Av Elijah J. Magnier: @ejmalrai
Translated by: Abu Hedda
Spenningen øker stille men stadig mellom Israel og Hizbollah på den libanesiske grensen, der hektiske forberedelser finner sted under de våkne øynene til begge parter. Det er et uvanlig beredskapsnivå, men likevel ikke synlig for det blotte øye: Israel øker antallet grensepatruljer samt antallet befal og soldater i de faste stillingene ved grensa og israelske jagerfly og droner krenker oftere det libanesiske luftrommet. For sin del improviserer Hizbollah også med nye stillinger for å dekke eventuelle hull de måtte ha ved fronten, i innlandet og under bakken, og øker beredskapen generelt. De kaller også tilbake sine veltrente og erfarne spesialstyrker al-Ridwan fra Syria for å ta opp defensive stillinger mot Israel. Men er en tredje krig mulig nå mellom Hizbollah og Israel etter Israels fiasko i 2006? Hvorfor øker spenningen akkurat nå?
Tolv år etter krigen som tok slutt i august 2006, lyder krigstrommene stille i det sørlige Libanon. Siden krigen har Hizbollah økt sin militære kapasitet, og har lagret langdistanse strategiske raketter som kan avfyres hurtig (behovsbygget – høyeksplosive sprengladninger, lang rekkevidde og nøyaktighet). Videre har Hizbollah anskaffet anti-skip missiler som kan stenge en hvilken som helst israelsk havn og treffe ethvert skip og oljeplattform i Middelhavet. Det er sterke indikasjoner på at Hizbollah har anti-luft missiler i sitt arsenal, og at militsens soldater er opplært i å bruke disse i luftangrep.
Dessuten har spesialstyrkene nå fått mye erfaring fra alle former for krigføring i Syria, fra åpen ørkenstrid til urban krigføring, bekjempelse av ideologistiske jihadister uten dødsangst (al-Qaida i Syria) – pluss å håndtere bilbomber, guidede væpnede droner, selvmordsangrep … en betydelig oppbygning av militær erfaring enhver hær i verden ville drømme om å anskaffe seg. Hizbollah har jobbet veldig nært med en ordinær hærstyrke (den syriske hæren), en supermakt (de russiske styrkene som ble utplassert i Syria), med irregulære militsgrupper (Irans allierte) og på egenhånd i dusinvis av kamper – i løpet av syv år med krig. Hizbollahs strategiske raketter installeres langs den libanesisk-syriske grensen, inne i fjellkjedene, og under bakken for å unngå israelske bomber og også for å holde stridshandlingene unna libanesiske boligområder.
Hizbollahs generalsekretær Sayyed Hassan Nasrallah har sagt at hvis Israel bestemmer seg for å starte en krig, vil han “importere den neste krigen til Israel” ved å sende bakkestyrker for å angripe bosetninger og byer nær den libanesiske grensen. Han lovet å bombe Tel Aviv, det kjemiske depotet i Haifa, kjernekraftverket i Dimona og forskningscentret i Negev, samt alle militære flyplasser og institusjoner. Sayyed Nasrallah er fast bestemt på å ta av seg hanskene, fjerne alle tabuer og bruke all Hizbollahs militærmakt og kapasitet i enhver fremtidig krig.
Listen ser lang og imponerende ut: Dette er en organisert irregulær gruppe som teller tusenvis av medlemmer i rekkene. Den er faktisk ansett som en av de sterkeste hærene i Midtøsten, og opptredenen i Syria – et territorium 18 ganger større enn Libanon – viste gruppas evne til å forsvare og frigjøre territorier utenfor Libanon. Men er denne merittlista nok til å hindre Israel fra å angripe Hizbollah?
Velinformerte kilder sa: “Med Donald Trump ved makten er det en mulighet. Israel kunne aldri drømme om å ha en lignende mulighet i fremtiden. Trump er klar til å gi Israel alt de trenger for en krig. Han sender amerikanske tropper klare for å dø for Israel, slik den amerikanske general generalen Richard Clark har sagt, og vil ikke spare på noe for å sette en stopper for hva han anser som Irans grep om Libanon.
Målet om “regimeendring” i Syria har mislyktes etter 7 år med krig. I dag er det to land som fortsatt er okkupanter nord for Bilad al-Sham: USA i nordøst og Tyrkia i nord vest. Etter møtet med president Vladimir Putin i Helsingfors ga Donald Trump Syria til Russland som til gjengjeld garanterte beskyttelse av israelske grenser og de okkuperte Golanhøydene. Faktisk, i det sørlige Syria (unntatt det ISIS-kontrollerte området i Quneitra) ble områdene tilbakelevert til den syriske hæren med liten motstand. USA beordret nedleggelsen av det militære operasjonssenteret i Jordan – kjent som MOC og ansvarlig for opplæring og militær hjelp til jihadister og opprørere for å beseire den syriske hæren – slik at regjeringen i Damaskus kunne gjenvinne kontroll over sitt territorium.
Videre har kurderne i Al-Hasaka og Deir-ezzour-provinsene -som er ansvarlige for å beskytte de amerikanske okkupasjonskreftene i Nordøst-Syria – igangsatt, med USAs samtykke, en forsonende dialog med regjeringen i Damaskus. Det er ikke usannsynlig at president Assad vil gi kurderne en plass i det framtidige parlamentet og regjeringen, med en form for desentralisert styre for de nordlige provinsene.
Dette er en indikasjon på at USA ikke er villig til å være veldig lenge i Syria og ser etter en vei ut før eller senere. Sikkerheten til Israel har vært en viktig problemstilling, og USA tror at hvis Iraks statsminister Haidar Abadi gjenvelges, at de amerikanske styrkene der kan bli bedre posisjonert enn i Syria. Tilstedeværelsen av et sterkt Hizbollah undergraver imidlertid Israels sikkerhet. Israels sikkerhet kan ikke garanteres fullt ut med et styrket Hizbollah, som av både USA og Israel anses å representere “Irans væpnede agenter” på den israleske grensen.
Kilder tror at “siden USA ga Syria til Russland, er det ikke usannsynlig at det samme grepet vil bli gjentatt i Libanon, men bare etter en ødeleggende kamp mellom Hizbollah og Israel”. Russland ville bli garantisten for israelsk sikkerhet langs den nordlige grensen, i Libanon som i Syria.
“Russland vil at krigen skal ende i Syria og er klar til å frigjøre Idlib med eller uten Tyrkias samtykke. Med tilbakelevering av Idlib til statens kontroll i Damaskus, vil Tyrkia godta en forsoning mellom de militante (ikke-jihadistene) og den syriske hæren. Dessuten, slik som Russland beskyttet de okkuperte Golanhøydene, kan de også beskytte grensene mellom kurderne og Tyrkia. For å sikre at dette brennpunktet i Midtøsten forblir konfliktfritt, kan Libanon derfor forvente å følge samme vei som Golanhøydene, og etterhvert iaktta det russiske militærpolitiet på sine grenser “, sa kildene.
“I dag er Fuad al-Sinura (Den pro-saudiske tidlige statsministeren i Libanon) ikke ved makten, som i 2006, og derfor kan Saudi-Arabia ikke lenger stoppe Israel fra å ødelegge Libanon for å gi landet en lærepenge (etter deres mening) for at de har omfavnet Hizbollah. Israel vil få økonomisk og diplomatisk støtte for å starte en slik krig. Det er imidlertid ingen tvil om at Russland ikke er en del av planleggingen og ikke er enige med Israel og USA i deres motstand overfor Hizbollah. Israel kan finne ethvert påskudd for å starte et angrep og deretter utløse en Hizbollah-respons, for å starte en enda bredere anlagt destruktiv krig støttet av landene i Midtøsten. Men Russland, som ivrer for at konfliktene i området skal opphøre, ville gripe inn for å stoppe krigen og etterhvert være tilstede sør for Litani-elven, noe Israel lenge har ønsket. ”
Den iranske generalen Qassem Soleimani sa at «74 medlemmer av det libanesiske parlamentet støtter i dag «motstandsaksen» etter det siste parlamentsvalget». Denne kommentaren forventes ikke å bli svelget lett av Israel og Saudi-Arabia, som anser at hele Libanon er under Hizbollahs kontroll.
Spørsmålet er fortsatt: Med den manglende beredskapen til den israelske hjemmefronten, og i lys av Hizbollahs imponerende beredskap og bevegelsens evne til å nå et hvilket som helst mål i Israel, vil statsminister Benyamin Netanyahu akseptere dette eventyret uten noen nåtids-garantier for undertrykkelse av og seier mot Hizbollah, samt en framtvunget tilbaketrekkelse av deres styrker fra grensene, og risikere en gjentakelse av det som skjedde for 12 år siden?
If you read this reporting and you like it, please don’t feel embarrassed to contribute and help fund it for as little as 1 Euro. Your contribution, however small, will help ensure its continuity. Thank you.
You must be logged in to post a comment.