Trump forbereder ikke en ny krig i Midt-Østen

Av Elijah J. Magnier: @ejmalrai

Oversatt av Abu Huda

Det er fortsatt liten tvil at om den kontroversielle politikken og personligheten til president Donald Trump, som kontinuerlig har overrasket både Vesten og Midt-Østen med sin uforutsigbare oppførsel gjennom årene i embetet. Han er ikke demokrat, og republikanerne omfavnet ham i 2016. I løpet av sine fire år i embetet utpresset han sine europeiske og Midtøsten allierte og ignorerte totalt det subtile diplomatiske språket og tilnærmingen som er normal i internasjonale saker. Til tross for alle årene ved makten klarte han imidlertid ikke å avslutte utplasseringen av amerikanske styrker i utlandet og krigene som George W. Bush og Barack Obama startet. Det var tydelig at kandidaten Donald Trump var forskjellig fra presidenten Donald Trump som sendte ytterligere tropper til Afghanistan og satte inn styrker i Syria, landet der han anklaget sine forgjengere for å ha tropper på bakken. Og her er han og gir sin forsvarsminister Mark Esper sparken, og utløser en bredere fantasi om en potensiell krig han kan forberede før han forlater Det hvite hus 20. januar 2021. Ikke desto mindre viser alle indikasjoner det motsatte, uten nødvendigvis å indikere total tilbaketrekning av amerikanske styrker fra Midtøsten.

Det er høyst sannsynlig at Trump vil akseptere sitt nederlag mot den valgte presidenten Joe Biden, overbevist som han er om at han har en ny sjanse til å stille som president i 2024. I dag er Trump som et såret dyr, veldig skuffet over valgresultatet, i likhet med hvordan Hillary Clinton følte i 2016 da hun trodde at seieren over Trump var i boks før valget. Trump innser at sjansene for å vinne over Biden er helt marginale, og at den endelige godkjenningen av stemmene i alle stater vil bli kunngjort før 14. desember. Dette er grunnen til at han har til hensikt å bruke sin fulle makt til slutten av sitt mandat 20. januar, og startet med å si opp sin forsvarsminister Mark Esper.

Faktisk visste Esper om Trumps intensjoner før kunngjøringen om de første valgresultatene. Mens han var på vei ut, sa Esper at han ønsket at hans etterfølger sa nei til presidenten når det var nødvendig. Denne setningen avfyrte spekulasjoner og analyser i Midt-Østen om at Trump forberedte en krig og at utenriksminister Mike Pompeo dro på en turné til syv land i Europa og Midt-Øst-land for å forberede de allierte for en mulig kommende krig i regionen.

Imidlertid trenger en krigsforberedelse hans administrasjons godkjenning og forberedelse, en vanlig mediekampanje som skal fremme krig, et gyldig påskudd som er akseptabelt for massene, allierte som kan delta i krigen og kanskje FN i det minste må bli informert. 

Det Trump står overfor er et ekstremt fiendtlige mainstream-medier, og flere europeiske statsledere (Storbritannia regnes ikke lenger som en del av Europa) som er ivrige etter å forholde seg til Biden og se Trump forlate embedet så snart som mulig. Videre sliter USA, i likhet med resten av verden, med et eksepsjonelt høyt antall COVID-19-infeksjoner, og en kritisk økonomisk situasjon på grunn av stengning og suspensjon av mange virksomheter. Det er ingen spesiell forflytning eller bevegelse av tropper som indikerer en forberedelse for krig. Det er derfor klokere å bremse ned og unngå å lese for mye inn i Trumps avskjedigelse av sin forsvarsminister, som nektet å bruke hæren innenlands for å knuse uro, basert på 1807 Insurrection Act, fordi situasjonen ikke var så presserende som Trump ønsket å framstille den.

Et USA som trekker seg tilbake fra steder som de dominerer over hele kloden skader landets strategiske interesser og dominansmål. Det etterlater et vakuum som kan fylles av Russland, mer enn noen gang klar til å spille en ledende rolle i Midtøsten. Dessuten tillater det Tyrkia å få friere hånd i land der tyrkiske styrker allerede er stasjonert som i Syria, Irak, Libya, Qatar og Aserbajdsjan. Både Russland og Tyrkia har dratt nytte av USAs svake tilstedeværelse for å øke sin egen….