Vil Nouri al-Maliki utløse et sammenstøt mellom sjiamuslimene, og hva er Irans posisjon?

Skrevet av – Elijah J. Magnier,

oversatt av Abu Huda.

Irak var ikke vitne til en skarp splittelse mellom sjiamuslimene på den politiske arenaen eller på gata, men dette skjer etter parlamentsvalget som førte til at sadristene vant parlamentets flertall (73 seter) og valget av speaker og hans to varamedlemmer. Ulikheter forekommer imidlertid ikke bare mellom sjiapartiene som kaller seg “Det koordinerende rammeverk” (CD) og den sadristiske bevegelsen. Det er heller selve CD-en, med dens forskjellige medlemmer, som ikke er homogen. Dette inviterer Iraks fiender til å tenne glørne til en ild med indirekte støtte fra sjiamuslimene. Tidligere statsminister Nuri al-Maliki regnes som gudfaren til CD-en, og har det direkte ansvaret for sjia-sjia-konflikten. En endelig løsning må imidlertid finnes før slutten av denne måneden, datoen for valget av den nye irakiske presidenten.

Den interne sjia-striden om sentrale statlige posisjoner er ikke ny. Da parlamentsvalget desember 2005 ble avviklet, vant sjia-alliansen kalt “United Iraqi Alliance – 555” et flertall på 129 parlamentariske seter. Parlamentets antall representanter dengang var 275 (329 valgte i dag). Følgelig trengtes det bare ni seter. for å oppnå et parlamentarisk flertall (138). Via den sjiamuslimske koalisjonen, de mektige partiene ledet av Høyesterådet og Badr-organisasjonen, og Da’wa-partiet, oppnådde man dette. Etter forhandlinger der storayatollah Sayed Ali Sistani var involvert, ble det besluttet å fjerne statsminister Ibrahim al-Jaafari fordi han fikk myndighet til å velge en statsminister fra sitt Da’wa-parti. Han valgte sin nestkommanderende i partiet, Nouri al-Maliki, hvis navn ble presentert for de okkuperende amerikanske myndighetene og ble godkjent som den neste statsministeren.