Syria drar nytte av USAs mangel på appetitt for å opprettholde en militær tilstedeværelse

Skrevet av Elijah J. Magnier,

oversatt av Abu Huda.

Den sterke indikatoren på skjebnen til de amerikanske styrkene som okkuperer deler av Syria, manifesteres av den positive utviklingen i forholdet mellom kurderne og Damaskus, og den tilsynelatende og gradvise syriske tilbakekomsten til den Arabiske Liga. Det som er tydelig er det faktum at den amerikanske administrasjonen ikke har noen reell intensjon om å forlate Syria, og heller ikke om å holde sirkelen av harde sanksjoner like tett rundt den syriske regjeringen.

USAs beslutning om å la Syria importere og eksportere egyptisk gass – som krysser Jordan for å nå syrisk territorium og ender i Libanon – var utvilsomt ikke bare i Libanons interesse. Det anses som et positivt og økonomisk givende skritt overfor Syria også.

I september i fjor møtte Egypts utenriksminister Sameh Shoukry sin syriske kollega Faisal Mekdad i FN for første gang på 10 år. I begynnelsen av denne måneden besøkte UAEs utenriksminister Abdullah bin Zayed Al Nahyan Syria for første gang på ti år. Lederen av den føderale myndigheten for identitet, nasjonalitet, toll og havnesikkerhet fulgte han for å utvikle forholdet videre til president Bashar al-Assad. De forente arabiske emirater åpnet sin ambassade i den syriske hovedstaden for to år siden, men uten konkrete fremskritt i forholdet på grunn av posisjonene til den forrige amerikanske administrasjonen.

I tillegg deltok direktøren for den syriske generelle etterretningsavdelingen, generalmajor Hossam Luqa i Arab Intelligence Forum sponset av Egypt. Generalmajor Luqa møtte et stort antall direktører og ledere for arabiske etterretningstjenester, til tross for hans tilstedeværelse på den europeiske sanksjonslisten siden 2012 og på USAs sanksjonsliste siden i 2020. De syrisk-arabiske møtene er ikke lenger i det skjulte, men har i stedet blitt dristigere og åpnere på grunn av erkjennelsen fra vestlige ledere om at president Assad kommer til å forbli ved makten.

Under president Joe Biden har den amerikanske administrasjonen aldri sagt at den har noen spesifikke planer knyttet til fremtiden for tilstedeværelsen av de amerikanske styrkene ved den syrisk-irakiske grenseovergangen ved al-Tanf og nordøst i Syria. Denne mangelen på et prosjekt kan ganske enkelt være en politisk intensjon om å opprettholde status quo og unngå en amerikansk omveltning innenlands, mer potent enn den som ble manifestert da de amerikanske styrkene trakk seg ut av Afghanistan. Mainstream media gjorde en betydelig innsats i løpet av den syriske borgerkrigen på å gå inn for regimeendring i Syria, selv når terrorgrupper som «Den islamske staten» og Al-Qaida vilkårlig drepte alle de som var uenige i planene deres om å okkupere Levanten, hovedsakelig, men ikke utelukkende, den ikke-sunnimuslimske syrer. Mainstream media vil sannsynligvis være de første til å stå imot enhver amerikansk plan om å støtte gjenopprettingen av den syriske økonomien og ledelsen under sentralregjeringen i Damaskus.