Erdogan: Det er mitt Idlib

Av Elijah J. Magnier: @ejmalrai

Translated by: Abu Hedda

En betydelig utvikling skjedde i Syria på fredag. Dagen før drepte et russisk angrep på en tyrkisk konvoi i Idlib i det nordvestlige Syria 36 tyrkiske soldater og offiserer. Som gjengjeldelse startet Tyrkia et sammenhengende væpnet droneangrep som varte i flere timer og resulterte i over 150 drepte og skadde syriske offiserer og soldater samt deres allierte Hizbollah og Fatimiy’oun (iransk-støttet milits). De tyrkiske dronene ødela et titalls tanks og rakettbatterier utplassert av den syriske hæren langs frontlinjen. Russland satte flystøtten på pause for Syria, og landets myndigheter krevde en forklaring fra Russland på mangelen på koordinering av den ensidige luftstøtte-stansen, slik at de tyrkiske dronene kunne drepe noen mange syriske soldater og allierte styrker. Hva skjedde, hvorfor, og hva blir konsekvensene?

I oktober 2018 undertegnet Tyrkia og Russland en avtale i Astana om å etablere en deeskaleringssone langs motorveiene Damaskus-Aleppo (M5) og Aleppo-Latakia (M4). Det ble enighet om at alle krigførende skulle trekke seg unna og gjøre veiene tilgjengelige for sivil trafikk. Videre ble det besluttet å avslutte tilstedeværelsen av alle jihadister, inkludert Tajikiske, Turkmenske, Uighurer, Tsjetsjenere og alle andre utenlandske krigere til stede i Idlib sammen med Hayat Tahrir al-Sham (tidligere ISIS, tidligere al-Qaida i Syria), Hurras al-Din (al-Qaida i Syria), og Ahrar al-Sham, med deres utenlandske jagerfly og alle “ikke-moderate” opprørere. I fjor tok Hayat Tahrir al-Sham full kontroll over Idlib-provinsen under Tyrkias våkende øyne.

Over et år senere ble det klart at den tyrkiske forpliktelsen om å avslutte tilstedeværelsen av jihadister og å åpne M5 og M4 ikke hadde blitt fulgt opp. Den syriske hæren og landets allierte, sammen med Russland, ble enige om å innføre Astana-avtalen med makt. På få uker smuldret jihadistenes forsvarslinje under kraftig russisk bombing. I følge feltansvarlige forlot jihadistene færre enn 100 menn i hver landsby, og trakk seg for øvrig unna den omfattende bombingen og foretrakk å forlate stedet for å unngå å bli omringet av den syriske hæren og de raske fremskrittene den gjorde.

Tyrkia, ifølge de militære befalshaverne i Syria, observerte tilbaketrekningen av jihadister og bestemte seg for å flytte tusenvis av tropper inn i Syria for å lede et motangrep mot den syriske hæren og dets allierte. Denne handlingen gjorde det umulig for Russland å skille mellom jihadister og den tyrkiske hæren. Dessuten avstod Tyrkia fra å informere Russland – som hadde blitt avtalt i henhold til Astana-avtalen mellom Russland og Tyrkia – om posisjonen til de tyrkiske styrkene. Dette var da Russland bombet en konvoi og drepte 36 tyrkiske offiserer sammen med 17 jihadister som var til stede sammen med den tyrkiske hæren.

Ifølge kilder nær beslutningstagerne i Syria var det russiske flyvåpenet ikke klar over tilstedeværelsen av den tyrkiske konvoien da den nærmest ble desimert i Idlib. Den tyrkiske kommandoen har skaffet til veie tyrkiske kjøretøyer og utplassert tusenvis av tyrkiske soldater med jihadistene. Det ser nesten ut til at den tyrkiske presidenten Recep Tayyeb Erdogan ønsket at dette høye antallet tyrkiske skadde og drepte skulle stoppe det vellykkede og raske angrepet fra Syria-hæren på Idlib-fronten, og begrense den raske tilbaketrekningen fra jihadistenes side.

Ifølge kildene ble Russland overrasket over antallet tyrkiske soldater som ble drept og erklærte en ensidig våpenhvile for å roe ned fronten og deeskalere. Moskva beordret sitt militære operasjonsrom i Syria om å stoppe det militære presset og stanse angrepet på landsbygda i Idlib. Å delta i en krig mot Tyrkia er ikke i president Putins planer i Syria. Russland mente derfor det var riktig tidspunkt for å stille fronten i bero og la Erdogan slikke sine sår.

Denne russiske ønsketenkningen tilsvarte ikke de tyrkiske intensjonene og planene deres i Syria. Tyrkia flyttet sin militære kommando- og kontrollbase til den syriske grensen, for å dirigere angrep mot den syriske hæren og dens allierte. Tyrkiske væpnede droner gjennomførte et organisert droneangrep som varte i flere timer, og ødela hele den syriske forsvarslinjen på M5 og M4 og undergravde effektiviteten til den syriske hæren, utstyrt og trent av Russland. Videre hadde Iran informert Tyrkia om tilstedeværelsen av sine styrker og allierte styrker som var utplassert sammen med den syriske hæren, og ba Tyrkia om å stoppe angrepet for å unngå skader. Tyrkia, som har over 2000 offiserer og soldater forskanset på 14 observasjonspunkter inne i Syria, og som i dag er omringet av den syriske hæren, ignorerte den iranske forespørselen og bombet et iransk hovedkvarter og dets allierte, inkludert et militært feltsykehus som resulterte i 30 døde (9 Hizbollah og 21 Fatimiyoun) og et titalls syriske offiserer. Det tyrkiske angrepet såret mer enn 150 soldater fra den syriske hæren og de allierte gruppene.

Det var nå klart at Russland, Iran og de øvrige allierte hadde misforstått president Erdogan: Tyrkia er med i kampen om Idlib for å forsvare det Erdogan anser som tyrkisk territorium (Idlib). Dette er meningen med det tyrkiske budskapet, basert på utplasseringen av den tyrkiske hæren sammen med jihadistene, og hærens atferd inne i Syria. Syria og landets allierte anser at Russland gjorde en feil ved å ikke forhindre de tyrkiske dronene fra å angripe syrisk-kontrollert territorium i Idlib. Dessuten gjorde Russland en annen alvorlig feil ved ikke å advare sine allierte om at den politiske ledelsen i Moskva hadde erklært en ensidig våpenhvile, og dermed utsatt partnere på slagmarken for angrep, ved å nekte dem nødvendig luftstøtte.

Dette er ikke første gang Russland stopper en kamp midt på banen i Syria. Det skjedde før ved al-Ghouta, øst-Aleppo, el-Eiss, al-Badiya og Deir-ezzour. Det var Russland som ba den syriske hæren forberede seg på slaget om M5 og M4. Militært sett kan et slikt angrep ikke stoppes med mindre det er enighet om våpenhvile på alle fronter mellom alle parter. Den ensidige våpenhvilen var en alvorlig tabbe fordi Russland verken forventet den tyrkiske reaksjonen, og heller ikke tillot den syriske hæren og dens allierte å utstyre seg med sine luftforsvarssystemer. Mens Tyrkia bombet den syriske hæren og de allierte i flere timer, tok det dessuten mange timer for den russiske lokale ledelsen å overbevise Moskva om å gripe inn og be Tyrkia om å stoppe bombingen.

Den felles militære overkommandoen mellom Syria og landets allierte mener at Tyrkia nå kunne føle seg oppmuntret til å gjenta et slikt angrep på grunn av den russiske nølingen om å stå imot det. Dermed har syriske, iranske og andre allierte bestemt seg for å sikre luftdekning for styrkene sine som er spredt over Idlib og å sørge for at de har egen beskyttelse selv om Russland skulle love – ifølge kilden – å lede et fremtidig angrep og gjenopprette total luftkontroll.

Det er forståelig at Russland ikke er i Syria for å utløse en krig mot NATO-medlemmet Tyrkia. NATO er imidlertid ikke i posisjon til å støtte Tyrkia fordi Tyrkia okkuperer syrisk jord. Likevel har krigen i Syria vist hvor lite den internasjonalerettsstaten blir respektert av Vesten. Et mulig amerikansk inngrep er ikke utelukket med mål om å ødelegge for Russland, Iran og Syrias seier og deres planer om å frigjøre Levanten fra jihadister og gjenforene Syria. En mulig amerikansk inngripen er en kilde til bekymring for Russland og Iran, spesielt når president Erdogan fortsetter å be om direkte intervensjon fra USA, en 30 km flyforbudssone, en buffersone langs den syriske grensen, amerikanske patriot-avskjæringsraketter for å konfrontere russernes flyvåpen, og asyl for internt fordrevne syriske flyktninger (samtidig som han organiserer deres avreise til Europa).

Moskva opprettholder gode handelsforbindelser med Tyrkia, og president Putin er ikke i Syria for å starte en ny krig med Syrias fiender Tyrkia, USA og Israel, til tross for Levantens betydning for Russlands luftvåpen (Hmeymeem flybase) og marine (Tartus marinebase).

Alternativene er begrensede: enten er russerne enige om å støtte forberedelsene til det uunngåelige syriske motangrepet de kommende dagene og før et Putin-Erdogan-toppmøte, ellers så vil situasjonen i Idlib forbli i dvalemodus til jihadister angriper Aleppo igjen i løpet av de neste 6-7 månedene.

Denne artikkelen er oversatt gratis til mange språk av frivillige slik at leserne kan glede seg over innholdet. Den blir ikke låst bak betalingsmur/Paywall. Jeg vil takke følgere og lesere for tilliten og støtten. Hvis du liker det du liker, trenger du ikke bli flau over å bidra til å finansiere den for så lite som 1 Euro. Ditt bidrag, uansett hvor lite det er, vil bidra til å sikre kontinuiteten. Takk skal du ha.

Copyright © https://ejmagnier.com  2020

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.