Av Elijah J. Magnier: @ejmalrai
Translated by: Abu Hedda
Til tross for økningen i «motstandsaksens» makt, presisjonsrakettene de rår over og uovertruffen akkumulert krigserfaring, ligger muligheten for krig fremdeles på bordet. “Motstandsaksen” øker beredskapen basert på muligheten for at Israel ikke kan tolerere tilstedeværelsen av en så alvorlig trussel på sine nordlige grenser og derfor akter å fjerne den. I enhver fremtidig krig anser imidlertid “Motstandsaksen” at konsekvensene vil være overveldende destruktive på begge sider og på alle nivåer hvis krigens spilleregler ikke følges. Til tross for Israels overlegne ildkraft, har fienden, Hizbollah, etablert en enorm ildkraft, og gruppens omfattende erfaring fra frontlinjene i de siste krigene i Syria, Irak og Jemen, er en viktig ressurs.
Kilder innenfor “Motstandsaksen” mener den neste krigen mellom Hizbollah og Israel, hvis den noen gang finner sted, ville være “kontrollert og ikke sporadisk, med fokus på spesifikke militære mål uten å skade infrastrukturen, på begge sider”.
Kildene anser Gaza som en presedens. I Gaza har palestinere og israelere kjempet mange slag i nyere tid som bare varte i noen få dager, der målene som ble bombet, var rent militære. Dette er en ny stridsregel (Rule Of Engagement) som regulerer striden mellom de krigførende partene. Når Israel treffer et ikke-militært mål, svarer den palestinske motstandsbevegelsen med å treffe et lignende ikke-militært mål i Israel. Leksjonene hentet fra den nye «ROE» mellom Israel og palestinerne er at hver gang utveksling av bombing går ut av kontroll, bringer begge sider situasjonen tilbake til en akseptabel og rettferdig ramme for gjengjeldelse, for å begrense skaden og forhindre slike gjensidige angrep fra å ramme sivile.
Motstandsaksen vurderer derfor at sannsynligheten er stor for at det neste slaget blir begrenset til militære mål og blir holdt under kontroll. Hvis den ene parten eskalerer bombingen, vil den andre følge. Ellers har begge sider evnen til å forårsake total ødeleggelse og gå videre til ukontrollert bombing. I tilfelle av en krig uten kontroll vil allierte på begge sider bli involvert, noe som gjør dette scenariet mindre sannsynlig.
Hizbollah i Libanon sies å ha over 150 000 missiler og raketter. Israel kan anta at et begrenset angrep kan ødelegge titusenvis av Hizbollahs raketter. Er det verdt det? “Fra Israels syn kan de tenke at det er verdt å utløse en krig og ødelegge tusenvis av raketter, og tenke at Israel har muligheten til å forhindre at Hizbollah kan bevæpne seg på nytt. I dette tilfellet trenger Israel ikke å ødelegge landsbyer eller byer eller den libanesiske infrastrukturen, men vil begrense seg til selektive mål innenfor sin taktikk. Vi tviler imidlertid sterkt på at Israel vil lykkes med å begrense Hizbollahs forsyning av raketter og avanserte våpen. Mange av disse rakettene trenger ikke lenger utplasseres nærheten av grensene til Israel, men kan distribueres i nærheten av de libanesiske og syriske grensene, i trygge siloer, ”sier kildene.
Imidlertid bør Israel også, ifølge de samme kildene, forvente at Hizbollah vil svare ved å bombe betydelige israelske militære mål de har planlagt i forkant. “Det er ikke nødvendig å bombe flyplasser, kraftstasjoner, kjemisk industri, havner eller noen viktige mål hvis Israel ikke bomber noen av disse i Libanon. Hizbollah er forberedt på å etterligne Israel ved å slå tilbake uten å nøle, uttrykkelig og mot mål av høy verdi, på bekostning av å heve konfrontasjonsnivået til sitt maksimale nivå. Hizbollah og Israel har et felles språk i krigføring. Hvis bombingen er begrenset, tolker ingen side den andres handlinger som et tegn på svakhet ”, sa kildene.
“Hizbollah ønsker ikke krig og gjør alt for å unngå det. Dette er grunnen til at de svarte i Moawad, i forstaden til Beirut, da israelske væpnede droner ikke klarte å nå sine mål. Ved å svare, forhindret Hizbollah en krig i stor skala fordi det ikke er mulig å la Israel slippe unna med noen krigshandling i Libanon, og krenker stridsreglene, sier kildene.
I september i fjor rammet Hezbollah et israelsk kjøretøy i Avivim med en laserstyrt rakett, i dagslys, etter å ha tvunget den israelske hæren til å gjemme seg i en uke og trekke tilbake alle styrker bak sivile linjer, idet de innførte en ny ROE/ stridsregel. Den israelske hæren ryddet de 120 km lange grensene mot Libanon med 5 km dybde, for å unngå Hizbollahs hevnaksjon for brudd på avtalen om opphør av fiendtlighetene i 2006. Israel avstod fra å svare og svelget ydmykelsen på grunn av sin kjennskap til Hizbollahs beredskap for å starte en ødeleggende krig om nødvendig.
Israelske tjenestemenn pleide å true Hizbollah og Libanon med å ta landet “tilbake til steinalderen”. Dette er faktisk innenfor rekkevidden til Israels militære kapasitet. Imidlertid er det også innenfor Hizbollahs rekkevidde å bringe Israel tilbake til steinalderen, om nødvendig. Hizbollahs presisjonsraketter kan treffe hvilken som helst bro, flyplass, oljetanker, kraftstasjoner, Haifa havn, olje- og gassriggplattformer, infrastruktur og militære og ikke-militære mål hvis Israel først prøver å ramme lignende mål i Libanon. Hizbollahs oppgraderte missileevne er ikke ny for Israel, som overvåker den nyeste teknologien Irans allierte liker, og “tester”, hovedsakelig i Jemen. Den nylige bombingen av Saudi-Arabias oljeanlegg og nedskytingen av et saudiarabisk Tornado-jetfly i Jemen avslørte at Irans HOT-raketter er i stand til å skyte ned et jetfly som opererer i middels høyde, og ethvert helikopter som krenker det libanesiske luftrommet.
Hizbollahs siste versjon av Fateh-raketten, de supersoniske anti-skipsmissilene og luft til luft-rakettene kan forhindre Israel i å bruke marinen sin, stoppe ethvert sivilt skip fra å legge til havn i Haifa, hindre bruken av israelske helikoptre og presisjonsbombeangrep – som i Irans siste konfrontasjon med USA ved Ayn al-Assad-basen i Irak.
Det er neppe sannsynlig at Hizbollahs raketter vil forårsake enkle traumatiske hjerneskader – jf. det iranske rakettangrepet på Ayn al Assad – når de treffer mål i Israel i tilfelle krig. De kan unngå rakettforsvarssystemer. Denne kapasitetsøkningen er en «game changer»; Hizbollah mener det allerede har redusert sjansene for krig. Å bevæpne seg med presisjonsraketter og væpnede droner, og demonstrere disses potensielle kapasitet overfor Israel er Hizbollahs måte å avverge en krig på, og opprettholde avskrekkingseffekten.
I sin sikkerhetsvurdering i 2020 vurderte det israelske militære etterretningsdirektoratet (Aman) uklokt at drapet på den iranske generalmajoren Qassem Soleimani ville fungere som en “avskrekkende faktor”. Amans rapport, som viser en forbløffende uvitenhet, uttalte at Soleimani var ansvarlig for Hizbollahs rakettprosjekt. Denne mangelen på forståelse av forholdet mellom Hizbollah og Iran er ganske overraskende. Sayyed Ali Khamenei har sagt til Hizbollahs leder Sayyed Hassan Nasrallah for flere tiår siden at han vet hva han trenger og hva han skal gjøre og ikke trenger å falle tilbake på Iran. Den iranske revolusjonsgarden IRGC og Hizbollah har opprettet en samarbeidsmotor som ikke vil stoppe, selv om halvparten av IRGC-ledelsen blir drept. At de fryktede iranske presisjonsmissilene fins er ikke lenger en hemmelighet: alle Irans allierte har disse utplassert, i Libanon, Syria, Irak og Jemen.
Gårsdagen er forskjellig fra idag: evnen til ødeleggelse tilhører alle parter og ikke lenger Israel alene. Krig er ikke lenger et alternativ. Amerikansk / israelsk aggresjon vil være begrenset til økonomisk krig, så lenge “Motstandsaksen” fortsetter å oppdatere sin krigføringsevne, for å opprettholde avskrekkingseffekten.
Denne artikkelen er oversatt gratis til mange språk av frivillige slik at leserne kan glede seg over innholdet. Den blir ikke låst bak betalingsmur/Paywall. Jeg vil takke følgere og lesere for tilliten og støtten. Hvis du liker det du liker, trenger du ikke bli flau over å bidra til å finansiere den for så lite som 1 Euro. Ditt bidrag, uansett hvor lite det er, vil bidra til å sikre kontinuiteten. Takk skal du ha.
Copyright © https://ejmagnier.com 2020
You must be logged in to post a comment.