Russland bryter med USAs “Caesar-lov” og Syria avviser fragmentering av landet

Skrevet av Elijah J. Magnier: @ejmalrai
Oversatt av Abu Huda
Russland viser sin vilje til å konsolidere sin rolle som supermakt, klar til å utfordre USA så mye som denne utfordringen innebærer. Moskva var ikke lenger klar til å gå tilbake til den dype sløvheten som skjedde etter Perestroika og varte i to lange tiår (fra 1991 og frem til 2011). Beslutningen om å våkne og komme tilbake til verdensscenen begynte i Syria. Det var i 2015 da russerne sendte sine militære styrker for å beskytte sine interesser og allierte og bekjempe terrorisme i Levanten. I dag sender den sine «diplomatiske tungvektere» til Damaskus representert ved president Vladimir Putins utsending, visestatsminister Yuri Borisov og utenriksminister Sergey Lavrov, i spissen for en økonomisk-militær delegasjon for å forberede førti avtaler på alle viktige domener til undertegnelse, og bryte USA og EUs sanksjoner mot Syria. Dette trinnet har en særegen betydning fordi det kommer etter den amerikanske administrasjonens beslutning om å innføre de strengeste sanksjonene mot Damaskus, “Cæsar-loven”, og sender en klar melding til USA om at Russlands innflytelsesområde og landets allierte i Midtøsten ikke vil bli forlatt. Dette er intet mindre enn en direkte russisk konfrontasjon med Washington.
I Levanten er både amerikanske og russiske styrker til stede i et lite område, men med forskjellige mål, interesser og motiv. Russland søker enhet i Syria fordi det er deres innflytelsesregion og derfor må legge til rette for langsiktig stabilitet som et eksempel for andre nasjoner. Det er ikke et lett mål å oppnå når vi har USA som opererer i Syria, og forstyrrer strømmen av mat, olje og gass i et område som anses å være ressursreservoaret i hele landet. USAs president Donald Trump prøvde å trekke seg fra Syria mer enn en gang, men israelske interesser og insistering på at han skulle forbli forhindret uttrekning av de amerikanske styrkene, for å beskytte Israels nasjonale sikkerhet. Israels uoppnåelige ønske er å konfrontere Iran, Hizbollah og president Bashar al-Assad og se alle disse fiendene til Israel forlate Syria, ellers blir de holdt inne.
Videre fortsetter USA å oppmuntre de syriske kurderne til å dele Syria inn i en egen statsdannelse nordøst i landet. Kurderne endrer studieprogrammene i provinsene Al-Hasakah og Deir-es Zor, der de kurdiske styrkene opererer under ledelse av USA. Kurderne har tatt kontroll over mer enn 100 skoler og tvunget studenter til å studere det kurdiske språket og nylig modifiserte bøker som ikke er i samsvar med den generelle syriske læreplanen. I tillegg til det har USA brakt regionale allierte til å trene noen av de arabiske stammene som er tilstede i de kurdiske regionene, spesielt siden det er en kraftig dissonans mellom de arabiske stammene og kurderne i det nordøstlige Syria. Ved hjelp av saudiske og emiratiske offiserer prøver amerikanerne å skape en slags syrisk “oppvåkning” – selvfølgelig lojal mot seg selv.
Denne planen, som var vellykket i Irak, beskytter imidlertid bare de amerikanske styrkene så lenge disse styrkene faktisk forblir i landet, og forutsatt at de “oppvåknende” stammene får lønn kontinuerlig. Imidlertid vil disse stammene raskt komme tilbake til statens varetekt når okkupasjonsmakten evakuerer.

Det er nødvendig for Russland å sikre stabilitet i Syria, der de har til hensikt å oppholde seg i flere tiår, investere i prosjekter og infrastruktur, innføre sikkerhet og stabilitet, og motarbeide anvendelsen og effekten av de amerikanske sanksjonene, uansett hvor mye disse sanksjonene strammes inn.
Russland har oppnådd militær integrasjon og harmoni med operasjonen med den syriske hæren og de allierte i Syria. I dag søker Moskva å starte økonomisk integrasjon, selv om det fortsatt er forskjeller mellom Russland og landets allierte, inkludert Syria. Men dette er organiserte og aksepterte forskjeller, og alle parter som opererer på den syriske arenaen lever med disse.
Det er liten tvil om at Russland har null fiendtlighet overfor Israel. Å ramme “Cæsar-loven” oppleves imidlertid uten tvil som et alvorlig slag i Israel, som hadde håpet på at Damaskus-regjeringen skulle falle og den faktiske delingen av Syria skulle skje. Israel hadde også håpet å se Syria, selv om de vant krigen, i knestående på grunn av amerikanske økonomiske sanksjoner, det siste forsøket på å ramme Syria. Derfor representerer Russlands sterke delegasjon sendt til Syria et kraftig økonomisk budskap som definitivt vil ødelegge Israels drømmer i Levanten. På slutten av dagen er det israelsk-russiske forholdet en detalj: langt viktigere er den russiske militære og økonomiske basen i Syria og i Middelhavet.