Av Elijah J. Magnier: @ejmalrai
Translated by: Abu Hedda
USA hadde ikke planer om å drepe visekommandanten for den irakiske Hashd al-Shaabi-brigaden Abu Mahdi al-Muhandes da de myrdet den iranske brigadegeneralen Qassem Soleimani torsdag klokka 23 lokal tid, på Baghdad flyplass. Vanligvis, når Soleimani ankom Bagdad, ville sikkerhetssjef Abu Zeinab al-Lami, en nestleder for al Muhandes, ønsket ham velkommen. Denne gangen var al-Lami ikke i Irak og al-Muhandes erstattet ham. USAs plan var å myrde en iransk general på irakisk jord, ikke å drepe en høytstående irakisk offiser. Ved å drepe al-Muhandes brøt USA sin traktatplikt til å respektere Irak’s suverenitet og til å begrense sin aktivitet til å trene styrker og tilby etterretning for å bekjempe den “islamske staten”, ISIS. USA har også brutt sin forpliktelse om å avstå fra å fly over Irak uten tillatelse fra irakiske myndigheter.
Det doble attentatet er flaut både for USA og irakerne. USAs forlegenhet fremgår av det faktum at offisielle uttalelser fra Pompeo, forsvarsminister Esper og andre ikke har nevnt drapet på Abu Mahdi al-Muhandes. På den irakiske siden har statsminister Adel Abdel Mahdi, som sitter på oppsigelse, blitt tvunget til å innkalle til et særskillt møte i det irakiske parlamentet for å diskutere tilbaketrekking av amerikanske styrker fra Irak. Det vil være vanskelig å oppnå en enighet om å be amerikanske tropper om å forlate landet.
Men hvis det irakiske parlamentet vedtar en slik resolusjon, vil det ramme USA hardt. Anti-amerikanske følelser er ikke universelt utbredte blant irakiske politikere; irakiske ledere er splittet om USAs tilstedeværelse. Det er en av hovedårsakene til at USA følte at de kunne myrde Soleimani på irakisk jord.
USA endret engasjementsreglene. De hadde bestemt seg for å myrde Soleimani da han var i Syria, hvor han nettopp hadde returnert fra en kort reise til Libanon, før de gikk ombord på en kommersiell flytur fra Damaskus flyplass til Bagdad. Den amerikanske drapsmaskinen ventet på at han skulle lande i Bagdad og overvåket bevegelsene hans da han ble hentet ved flyet. USA traff de to bilene, som fraktet Soleimani og al-Muhandes sin eskorte, da de fortsatt var inne på flyplassen og bremset opp ved det første kontrollpunktet.
Den iranske ledelsen håper at det irakiske parlamentet ber amerikanske styrker forlate Irak. Denne avgjørelsen kan nås hvis Moqtada al-Sadr slutter sine 53 parlamentsmedlemmer til Al-Bina-koalisjonen, nok til å få en bekreftende avstemning på 165 parlamentsmedlemmer. De kurdiske parlamentsmedlemmene, de fleste av sunnimuslimene, og Shia Ammar al-Hakim og Haidar al-Abadi vil ikke stemme for USAs tilbaketrekning.
Uansett utfallet av avstemningen, vil ikke amerikanske styrker lenger være trygge i Irak, inkludert i militærbasene der de er forlagt. En potensiell fare eller en attentatmann kan lure ved hvert hjørne; Dette vil begrense den frie bevegelsen til amerikanske soldater.
Iran ville glede seg over at de irakiske gruppene bestemte seg for å ha de amerikanske styrkene som mål og jakte dem uansett hvor de er. Dette ville gjenskape minnene fra de første sammenstøtene mellom Jaish al-Mahdi og amerikanske styrker i Najaf i 2004-2005.
Lederen for den iranske revolusjonen Sayyed Ali Khamenei sa til det iranske nasjonale sikkerhetsrådet i sitt første møte etter attentatet mot Soleimani at “det er viktig å gi en sterk, alvorlig og tydelig respons”. Dette betyr at Sayyed Khamenei denne gangen vil at verden skal vite at det er Iran, og ikke dets allierte som utfører gjengjeldelse mot amerikanske styrker, en praksis med direkte konfrontasjon som Iran har avverget tidligere.
Godt informerte kilder sa: “Iran har mange muligheter og det mangler ikke på mål i regionen og i utlandet”.
“Iran kan synke et amerikansk skip med over 100 personer om bord eller drepe en høytstående amerikansk offiser på nivå med Soleimani. I begge tilfeller vil situasjonen eskalere, og Iran bør være klar for det”, sa kilden.
Alle indikasjoner peker på det irakiske teateret. USA jobbet hardt for å sparke Iran ut av Irak. I Iran jobbes det nå for å sparke amerikanske styrker ut av Irak på bakgrunn av USAs oppførsel. Magien vil snu seg mot tryllekunstneren. Å oppnå dette målet vil imidlertid ikke være uten komplikasjonsfritt.
Selv om det irakiske parlamentet bestemmer seg for å utvise de amerikanske styrkene, kan de alltid trekke tilbake til det irakiske Kurdistan og plassere troppene sine på avstand fra Bagdad, og gi sin støtte til den kurdiske selvstendighetsbevegelsen.
Det som er sikkert er at Irans allierte i Irak vil bli tilbudt ubegrenset støtte for å bekjempe de amerikanske styrkene uansett hvor de er. Irans første mål er å sende amerikanske soldater tilbake i plastposer, spesielt før det amerikanske valget.
Initiativet tilhører Iran. Washington har sendt brev gjennom den sveitsiske ambassaden i Teheran som indikerer at “de ikke er interessert i krig eller opptrapping”. Iran svarte at “alle forhandlingene er over med denne administrasjonen; attentatet mot Soleimani vil bli straffet”.
Men Iran er kjent for å være pragmatisk, og vil sannsynligvis finne en måte å løse krisen på uten å gå til krig. Trump skyver Iran ut av deres komfortsone og forplikter Iran til å svare med et attentatangrep som ligner det USA har gjort. I fjor avsto Iran fra å skyte ned et amerikansk spionfly med 38 offiserer om bord. Det er usannsynlig at landet viser slik tilbakeholdenhet i nær fremtid.
Iran anser at USA har erklært krig mot landet og krevd en “kjernefysisk reaksjon.” Om noen dager forventes Iran å kunngjøre en annen tilbaketrekning fra “atomavtalen” som ble oppstrimlet og brutt av president Trump i 2018.
Iran vil trolig ikke skynde seg med en gjengjeldelse. Det vil mer sannsynlig føre til at USA venter på et mulig angrep på mange fronter, og utmatter egen økonomi og sikkerhetstiltak for å beskytte styrkene, befal og VIP-er. Iransk gjengjeldelse vil bli kalkulert og presis, men vil søke å unngå å dra Iran og Midtøsten inn i en full krig. Irans svar vil neppe utløse et raskt svar fra USA.
This article is translated free to many languages by volunteers so readers can enjoy the content. It shall not be masked by Paywall. I’d like to thank my followers and readers for the confidence and support. If you like it, please don’t feel embarrassed to contribute and help fund it for as little as 1 Euro. Your contribution, however small, will help ensure its continuity. Thank you.
Copyright © https://ejmagnier.com 2019
You must be logged in to post a comment.