Vil Trump starte en krig mot Iran før han forlater Det hvite hus?


Av Elijah J. Magnier:

“Irans missilprogram er ikke forhandlingsbart og USAs nyvalgte president Joe Biden er godt klar over det.” Dette er ordene til Irans president Hasan Rouhani. Han insisterer på at USA kommer tilbake til atomavtalen, kjent som JCPOA, undertegnet av president Barack Obama i 2015 og ulovlig makulert av president Donald Trump i 2018. JCPOA-avtalen støttes av  Irans leder Sayyed Ali Khamenei, som aldri sluttet å betrakte USA som en upålitelig part. 

Sayyed Khamenei mener at USA fortsatt kan planlegge å angripe Irans ikke-militære kjernefysiske program og landets ikke-omsettelige rakettevne, ettersom harde amerikanske sanksjoner fortsetter. Den iranske ledelsen forbereder innenlandsfronten på en mulig konfrontasjon fordi den mener Trump – i sin siste måned i embedet – kan planlegge å tilby en siste gave til Israels statsminister Benyamin Netanyahu. Videre anser Iran den arabisk-israelske normaliseringen som et ekstra insentiv for Israel til å oppmuntre Trump til å angripe Iran, særlig nå som fiendene til “Den islamske republikk” har blitt flere og har kommet ut i det fri. Er en krig mot Iran i siste øyeblikk fremdeles mulig?

Helt siden den “islamske revolusjonen” i 1979 har Iran levd under tunge amerikanske sanksjoner og unnlatt å utvikle luftforsvaret. Det har funnet en måte å kompensere med sitt missilprogram ved å bygge en rekke flytende og pålitelige drivstoffmissiler med kort, middels og lang rekkevidde. Med utenlandsk støtte klarte Iran å dekke sitt territorium med missiler som kunne nå mellom 2000 og 4000 km, lokalprodusert.

Subscribe to get access

Read more of this content when you subscribe today.

Advertisements
Advertisements
Advertisements