Med våpenhvileavtalen hjelper Putin Erdogan å klatre ned fra treet han satt fast i.

Av Elijah J. Magnier: @ejmalrai

Translated by: Abu Hedda

President Vladimir Putin gikk med på å møte sin tyrkiske motpart Recep Tayyip Erdogan, som kom til Moskva for å søke våpenhvilen han ikke kunne kunngjøre ensidig på slagmarken, der han hadde mistet momentum. Tusenvis av tyrkiske soldater ble presset fram på frontlinjen mot den syriske hæren og dens allierte fordi titusenvis av jihadister som var utplassert i Idlib og landlige omgivelser ikke var i stand til å forsvare tyrkiske interesser nord i Syria. President Erdogan kom ut av de seks timers forhandlingene i beste fall en vinner i noen henseender, men med vingene klippet. President Putin viste på en dyktig måte den tyrkiske presidenten svakheten i saken hans. Syria vil forbli samlet.

En velinformert kilde sa at “Erdogan ønsket våpenhvile i Idlib, men kunne ikke kunngjøre det ensidig, fordi det ville ha kostet ham dyrt innenlands. Han tapte krigen da han ikke klarte å gjenerobre Saraqib og ta kontroll over hele den 70 kilometer lange motorveien som forbinder Aleppo til Damaskus, kjent som M5. Han ville at Putin skulle få ham ned fra treet. Russlands president forsto og reddet sin forretningspartner fra ydmykelse. “

President Erdogan ble enig om Astana-avtalen som grunnlaget for en avtale, og anerkjente rollen til Iran, som snart skal organisere et toppmøte med de tre presidentene. Putin og Erdogan var ikke enige om alle punkter, særlig ikke om Tyrkias ønske om å etablere en buffersone i den syriske kurdiske provinsen og om å fjerne kurdere fra Ayn al-Arab (Kobane).

Erdogans argument om flyktningene som strømmer til landet hans ble lett demontert. Putin vet at Tyrkia organiserer overføringen til Hellas av afghanere, somaliere, irakere og andre flyktninger sammen med syrere. Det tyrkiske målet er å presse det europeiske samfunnet til å overholde sine økonomiske forpliktelser.

Viktigst av alt ga ikke president Putin president Erdogan rom for å manøvrere på M5 og M4 (Aleppo-Latakia-veien), de to veiene som opprinnelig skulle vært ryddet i oktober 2018. Erdogan hadde etablert ytterligere observasjonspunkter, uforutsett av Astana-avtalen, og utvidet jihadistenes kontroll over nye landområder. Den syriske hæren frigjorde M5 i løpet av de siste månedene av slaget da over 210 byer og landsbyer kom tilbake til regjeringens kontroll. Erdogan ble enig med Moskva om også å åpne M4, nå under jihadistenes kontroll. Dette er en betydelig seier for den syriske hæren til tross for alvorlig tvil om at jihadistene vil bli enige om å sikre sivil ferdsel på veien. De russiske og tyrkiske troppene forventes å patruljere veien etter den 15. i denne måneden.

Hvis Tyrkia ikke respekterer avtalen og ikke sørger for gjenåpning av M4, vil ikke Russland og de syriske allierte nøle med å gjenvinne kontrollen med den med makt, men denne gangen uten den tyrkiske hærens inngripen. Ankara sendte sin hær for å støtte jihadistene og stoppe den syriske hærens framskritt. Det har ikke lyktes. Erdogan kom til Russland på egne gjentatte forespørsler. Han kan ikke lenger gå fra løftene sine etter det harde slaget om Idlib de siste månedene. Putin fortalte ham skarpt at døden til de 33 soldatene i konvoien som ble rammet den siste uken i februar, skyldtes den tyrkiske hærens tilstedeværelse blant jihadistene og deres unnlatelse av å informere Russland om sin posisjon, som avtalt mellom Russland og Tyrkia. Erdogan hadde ikke noe svar på dette argumentet, noe som gjør ham ansvarlig for egne soldater og skaper forlegenhet over å være i selskap med jihadister han skulle kjempe mot. Omvendt anklaget den tyrkiske presidenten den syriske hæren for alle krenkelser, for å unngå innenlands ansvar for sine soldaters død.

Putin presset Erdogan til å anerkjenne at han ikke fulgte løftet hans om å skille jihadistene fra opprørerne, en tilsynelatende manglende respekt for Astana-avtalen.

Vil Tyrkia klare å skille jihadister fra opprørere? Blir M4 åpnet? Det er ikke lenger kritisk om Tyrkia overholder sitt engasjement. Hvis det ikke lykkes, vil Russland fortsette sin militære operasjon og rykke fram mot Idlib by. Erdogan vil ikke lenger være i stand til å forsvare sine opprørere og jihadister fordi han dermed vil utsette den tyrkiske hæren for målrettet russisk og syrisk bombing.

Erdogan begikk den største feilen i livet sitt ved å presse troppene sine inn på slagmarken: Han har tillatt den syriske hæren å bombe tyrkiske stillinger og ødelegge tyrkiske væpnede ubemannede droner (UCAVs). Det syriske militæret har overtatt tyrkiske militære eiendeler som krigsbytte, og dreper tyrkiske soldater og offiserer uten represalier. En rød linje har blitt krysset, og konfrontasjonen kan gjentas uten å nøle fra Damaskus, hvis Tyrkia på et senere tidspunkt ikke klarer å respektere sine egne forpliktelser, som ble signert på i Moskva.

Etter Putin-Erdogan-møtet er jihadistene klar over at Tyrkia ikke lenger er i stand til å forsvare dem eller deres sak. De sitter igjen med få valg: slåss og dø i Syria eller forlate landet via de nord-østlige delene, hvor Tyrkia har okkupert syrisk territorium.

De fjorten tyrkiske observasjonspunktene i området frigjort av den syriske hæren vil forbli beskyttet og på plass så lenge Erdogan ønsker det, med tillatelse av tsaren i Kreml, som vil unngå ytterligere ydmykelser av sin tyrkiske gjest. Russland legger stor vekt på å ikke ydmyke den tyrkiske presidenten og våker over samarbeidet og det langsiktige forholdet mellom landene.

Putin var klar over at NATO, USA og EU hadde vendt ryggen til Erdogan. Den tyrkiske presidenten kom for å overgi Idlib, redde ansikt og ba om flere innrømmelser i det nordøstlige Syria hvor USA fortsatt er til stede og stjeler syrisk olje. Putin forlot en dør åpen for kurderne, for å være klare når de som den fortapte sønn vil vende tilbake til den syriske regjeringens armer. Den russiske presidenten er klar over at USA ikke kan bli veldig lenge i Syria. Derfor kan han ikke gi Erdogan noe løfte om å støtte en langsiktig tyrkisk tilstedeværelse i Syria, særlig ikke når begge presidentene ble enige om og kunngjorde respekten for Syrias integritet og enhet. Erdogan bestred kurdisk deltakelse i den konstitusjonelle reformkomiteen. Denne gangen har han akseptert dette, slik at Russland kan få fart på reformene ved hjelp av kurderne. Målet er å hjelpe dem med å løsrive seg fra den amerikanske paraplyen.

En sterk Putin bød hånden sin til den svekkede Erdogan. Erdogans forsøk på å spille på syrisk banehalvdel markerer en inntrenging av Kremlins interesseområde. Den russiske presidenten er klar over at forholdet til sin tyrkiske partner må håndteres veldig forsiktig, og at Erdogans løfter ikke kan satses på til pålydende. Men Tyrkia er også klar over at Russland vil ramme hardere neste gang Astana-avtalen og tilleggsprotokollene blir brutt, og at Putins allierte i Syria vil være mer årvåkne i enhver fremtidig konfrontasjon mot den tyrkiske hæren i Syria. En ting er sikkert: jihadistene har mistet en far, som ikke lenger kan tilby sin beskyttelse, og de må nå forberede seg på å komme ut av skvisen med så få blåmerker som mulig.

Denne artikkelen er oversatt gratis til mange språk av frivillige slik at leserne kan glede seg over innholdet. Den blir ikke låst bak betalingsmur/Paywall. Jeg vil takke følgere og lesere for tilliten og støtten. Hvis du liker det du liker, trenger du ikke bli flau over å bidra til å finansiere den for så lite som 1 Euro. Ditt bidrag, uansett hvor lite det er, vil bidra til å sikre kontinuiteten. Takk skal du ha.

Copyright © https://ejmagnier.com  2020


Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.