operasjoner og militser (Euphrates Sheild, Jaish al-Islam, al-Hamza-brigaden, Ahrar al-Sharqiya og andre), og også at det kunne få iranerne til å væpne kurderne og de arabiske stammene i provinsen for å hindre ytterligere annektering av syrisk territorium. De tyrkiske troppene og deres militser som for tiden okkuperer Jarablus, al-Bab, Afrin og Idlib, er ikke villige til å engasjere seg i en nederlagsdømt krig mot den syriske hæren, støttet av Russland og Iran.

Tyrkia synes villige til å imøtekomme Russland og Iran – den tyrkiske hæren og dens ‘syriske’ proxy-militser vil aldri kunne forflytte seg de 500 kilometerne fra Manbij til Deir-Ezzor hvor det rikeste området på olje og gass befinner seg. Dette området ligger bare ti kilometer unna de nærmeste stillingene til den syriske hæren på den andre siden av elven Eufrat.

Russland ba Damaskus og Teheran om å lage en strategi og koordinere med det russiske militæret for å fremlegge en handlingsplan og et veikart etter USAs tilbaketrekking, med første prioritet å eliminere IS og unngå eventuelle sammenstøt med Tyrkia hvis mulig. Situasjonen var veldig følsom og komplisert mellom disse allierte. Ved retur av Manbij til regjeringen synes situasjonen å favorisere syrisk nasjonal enhet, og markere slutten på planene om en oppdeling eller buffersone.

Teheran mener at USA ikke permanent vil forlate Levanten og Mesopotamia uten å etterlate en form for uro. Dette gir de iranske tjenestemennene en ekstra motivasjon til lobbyvirksomhet overfor det irakiske parlamentet om en amerikansk tilbaketrekking fra Irak.

Det er ingen tvil om at Irak nå er nært knyttet til Iran og ikke er en fanatisk tilhenger av USA. Det irakiske parlamentet kan utøve press over statsminister Adel Abdel Mahdis regjering, for å be president Trump om å trekke ut amerikanske tropper før slutten av sitt mandat i 2020. Amerikanerne og “Motstandsaksen” kan både konspirere og planlegge på hver sin side, men det siste ordet vil tilhøre det irakiske folket og de som avviser USAs hegemoni i Midtøsten, de som kan godta sine tap og pleie sine sår i håp om en bedre fremtid.

This article is translated for free to many languages by volunteers so readers can enjoy the content. It shall not be masked by Paywall. I’d like to thank my followers and readers for the confidence and the support. If you like it, please don’t feel embarrassed to contribute and help fund it for as little as 1 Euro. Your contribution, however small, will help ensure its continuity. Thank you.