Et Irak som ligner Libanon; vil landet lene seg mot USA eller Iran?

Skrevet av Elijah J. Magnier

Oversatt av Abu Huda:

Irak er ikke langt fra å bli en kopi av Libanon, med sine pågående politiske og økonomiske konflikter. Imidlertid kan den irakiske økonomiens ubønnhørlige alvorlige forverring tvinge Bagdads regjering til å ta vanskelige valg som i seg selv innebærer alvorlige konsekvenser for landet, uansett hvilken retning det går i.

Denne skjøre politisk-økonomiske situasjonen indikerer at det ikke kan forventes stabilitet i Midtøsten på kort sikt. Vest-Asia forventes å forbli en arena for konflikt og kamper mellom USA og Iran og deres respektive allierte. Derfor kan ikke Irak lenger holde pinnen fra midten og velge et nøytralt standpunkt. Landet må bestemme de minst ødeleggende retningslinjene, ellers vil det være en umulig situasjon: to fiender som kjemper på ett territorium. Hvilken vei vil Irak lene seg mot, Amerika eller Iran? Hva er mulighetene?

Irak går mot økonomisk oppløsning gjennom regjeringens trend mot å belaste budsjettet og statskassen med intern og ekstern gjeld. Ifølge en tjenestemann ved Finansdepartementet i Bagdad har Iraks utenlandsgjeld nådd rundt 72 milliarder dollar, og den interne gjelden har nådd nesten 35 milliarder dollar.

Det internasjonale pengefondet (IMF), som skjønte alvoret i Iraks økonomiske situasjon, foreslo å stoppe ansettelser i offentlig sektor, samt militæret og sikkerhetsstyrkene. Selv om det mangler en nøyaktig statistikk, anslås antall statsansatte og pensjonister til mellom fem og syv millioner. IMF foreslo også privatisering av statlige selskaper og suspendering av tilskudd til viktige varer importert av staten, for å avlaste Iraks budsjettbyrde.

I følge finansdepartementets tjenestemenn har det irakiske budsjettunderskuddet nådd omtrent 58 prosent, mens budsjettloven tilsier at gjelden ikke må overstige 3 prosent maksimalt. Dette overskuddet er forårsaket av at Irak både låner penger og importerer det meste av sine varer. Og en plan for å støtte lokal produksjon og eksport uten å stole på olje som den viktigste inntektskilden er viktig, men fraværende.

2017-budsjettet for bruk utgjorde 72 milliarder dollar, og 2018-budsjettet nådde 70 milliarder. Derimot har 2021-kontoen passert 168 millioner dollar, som overstiger det samlede budsjettet på to år. Irak har ikke mulighet til å dekke sitt årlige budsjett for 2021. Derfor kan ikke Irak møte sine mange innenlandske utfordringer, spesielt kravene om forfalt lønn og fullføring av viktige uferdige prosjekter. Bagdad har frosset alle prosjekter som ikke nådde 60 prosent av målet.

Derfor er det boligbygg og nye sykehus under utbygging som har ventet i syv år på grunn av manglende økonomisk kapasitet. Mange unge som har universitetsgrader krever gjennom gjentatte demonstrasjoner, jobbmuligheter for seg selv og slutt på korrupsjonen som har dominert landet i over et tiår. Infrastrukturen (sykehus, veier og strøm) forverres kraftig og må oppgraderes. Det irakiske finansdepartementet har bedt om nødhjelp fra IMFs hurtige finansieringsinstrument (RFI) for en lånepakke på 6 milliarder dollar og kan be om ytterligere 4 milliarder dollar i lavkostlån gjennom et annet program. Baghdads regjering finner det umulig å overleve uten utenlandske lån, og baserer seg det internasjonale samfunnets nåde, som har makten til å støtte og tilfredsstille Iraks økonomiske forespørsler.