Slaget om Idlib er langt fra over.

Av Elijah J. Magnier: @ejmalrai

Translated by: Abu Hedda

Åpningen av veien mellom Saraqib og Latakia, kjent som M4, er planlagt til førstkommende søndag 15. mars, slik det ble stadfestet i protokollen som ble undertegnet i Moskva mellom de to presidentene Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdogan, etter slaget ved Saraqib. De tyrkisk-russiske patruljene skal visstnok sikre M4 etter et tre dager langt møte i Ankara mellom russiske og tyrkiske militære, for å koordinere de felles patruljene og for å forhindre eventuelle angrep fra jihadister. Mange jihadistgrupper avviser den russisk-tyrkiske avtalen og vil sannsynligvis legge hindringer i veien eller prøve å kidnappe sjåfører. Alt avhenger av hvor pliktoppfyllende den tyrkiske hæren og tyrkiske allierte militser i Idlib-området vil være i forhold til våpenhvilen, og hvor overbevisende Russlands svar vil være dersom våpenhvilen blir krenket.

Aleppo-Damaskus-veien, kjent som M5, har nylig blitt frigjort av militære styrker (Russland, den syriske hæren og dens allierte) og er nå åpen for sivil trafikk. Den syriske hæren og allierte bruker imidlertid fortsatt den tryggere Aleppo-Ithriya-Khanaser-veien, lenger øst. Slaget om Saraqib tvang gjennom Moskva-avtalen og gjenopplivet Astana-avtalen fra 2018 som ble ignorert av Tyrkia i halvannet år.

Jihadistgrupper inkludert Ansar al-Tawheed wal-Jihad, Ansar al-Islam, Ansar al-Deen og Hurras al-Deen (al-Qaida i Bilad al-Sham) har besluttet å motsette seg den russisk-tyrkiske avtalen og angripe de felles patruljene langs M4. Disse gruppene sammen med Abu Imara, Tansiqiyat a-Jihad og Muhajereen-brigaden har sverget å motsette seg Tyrkia og Russland på landsbygda i Idlib. Nordvest-Syria er blitt delt mellom to leirer: en leir under Tyrkias kontroll, som anerkjenner Moskva-Astana-avtalen, og en annen som avviser den.

Denne uken besøkte en russisk militærdelegasjon Ankara for å diskutere prosedyrer for den tyrkiske hærledelsen for å kontrollere M4. Væpnede droner og russisk luftvåpen vil være klare til å gripe inn, sammen med spesialstyrker, for å ramme ethvert forsøk på å motsette seg felles russisk-tyrkisk kontroll av M4 og for å håndtere enhver tilstedeværelse av jihadister langs veien.

Al-Qaida i Syria (Hurras al-Deen) ga ut lydopptak av deres Emir Hammam al-Suri (Samir Hijazi), en av de beryktede emirene fra al-Qaida som kjempet i Tsjetsjenia, Afghanistan, Irak og Syria, hvor han ba syriske og andre jihadister om å “opprettholde” sine synspunkt og dermed avvise evakuering fra M4-sonen.

Abu Mohamad al-Joulani,- ex-IS-Emiren som ledet al-Qaida i Syria og etter dette sluttet for å lede jihadistgruppen “Hayat Tahrir al-Sham” (tidligere al-Nusra) – “takket den tyrkiske regjeringen for deres støtte i den siste kampen “. Joulani var tvetydig om intensjonene sine de kommende dagene, da russisk-tyrkiske patruljer antas å ta kontroll over M4, selv om Joulani konkluderte med at “bare våpnenes språk vil seire”, noe som indikerte hans vilje til å fortsette å kjempe.

Moskva-avtalen (og før den Astana-avtalen) frigjør M4 fra jihadisters kontroll, jihadister som hovedsakelig er utenlandske krigere. De kontrollerer byene al-Nerab, Ariha, Jisr al-Shughur og Bdama. Fremmedkrigerne sies å være forankret i disse byene. De avviser enhver tilbaketrekning. Det vil bli Tyrkias jobb å overbevise disse jihadistene med makt eller dialog før søndag den 15.mars. Jihadister klarer bare å overleve og forsynes med mat og ammunisjon via Tyrkia. Det vil være et vanskelig valg for dem: å føre krig mot Tyrkia og miste alt, eller å håpe at Ankara vil manøvrere seg fram og forlenge deres tilstedeværelse med et år til.

På den annen side sa den russiske militære delegasjonen som besøkte Tyrkia de siste dagene, at den tyrkiske parten hadde innsett alvoret i Russlands intensjon om å implementere Moskva-avtalen med alle midler. I følge den russiske delegasjonen innså tyrkerne at M5 var blitt åpnet med makt, og at M4 vil følge hvis jihadistene ikke trekker seg frivillig. Det er i Ankaras interesser å løsrive jihadistene fra M4 og forankre dem i byen Idlib. President Erdogan har ingen intensjoner om å gi Idlib tilbake til den syriske regjeringen.

Kilder nær president Bashar al-Assad sa at problemet ikke er med Tyrkia, men med president Erdogan selv. “Så lenge Erdogan er ved makten, vil problemene mellom de to landene vedvare. Den tyrkiske presidenten ønsker å dele opp Syria og beholde kontrollen over nord, spesielt Idlib, fordi det representerer den første forsvarslinjen for Afrin. Hvis Idlib blir frigjort, vil den syriske hæren banke på døra i nord. “

Verken Russland eller Iran er villige til å starte en krig med Tyrkia eller å gjenta scenariet med Saraqib igjen. Under den siste kampen om kontrollen av M5 og Saraqib, etterlot den tyrkiske hæren seg på slagmarken 59 tyrkiske soldater og offiserer, som kunngjort av Erdogan. Det tyrkiske militæret var i ferd med å utvide konflikten ved vilkårlig bombing av den syriske hæren og dens allierte.

Den tyrkiske kommandoen ble sint etter ødeleggelsen av et pansret personellkjøretøy med en laserstyrt rakett (9M133 Kornet) avfyrt av syriske allierte og som drepte alle tyrkiske tjenestemenn inni. Tyrkia planla å bryte forsvarslinjen mot byen Talhiyah, men mislyktes, til tross for det betydelige antallet jihadister som var involvert i angrepet. 24 timer før beordret Hezbollahs generalsekretær Sayyed Hassan Nasrallah utsendelsen av et stort antall spesialstyrker fra Ridwan-enheten, for å styrke frontlinjen til tross for motstandfra hans befal i felt. Sayyed Nasrallahs trekk reddet fronten fra å falle, en front som led store tap under angrep fra jihadister og Tyrkia.

Iran og landets allierte sendte en sterk melding til Tyrkia med advarsel om at de ikke har planer om å bli engasjert i en krig mot Ankara-troppene, men at de ville svare dersom Tyrkia fortsatte å bombe deres posisjoner. Tyrkia konkluderte med at Syria og Syrias allierte er fast bestemte på å holde på hele det frigjorte området, og at en krig mellom Tyrkia og Iran og landets partnere ikke er gunstig for noen parter.

Syria anser at Erdogan ikke vil gi opp jihadistene som overholder instruksjonene hans. De representerer en buffer og et betydelig aktivum han kan bruke for å kjempe i forskjellige deler av verden, dvs. Egypt, Libya, Syria, Irak eller hvor som helst han vil være til stede. Jihadister hjelper Erdogan med å sikre en plass i grunnlovsforhandlingene, for å begrense myndigheten til den syriske presidenten og andre reformer.

Tilstedeværelsen av amerikanske styrker i det nordøstlige Syria er et problem for Russland og den syriske regjeringen siden deres mål er å “gjøre det veldig vanskelig” for dem å beseire jihadister og å “nekte all bistand [til gjenoppbygging] for å sette landet på fote igjen”. Tyrkia, i motsetning til den syriske hæren, er i stand til å forhandle om USAs tilstedeværelse i det USA-okkuperte nordøstlige Syria. Dette er grunnen til at Erdogan foreslo for Putin en felles forvaltning av oljefelt i Øst-Syria under USAs kontroll. Putin lot døren stå åpen uten å godta Erdogans forslag. Den tyrkiske tilstedeværelsen i Syria har blitt mer problematisk enn den amerikanske okkupasjonen så lenge denne tyrkiske presidenten er ved makten.

Selv om Erdogan hevdet sin vilje til å bevare Syrias enhet overfor Putin, kan han alltid vise til mer enn en unnskyldning for å bli i Syria. Tilstedeværelsen av millioner av syriske flyktninger / internt fordrevne eller anmodning fra noen elementer i den syriske befolkningen (de som er lojale mot Tyrkia for at Ankara skal gripe inn slik han har uttalt ved tidligere anledninger), er nok grunner til at han kan beholde styrkene i Syria. Dette er årsaken til at Russland har framtvunget åpningen av M5 og M4 for å sakte nærme seg Idlib-by og begrense utvidelsen av jihadister til et utfordrende territorium.

I løpet av de kommende månedene vil Russland og den syriske regjeringen stole på avvisning av jihadister i den russisk-tyrkiske avtalen. Hvis jihadister nekter å trekke seg og fortsetter å krenke våpenhvilen (tretti brudd registrert på fire dager), vil det være nok grunner til militær intervensjon når alle alternativene er oppbrukt. Denne gangen vil Tyrkia kunne gjøre veldig lite for å beskytte jihadistene. Uansett hvilken retning denne våpenhvilen vil ta, er kampen om Idlib langt fra over. Den har bare blitt utsatt.

Denne artikkelen er oversatt gratis til mange språk av frivillige slik at leserne kan glede seg over innholdet. Den blir ikke låst bak betalingsmur/Paywall. Jeg vil takke følgere og lesere for tilliten og støtten. Hvis du liker det du liker, trenger du ikke bli flau over å bidra til å finansiere den for så lite som 1 Euro. Ditt bidrag, uansett hvor lite det er, vil bidra til å sikre kontinuiteten. Takk skal du ha.

Copyright © https://ejmagnier.com  2020