Av Elijah J. Magnier: @ejmalrai
Translated by: Abu Hedda
For første gang i sin levetid siden 1985 har libanesiske Hizbollah nå hatt sammenstøtet på slagmarken med den tyrkiske hæren, en av NATOs sterkeste. Ansikt-til-ansikt-sammenstøtet mellom Hizbollah og den tyrkiske hæren fant sted på landsbygda i Idlib-området, hvor dusinvis av tyrkiske soldater mistet livet mens de kjempet side om side med jihadister og utenlandske krigere av forskjellige nasjonaliteter, inkludert al-Qaida medlemmer. Den tyrkiske-NATO-hæren brukte lignende våpen og taktikker som Israel. De overrasket Hizbollah natten før ved å bruke væpnede droner og presisjonsbombing bak frontlinjen, drepte ni militsmedlemmer og såret 65 i ett eneste angrep. Så mange Hizbollah-militante ble drept og skadde på ett sted på grunn av at hele bygningen de befant seg i imploderte.
En annen faktor var den uventede tilbaketrekningen av russisk luftstøtte i det øyeblikket Tyrkia sendte sine ubemannede droner dypt inn i landet, og bombet Iran og landets allierte for første gang.
Denne konfrontasjonen har introdusert en ny militær doktrine for Hizbollah-militsen, og har lært dem nye leksjoner basert på erfaringer som Hizbollah aldri tidligere har gjort seg. Tyrkia brukte sine ubemannede luftfartøyer (UCAVs) eller Umanned Aerial System (UAV) (bedre kjent som en væpnet drone), TRG-122 satellittstyrte raketter, High Mobility Artillery Rocket System (HIMARS) og bakkenangrep fra den tyrkiske hæren som kjempet sammen med jihadister. Det er mest sannsynlig angrep på dette moderne krigføringsnivået Israel har truet Hizbollah med i tilfelle krigsutbrudd.
Dessuten er Israels bekymring for den enestående nattangrepskapasiteten Hizbollah har demonstrert under Saraqib-angrepet tveegget, både i det å finne stridsevnen og en forestilling av hva Hizbollah kan utføre mot Israel i tilfelle krig, noe som samtidig utløser bekymring for Israel. Israel gir stadig større uttrykk for bekymring for trusselnivået Hizbollahs ‘al-Radwan’ elitestyrke sprer langs Libanos grenser. Kan Israel med bakgrunn i dette holde på å planlegge et lignende raskt angrep mot Hizbollahs-styrker?
En kilde i “Motstandsaksen” sa “under den siste krigen i 2006 dekket israelske droner himmelen i Libanon, og ga etterretningsinformasjon til den israelske kontrolløren som videresendte instruksjonene til F-16-jagerfly, for å bombe selektive mål. I dag står man overfor væpnede droner som øyeblikkelig kan bombe ethvert mål som er ansett som fiendtlig, uten å miste dyrebar tid eller risikere livet til piloten ombord i en F-16s når han er innenfor rekkevidden til et luftforsvarssystem Hizbollah kan ha skaffet seg. “
I følge kilder innenfor «Motstandsaksen» forventes Israel å angripe Hizbollahs spesialstyrker for å ødelegge denne kapasiteten som er utplassert langs grensene. Israel er klar over tilstedeværelsen av en reservestyrke fra flere tusen Hizbollah spesialstyrker som jevnlig skiftes ut etter å ha tjenestegjort i Syria hvor de har overlevd en av de heftigste krigene en hær kan møte. Israel ønsker også å ødelegge alle festningsverk og tunneler spredt langs grensene uten nødvendigvis å ødelegge den libanesiske infrastrukturen, for å unngå å utløse en full krig. Derfor kan det, etter Israels mening, forsterke Hizbollah som trussel for å rettferdiggjøre et angrep mot gruppen, og ikke for å rose hvor mektige de er. Israel er vant til å ramme et spesifikt mål eller en trussel lenge før ethvert angrep for å rettferdiggjøre handlingen, til tross for Folkerettens irrelevans for Israel og landets amerikanske allierte.
Da USA ønsket å invadere Irak, produserte Saddam Hussein plutselig masseødeleggelsesvåpen og ledet den femte sterkeste hæren i verden. USA ødela den irakiske hæren på få dager, men amerikanske medier forsterket Saddams trussel for å rettferdiggjøre invasjonen.
I Syria fremstiller Israel Hizbollah som like godt kjempende både dag og natt, og som om de har utstyrt hver eneste av sine soldater med de mest sofistikerte våpnene og nattkikkertene. Israel snakker om Hizbollahs økende missilevne og faren generalsekretæren Sayyed Hassan Nasrallah representerer. Dette tilsvarer kampanjen som ble gjennomført i flere måneder mot den iranske generalmajoren Qassem Soleimani før attentatet mot han.
Det betyr ikke at Hizbollah ikke er utstyrt med titusenvis av raketter og missiler, og at spesialstyrkene ikke er veldig godt trent. Det er sant at denne elitestyrken har opparbeidet en unik felterfaring etter ni års krig i Syria. Hizbollah har imidlertid aldri innledet en krig, og vil heller ikke agere for å trigge en krig, selv om de ikke vil vike hvis krig innledes. Hizbollah representerer ikke en fare for Israel med mindre de blir angrepet.
Israel har truet Hizbollah med en unik type krig; den typen krig Hizbollah nylig har blitt utsatt for i Idlib. Å konfrontere en NATO-hær var en enestående opplevelse som har lært Hizbollah mye.
Den første leksjonen var bruken av mobiltelefoner og kappløpet for å legge ut oppdatering på sosiale medier. Hizbollah har et direktiv som ligner på Israel og de fleste hærer over hele verden om å unngå å ta med mobiltelefoner til frontlinjen. De siste årene klarte ikke Hizbollah-ledelsen å pålegge alle medlemmene forbudet mot mobiltelefoner i Syria, til tross for mange direktiver. Å sende bilder fra frontlinjen er fristende for unge Hezbollah-spesialstyrkemedlemmer, for å motvirke feilinformasjonskampanje jihadistene og opprørerne perfeksjonerte.
Under det siste slaget ved Idlib holdt Hizbollah stand og beholdt kontrollen over den østlige delen av Saraqib, da den syriske hæren trakk seg tilbake fra frontlinjene etter de ble angrepet av tusenvis av jihadister. Den tyrkiske hæren planla et push fram mot Talhiya for å skape en helhet i fronten og nå al-Hader via Tel el-Eiss. Hizbollahs bruk av mobiltelefoner hjalp Tyrkia med å identifisere hvor Hizbollahs tropper var samlet, og bombet Radwan Spesialstyrkene, drepte ni og såret 66 av totalt 120 soldater, med droner. Den gjenværende styrken var i stand til å stoppe fremrykket da Fatimiyoun og Zeinabiyoun-allierte (som også hadde 21 drepte) sluttet seg til dem for å stanse angrepet.
Motangrepet for å gjeninnta Saraqib var det mest spektakulære angrepet Hezbollah har utført i løpet av 9 års krig. Angrepet fant sted om natten når ting tar mer tid, og likevel, i løpet av noen timer, ble hele byen Saraqib frigjort.
Israel ble overrasket over hvordan Hizbollah spesialstyrker om natten angrep en forskanset fiende som inntok sine posisjoner på faste og forsvarbare steder i byen. Kamp om natten, uten tidligere rekognosering og øving er ikke innenfor mange hærers kapasitet. Spredning av ordrer om natten, mens de unngikk å miste mennene sine når de angrep jihadister fra forskjellige sider av byen, var ikke en lett oppgave.
Å angripe om natten reduserer sjansen for å ramme sivile i urbane kamper i en by som har blitt en frontlinje. Hizbollah spesialstyrker stolte på sin navigasjonsevne for å finne veien innenfor jihadistposisjonene, og for å rydde banen uten mange nattkikkerter. Siden de kjempet om natten, skjøt jihadistene i alle retninger og det var i de tidlige morgentimene at jihadistene skjønte den vanskelige situasjonen de var i, og begynte å trekke seg ut.
Hizbollah viste omtanke for hvert medlem av spesialstyrkene og gjennomførte likevel nattangrepet med nye forsterkninger som ankom natten før angrepet, med lite tid til rådighet for å orientere seg og bli kjent med byen. Russland så på Hizbollah-styrkenes framgang, og støttet den med 27 luftangrep for å hjelpe til med å rydde veien.
Bekjempelse av jihadister ledet og instruert av en intelligent NATO-hær; Tyrkia, bød muligheten for Hizbollah å lære og tilegne seg nye erfaringer på den syriske slagmarken. Det var en generalprøve for å kjempe mot den nye kapasiteten til den israelske hæren og den beste måten å jakte på væpnede droner og finne tilstrekkelige tiltak for å unngå disse dødelige maskinene.
Gjenoppretting av Saraqeb var en unik skole for Hizbollah: Israel kan ikke ignorere den store slagkraften til denne halvstatlige aktøren med en irregulær, men velorganisert og godt trent hær. Tel Aviv kan ikke lenger overraske Hizbollah i den neste krigen fordi de ikke har klart å begrense deres militære kunnskap og deres krigsføringsevne. Hizbollah har mange væpnede droner, titusenvis av missiler og raketter og er i stand til å kjempe i all slags vær og dag-natt-forhold. De kan ta initiativ og motangrep snarere enn å begrense seg til forsvar, slik de har gjort i all israelsk krigføring mot Libanon.
Hizbollahs spesialstyrker viste på videoer hvordan de fra slagmarken filmer seg og smiler rett før de skal dø. Ikke fordi de ser etter en grunn til å dø. Tvert imot er det tatt ekstra forholdsregler for å begrense skadelidende. Men hvis de blir konfrontert med døden, etterlater de et videospor av deres ånd i løpet av de siste sekundene. Israelske trusler mot Hizbollah ville absolutt ikke ryste moralen. Løsningen er enkel for de israelske tjenestemennene: ikke prøv dere på en krig, selv om målene er begrenset.
Denne artikkelen er oversatt gratis til mange språk av frivillige slik at leserne kan glede seg over innholdet. Den blir ikke låst bak betalingsmur/Paywall. Jeg vil takke følgere og lesere for tilliten og støtten. Hvis du liker det du liker, trenger du ikke bli flau over å bidra til å finansiere den for så lite som 1 Euro. Ditt bidrag, uansett hvor lite det er, vil bidra til å sikre kontinuiteten. Takk skal du ha.
Copyright © https://ejmagnier.com 2020
You must be logged in to post a comment.