Av Elijah J. Magnier, Beirut: @ejmalrai
Trump vil trekke ut amerikanske styrker om 30 dager …. Trump vil ikke trekke seg tilbake … Trump vil trekke seg ut fra Syria om fire måneder … De amerikanske styrkene begynte å trekke tilbake militært utstyr, men ikke personellet … Trump vil opprettholde en 20 mils buffersone i Syria …
Alle disse motstridende kunngjøringene har kommet fra det Hvite Hus i den siste måneden eller så, noe som indikerer at den nåværende beboeren i Det hvite hus har mangel på utenrikspolitisk erfaring. Ingen i Midtøsten tror på Trump. Bare president Erdogan bekreftet at den amerikanske hensikten om å trekke seg fra Syria var reell, men ble slått ned av Trumps trussel om å “kveste den tyrkiske økonomien hvis Tyrkia angriper kurderne”. Men kort tid etter Trumps trussel mot Erdogan, endret han mening igjen og plutselig annonserte han en ny plan for en buffersone “for å beskytte kurderne”, Tyrkias verste fiender i Levanten. Trump signaliserer en høy grad av forvirring om hans intensjon om å forbli i, eller forlate Syria.
Det spiller ingen rolle om verden ikke forstår hva Trumps plan er. Det er ikke noe poeng i å prøve å analysere og forutsi neste skritt fordi Trump selv ikke ser ut til å vite hva han skal gjøre neste gang. Han våkner med en avgjørelse og ser ut til å endre oppfatning noen timer senere eller påfølgende dag.
Likevel hindrer Trumps kontinuerlige planer ikke hans motstander, den iranske general Qassem Soleimani – lederen av det iranske revolusjonære vaktkorps i Al Quds Brigaden (Revolusjonsgarden) som er ansvarlig for å støtte alle grupperinger av undertrykte folk i verden, hovedsakelig Hizbollah i Libanon, irakiske grupper, palestinske og afghanske grupper, men også andre – fra å gjøre planer om å motvirke Trump i Syria og Irak.
Velinformerte kilder sier “Soleimani holder møter med ulike grupper av hans allierte i Midtøsten for å stå imot amerikanske styrker og skyve dem bort fra Irak og Syria”. Ifølge disse kildene tror ikke verken Iran eller Russland på Trumps erklærte intensjon om å trekke seg tilbake, og begge er overbevist om at minst noen amerikanske styrker vil forbli i Levanten. Soleimani planlegger å opptre mer aggressivt med sine allierte når den siste IS-bastionen øst for Eufrat er gjenerobret. IS kontrollerer et område på rundt 15 kvadratkilometer med flere landsbyer ved Eufrat og er for tiden under angrep fra kurdiske styrker støttet av ‘koalisjonen’.
President Bashar al-Assad ble enig med den irakiske nasjonale sikkerhetsrådgiveren Faleh al-Fayyad om å reaktivere koordineringen av stammegrupper i nordøst-Syria med de irakiske styrkene. “Assad ga grønt lys til Irak for å koordinere med de arabiske stammene i Syria og til å sende irakiske sikkerhetsstyrker inn i Syria når og om nødvendig for å avslutte IS-kontrollen i området dersom USA ikke er villige til å fullføre jobben raskt”.
Et slikt arrangement har potensielle ulemper som Syria og Irak er klar over. De amerikanske styrkene som okkuperer Nordøst-Syria kan angripe irakiske-syriske styrker som angriper IS-kontrollerte områder, slik de har gjort før. I fjor bombet israelske jagerfly Hashd al-Shaabi-ledelsen og kommandosenteret ved grensene med Syria og amerikanske fly har to ganger ødelagt de syriske styrkene som forsøkte å angripe IS, en gruppe som krysset Eufrat og andre som gikk videre mot al-Tanf.
“Hvis og når USA angriper irakiske styrker, vil en slik handling av aggresjon legge press på den irakiske regjeringen om å be om den totale tilbaketrekningen av de amerikanske styrkene fra Irak. Hvis dette ikke skjer, vil en annen kilde til innflytelse være å sørge for at amerikanske styrker i Irak opplever en kontinuerlig trussel. Det er mange grupper i Mesopotamia som er uvennlig innstilte mot USA, fast bestemte på å se sitt land frigjort fra utenlandske tropper og særlig de amerikanske styrkene, betraktet som kilden til alle de problemer Midtøsten har, sier kildene.
Dermed har “Motstandsaksen” planlagt å konfrontere USAs hegemoni i Levanten og Mesopotamia. Irak og Syria er ikke venner av Washington, og vil aldri opptre som gulfmonarkiene, som er underlagt amerikansk beskyttelse. Hvis de amerikanske myndighetene bestemmer seg for å bli i Syria og fortsette sin okkupasjon av landet eller etablere en “buffersone”, blir kortene utdelt igjen. Venner – slik som Tyrkia – kan bli fiender, eller i det minste utsettes for tunge angrep i Syria. Lokale arabiske stammer og kurdere vil være bevæpnet nok til å forsvare seg og stå imot angrep fra tyrkiske styrker eller deres allierte i al-Hasaka. Kurderne og Damaskus vil ha det samme målet, det vil si at det nordøstlige Syria underlegges regjeringens kontroll igjen. Og Iran vil kjempe mot USA gjennom sine allierte i Midtøsten, inkludert Irak.
Den amerikanske etablissementet har bedt iranerne om å forhandle med Taliban for å spare amerikanske styrker fra dødelige angrep. De ba også Iran om å avstå fra å angripe deres tropper i Irak. Samtykke til disse forespørslene vil framkomme dersom USA reagerer på en viktig forespørsel fra Iran: totalt tilbaketrekning fra Syria.
Hvis Trump ikke kan gjøre det, kan den amerikanske presidenten se fram til å svette seg gjennom en varm sommer i år.
This article is translated for free to many languages by volunteers so readers can enjoy the content. It shall not be masked by Paywall. I’d like to thank my followers and readers for the confidence and the support. If you like it, please don’t feel embarrassed to contribute and help fund it for as little as 1 Euro. Your contribution, however small, will help ensure its continuity. Thank you.
You must be logged in to post a comment.