Når Hizbollah flagger Kina og Iran som alternativer, skjelver USA

Av Elijah J. Magnier: @ejmalrai

Translated by: Abu Hedda

Hurtig og under det våkne øynene til israelske og amerikanske droner lagrer Hezbollah hundrevis av tonn med mat, levert av Iran, i dusinvis av improviserte lagerbygninger på den syrisk-libanesiske grensen. Dette nye og uvanlige skrittet av Hezbollah gjenspeiler generalsekretær Sayyed Hassan Nasrallahs nylige løfte om å forhindre faren for sultenød som truer for den libanesiske befolkningen.
USAs og Israels kriger mot “motstandsaksen” fortsetter, men med forskjellige verktøy. Det går fra å føre kriger med hærer på bakken slik USA gjorde i Afghanistan i 2001 og i Irak i 2003, og som Israel gjorde i Libanon i 2006, til attentatet på nøkkelmål i Irak. Og nå er det sanksjonskrigen mot Iran, Syria og Libanon som føres, samt trusler mot Irak. I januar i fjor, etter USAs ulovlige målrettede drap på brigadegeneral Qassem Soleimani – FN-ekspert Agnes Callamard beskrev det som “en krigshandling” – truet president Donald Trump med å starte sanksjoner mot Irak “som de aldri har sett før” hvis Bagdad ba amerikanske tropper å trekke seg fra Mesopotamia. Iran har overlevd 40 år med kontinuerlige og eskalerende amerikanske sanksjoner, og Syria har nettopp blitt møtt med de ensidige og tøffe “Cæsarlov” -sanksjonene: landet har allerede vært under EU-USA-sanksjoner de siste ni årene.

Den krisepregede økonomiske situasjonen og den kraftige devalueringen av den lokale valutaen som førte til at prisene på matvarer skjøt til himmels, presser den libanesiske regjeringen og den halvstatlige aktøren Hizbollah til å se etter løsninger som er forskjellige fra USAs diktat og mål. For dette formålet foreslo Sayyed Nasrallah at regjeringen skulle se mot øst, mot Kina og Russland, uten å nødvendigvis vende ryggen til Vesten, med mindre USA fortsetter sin harde straff som rammer hele den libanesiske befolkningen.
Sayyed Nasrallahs forslag om at regjeringen “går østover” skapte en storm i Washington, hvor man er klar over den økende trusselen fra den kolossale kinesiske økonomien og dens partnere over hele kloden som truer USAs hegemoni. Den amerikanske ambassadøren i Libanon Dorothy Shea kritiserte Libanons overtyrer til Kina i et trekk som indikerte forvirring hos den amerikanske administrasjonen. Sayyed Nasrallahs slag “under beltestedet” presset den amerikanske administrasjonen ut av balanse. Sayyed Nasrallah foreslo å vri landets kompass mot de to landene (Kina og Iran) som erklært som mest foraktelige av Trump-administrasjonen. Disse landene har kapasitet til å motvirke USAs aksjoner mot Libanon.

Denne økonomiske kvelningen er kjent som den “myke krigen” fordi den koster USA og Israel ingen menneskelige tap. Likevel, hva USAs planlegging ikke forutså, er reaksjonen fra den motsatte leiren. “Motstandsaksen” er blitt presset til å være mer kreativ, å lære måter å overleve på i solidaritet med hverandre og for å overvinne de vanskelige utfordringene som USA og Israel stiller opp.
Iran lovet å støtte sine allierte i Midt-Østen (og i Karibien) ved å eksportere olje til Venezuela under USAs våkne, men impotente øyne. Mens USA behandler de som tror de er allierte med en bruk-og-kast-mentalitet, er de egentlig bare interessert i Israels velvære. Den amerikanske ambassadøren reiste faktisk i et privat møte med statsminister Diab om den israelske forespørselen om å etablere maritime og landegrenser mellom Libanon og Israel, en anmodning som regjeringen i Beirut alltid har avslått. USA prøver å tilby midlertidige løsninger til Libanon for å holde landet i ro og gjøre det avhengig av Washingtons humør og velsignelser, så lenge den libanesiske regjeringen ikke tar det skrittet fullt ut mot Kina for alternativ energi og infrastruktur.
Hizbollahs militære evne har bekreftet en robust forankring for organisasjonen i mange teatre rundt i Midt-Østen. Sayyed Nasrallahs siste tale hadde ikke som mål å øke populariteten hans, men var et veikart og en handlingsplan som forberedte gruppen hans til å dekke noen av befolkningenes behov. USA tenker kanskje på ytterligere sanksjoner og andre måter å motvirke Hizbollah på. Den såkalte “myke krigen” er bare begynnelsen, men “Motstandsaksen” er uten tvil klare til å iverksette mottiltak.

Copyright © https://ejmagnier.com   2020